Tror du det bare er deg?

[DoleMari]

Jeg synes du skal tenke på vårt yrkesvalg. Hvis en hater barnegråt, er det lite sannsynlig at en velger å bli førskolelærer. Om en ikke liker berusende folk, blir en ikke bartender, og det er usannsynlig at en bilmekaniker er redd for å bli skitten på hendene.

Vi som har valgt å bli behandlere i psykiatrien tåler både følelser og følelsesutbrudd :-)

Ok:) Takk!

[Trine]

Jeg har et spørsmål til deg som behandler: Jeg føler ofte at jeg "sliter ut" min behandler med mine følelser. Jeg forteller henne det også- at jeg er redd hun skal bli lei av meg og tenke: Huff, nå kommer hun igjen. Og det gjør at jeg av og til ikke føler meg bra når jeg er der, fordi jeg tenker så mye på hennes følelser. Hvordan overkomme dette da?

 

Godt spørsmål. Kjenner den følelsen av å "slite ut" behandleren. Jeg ender med å holde tilbake endel ting noe som jo egentlig bare er dumt.

 

Jeg synes du skal tenke på vårt yrkesvalg. Hvis en hater barnegråt, er det lite sannsynlig at en velger å bli førskolelærer. Om en ikke liker berusende folk, blir en ikke bartender, og det er usannsynlig at en bilmekaniker er redd for å bli skitten på hendene.

Vi som har valgt å bli behandlere i psykiatrien tåler både følelser og følelsesutbrudd :-)

 

Jeg har prøvd å tenke på yrkesvalget, men det hjelper ikke. Uansett hvilken jobb man har så er det vel ingen som er 100% fornøyd. Jeg f.eks liker yrket mitt. Jeg liker å legge opp strøm, koble ting og skru på ting, men jeg kan jo ikke si jeg liker yrket mitt når jeg står og må fikse noe på et kloakkrenseanlegg og holder på å spy fordi det stinker. Alle har vel et sånt "renseanlegg" som de ikke liker og som de er glade når de er ferdige med. Jeg tenker at jeg er et sånt "renseanlegg" bare at jeg ikke lukter vondt da så klart.

[DoleMari]

Godt spørsmål. Kjenner den følelsen av å "slite ut" behandleren. Jeg ender med å holde tilbake endel ting noe som jo egentlig bare er dumt.

 

 

Jeg har prøvd å tenke på yrkesvalget, men det hjelper ikke. Uansett hvilken jobb man har så er det vel ingen som er 100% fornøyd. Jeg f.eks liker yrket mitt. Jeg liker å legge opp strøm, koble ting og skru på ting, men jeg kan jo ikke si jeg liker yrket mitt når jeg står og må fikse noe på et kloakkrenseanlegg og holder på å spy fordi det stinker. Alle har vel et sånt "renseanlegg" som de ikke liker og som de er glade når de er ferdige med. Jeg tenker at jeg er et sånt "renseanlegg" bare at jeg ikke lukter vondt da så klart.

Hehe:) Beklager at jeg ler, men synes det var en bra billedlig beskrivelse!

[Trine]

Hehe:) Beklager at jeg ler, men synes det var en bra billedlig beskrivelse!

 

Om jeg fikk deg til å le så er vel det bare fint

[Lillie83]

Godt spørsmål. Kjenner den følelsen av å "slite ut" behandleren. Jeg ender med å holde tilbake endel ting noe som jo egentlig bare er dumt.

 

 

Jeg har prøvd å tenke på yrkesvalget, men det hjelper ikke. Uansett hvilken jobb man har så er det vel ingen som er 100% fornøyd. Jeg f.eks liker yrket mitt. Jeg liker å legge opp strøm, koble ting og skru på ting, men jeg kan jo ikke si jeg liker yrket mitt når jeg står og må fikse noe på et kloakkrenseanlegg og holder på å spy fordi det stinker. Alle har vel et sånt "renseanlegg" som de ikke liker og som de er glade når de er ferdige med. Jeg tenker at jeg er et sånt "renseanlegg" bare at jeg ikke lukter vondt da så klart.

