Misstrivsel på sykehjem

[Gjest (Anonymous)]

Min bestemor har nettopp flyttet inn på (siste endeplass),sykehjem.

Dette var noe som måtte skje uten hennes vilje,fordi hun ikke klarte å ta vare på seg selv lenger.

Tror det ble et sjokk,og hunhar ringt og grått i tlf.til pårørende,fordi de hadde vært ufine mot henne.

Har snakket med leder på sykehjemet og spurt hva som egentlig foregikk.

Snakket først med en pleier,og hun var meget ufin mot oss.

Mente de ikke hadde tid o.s.v til å ta seg av b.l annet deprisjonen hun lider av.

Jeg må si jeg nå forstår at mange gjør det de kan for å unngå at sine gamle ender opp på slike plasser.

har inntrykk av at de blir behandlet som en ting.

Hvorfor er de ikke flinke nok på slike steder,til å se at dette er snakk om mennesker på lik linje med oss?

Er det bare jeg som har dårlig erfaring med sykehjem?

Er det vanskelig for de eldre å trives sike steder,og bør en gjøre alt for at de skal slippe å komme dit?

[Gjest pleieassistent]

Jeg tror dette er veldig forskjellig fra sted til sted. Jeg selv er veldig opptatt av at beboerne jeg er i kontakt med skal ha det så godt som mulig. Dessverre strekker ikke tiden alltid til, men hos oss gjør vi så godt vi kan, og prøver å tilfredstille alle ønsker... (innen rimelighetens grenser selvsagt...)

Har dere informert personale om ting hun liker spess godt å gjøre? Kan jo hende at de har mulighet til å aktivisere henne litt, alt etter hvor travelt det er, og hvor mange beboere, og personale det er...

[Gjest Knut Laake, Overlege - spesialist i indr]

Det er dessverre mange som opplever den første tiden på sykehjem som svært vanskelig. Spesielt er understimulering og triste tanker / depresjon et stort problem. Det er et legeansvar å stille en depresjonsdiagnose og eventuelt starte behandling, og det må sykehjemslegen gjøre. Når det gjelder ansattes oppførsel overfor dere, så bør det primært tas opp med den pleieren det gjelder, eventuelt vedkommendes overordnede. Vi forventer av helsepersonell at de har en profesjonell og hyggelig atferd! Jeg synes i alle fall at dere bør avvente å drøfte skifte av sykehjem. Lykke til!

[Gjest Windsong, enda en pleieassistent]

Jeg tror dette er veldig forskjellig fra sted til sted. Jeg selv er veldig opptatt av at beboerne jeg er i kontakt med skal ha det så godt som mulig. Dessverre strekker ikke tiden alltid til, men hos oss gjør vi så godt vi kan, og prøver å tilfredstille alle ønsker... (innen rimelighetens grenser selvsagt...)

Har dere informert personale om ting hun liker spess godt å gjøre? Kan jo hende at de har mulighet til å aktivisere henne litt, alt etter hvor travelt det er, og hvor mange beboere, og personale det er...

Det er leit når slikt forekommer! Forskjellene er store fra sted til sted. Der jeg jobber gjør vi hva vi kan for at beboerne/pårørende skal føle seg mest mulig trygge, og trives. Dessverre er underbemanning et stort problem hos oss også, men det er ingen unskyldning for å opptre ufint! Om du ikke føler du når fram, kan du kanskje skrive et brev til institusjonslederen, hvor du påpeker hva du er misfornøyd med og f.esk. oppfordrer til at dette blir tatt opp direkte med rette vedkommende.

[Gjest (Anonymous)]

Det er leit når slikt forekommer! Forskjellene er store fra sted til sted. Der jeg jobber gjør vi hva vi kan for at beboerne/pårørende skal føle seg mest mulig trygge, og trives. Dessverre er underbemanning et stort problem hos oss også, men det er ingen unskyldning for å opptre ufint! Om du ikke føler du når fram, kan du kanskje skrive et brev til institusjonslederen, hvor du påpeker hva du er misfornøyd med og f.esk. oppfordrer til at dette blir tatt opp direkte med rette vedkommende.

Det er nettopp det med underbemmaning som ble brukt mot oss.

i tillegg kom de med usakelige påstander om at der vi jobbet der var vi "en på en" ,og det visste hun.

De hadde mange tunge pleiepasienter,og det måtte vi huske på.

Hun er hovedsakelig innlagt der,p.g.a deprisjon og angst,og dette var ingen god start.