Selv psykriatere og psykologer kan sikkert også bli lei av sitt yrke til tider, men jeg tror ikke det går på at de blir lei av deg som pasient. Men at yrket til tider kan være tøft, tviler jeg ikke på. Når det er sagt, så er trosalt det å velge en slikt yrke, en ganske lang prosess i forhold til å bli mye annet. Og man har "god tid" til å falle av lasset om man finner ut at dette ikke er noe for dem. Så jeg tror nok at de som er i dette yrket, virkelig ønsker å være i det yrket. Enten om de alltid har hatt et ønske om det, eller har fått "smaken på det" gjennom andre lignende yrker. Så jeg tror vi kan slappe av.

[DoleMari]

Selv psykriatere og psykologer kan sikkert også bli lei av sitt yrke til tider, men jeg tror ikke det går på at de blir lei av deg som pasient. Men at yrket til tider kan være tøft, tviler jeg ikke på. Når det er sagt, så er trosalt det å velge en slikt yrke, en ganske lang prosess i forhold til å bli mye annet. Og man har "god tid" til å falle av lasset om man finner ut at dette ikke er noe for dem. Så jeg tror nok at de som er i dette yrket, virkelig ønsker å være i det yrket. Enten om de alltid har hatt et ønske om det, eller har fått "smaken på det" gjennom andre lignende yrker. Så jeg tror vi kan slappe av.

Enig. Vi får bare stole på det NHD skrev. Det sikkert tilfredsttillende å hjelpe andre mennesker også. Jeg ser at min psykolog blir fornøyd når jeg virkelig har jobbet med det jeg sliter med og får til en endring:) Aller mest meg selv sikkert, men synes også det er fint å gi henne tilbakemelding som en takk på en måte.

[Trine]

Selv psykriatere og psykologer kan sikkert også bli lei av sitt yrke til tider, men jeg tror ikke det går på at de blir lei av deg som pasient. Men at yrket til tider kan være tøft, tviler jeg ikke på. Når det er sagt, så er trosalt det å velge en slikt yrke, en ganske lang prosess i forhold til å bli mye annet. Og man har "god tid" til å falle av lasset om man finner ut at dette ikke er noe for dem. Så jeg tror nok at de som er i dette yrket, virkelig ønsker å være i det yrket. Enten om de alltid har hatt et ønske om det, eller har fått "smaken på det" gjennom andre lignende yrker. Så jeg tror vi kan slappe av.

 

Ok, kanskje de ikke har renseanlegg i sin jobb og det er vel ingen grunn til å tro at jeg er hverken mer eller mindre slitsom enn de andre pasientene hun har. Kanskje jeg burde snakke med henne om det. Men slappe av, har aldri slappet av jeg, så det vet jeg ikke hvordan man gjør :S

[Lillie83]

Ok, kanskje de ikke har renseanlegg i sin jobb og det er vel ingen grunn til å tro at jeg er hverken mer eller mindre slitsom enn de andre pasientene hun har. Kanskje jeg burde snakke med henne om det. Men slappe av, har aldri slappet av jeg, så det vet jeg ikke hvordan man gjør :S

Nei, ikke så god på det selv. Men kanskje slappe av mer i forhold til akkurat det. Mtp svarene her. Og hvis du tør ta dette opp med henne, så er jo det veldig bra. Det er ofte vi går rundt å tror helt feil, fordi man har sin egen teori i hodet som ikke stemmer med fakta. Da er det viktig å våge å spørre. 

[Trine]

Nei, ikke så god på det selv. Men kanskje slappe av mer i forhold til akkurat det. Mtp svarene her. Og hvis du tør ta dette opp med henne, så er jo det veldig bra. Det er ofte vi går rundt å tror helt feil, fordi man har sin egen teori i hodet som ikke stemmer med fakta. Da er det viktig å våge å spørre. 

 

Ja, det er sant. Jeg har ofte to teorier i hodet, den som mest sannsynlig er riktig og den som jeg henger meg opp i, den som forteller meg at alt går til helvete og ingen bryr seg. Denne lille djevelen som jeg er trygg på, som jeg stoler på, selv om alle sier jeg ikke burde det. Den får meg til å tenke at det mest sannsynelige bare er ønsketenking og at om jeg stoler på det så kommer jeg til å bli såret på en eller annen måte. Så jeg heier på djevelen for da får jeg forberedt meg på alt det sårende som vil bli sagt eller gjort av andre rundt meg. Og de gangene jeg klarer å kjempe imot og stole på fornuften så skjer det noe og da ler djevelen og sier "told you so" så da tenker jeg at den beste måten å leve på er å høre på han, han har jo så ofte rett. Og når jeg glemmer meg og ikke hører på han så peprer han meg med spørsmål senere. Hvorfor gjorde du sånn og sa det, var det noe lurt da, nå har du driti deg ut.

[missmas]

Er tydeligvis bare jeg som har det sånn ja

[Trine]

Er tydeligvis bare jeg som har det sånn ja

 

Hvordan da?

[missmas]

Hvordan da?

Blir jo bannet fra andre bp grupper fordi ingen forstår

[Trine]

Blir jo bannet fra andre bp grupper fordi ingen forstår

 

Hmm...kjedelig. Men kanskje det er de som er litt dumme som ikke forstår og ikke du som sliter med noe helt spesielt? Hva er det de ikke forstår?

[missmas]

Hmm...kjedelig. Men kanskje det er de som er litt dumme som ikke forstår og ikke du som sliter med noe helt spesielt? Hva er det de ikke forstår?

Hvordan det sliter på hjernen å gjennom gå en skikkelig manisk psykose

[Trine]

Hvordan det sliter på hjernen å gjennom gå en skikkelig manisk psykose

 

Kan det være så vanskelig å forstå da? Jeg har aldri hatt en manisk psykose, men jeg forstår at det sliter på hjernen. Trenger jo ikke så mye som en psykose engang før det sliter på hjernen.

[missmas]

Kan det være så vanskelig å forstå da? Jeg har aldri hatt en manisk psykose, men jeg forstår at det sliter på hjernen. Trenger jo ikke så mye som en psykose engang før det sliter på hjernen.

Jepp de sa jeg fikk se å bare komme over det

[Trine]

Jepp de sa jeg fikk se å bare komme over det

 

Høres ut som lite trivelige mennesker fullstendig blottet for empati.

[missmas]

Høres ut som lite trivelige mennesker fullstendig blottet for empati.

Det har du nok rett i

[Caylee]

Syns også det er litt vanskelig fordi jeg bruker så ufattelig lang tid på å egentlig forstå hva som ble sagt og finne ut hva jeg burde svart, at når jeg endelig kommer på det så er det for sent. Men jeg trenger å øve på å bli tydelig. Jeg skal prøve å huske det i de neste samtalene. Det hender jeg skriver ned ting og tar med for når jeg kommer dit så blir jeg ofte helt blank og klarer ikke få ut noe fornuftig så da er det lurt å ha litt stikkord så jeg husker hva jeg ønsket å ta opp.

Bruker psykologen din veldig detaliert språk? Kanskje du burde spørre om hun kan prøve forklare deg ting litt enklere?

[Caylee]

Jeg har en evne til å få alle forsøk på støtte til å bli noe negativt. Også blir det krig i hodet mitt for jeg vet ikke hva jeg skal tro. En del av meg mener jo at hun sa dette for å støtte, men hva om hun mener at jeg ikke burde bruke opp tiden hennes fordi det er mange som har det som meg som ikke trenger hjelp og at jeg tar opp en plass som noen andre burde hatt.

Vet ikke om jeg tør å drøfte det, hva om hun blir lei seg fordi jeg har misforstått noe? Jeg vil jo ikke at hun skal tro hun gjør en dårlig jobb. Jeg er jo glad for at hun gidder å prate med meg.

Du fortjener like mye hjelp som alle andre. Jeg tror hun er glad at du går i terapi, så du kan få det bedre. Psykologer er egentlig akuratt som alle andre på privaten, jeg tror ikke hun prøver si negative ting til deg. De fleste ting folk misforstår, er akuratt en .. misforståelse Det er vanskelig tenke sånn, men når du starter å tenke hun nok liker jobben og mennesker kan det bli litt enklere