Fornekte - gi f eller kaste seg ut på gyngende grunn

[Gjest]

Kan kanskje ikke skade?

Nyttårsfeiring inviterer til tankespinn og jeg blir helt stinn. Vil og vil ikke , har ikke lyst til fortsette som før. Det er ikke noe liv. Vil kjempe , har ukjente lyst til å gi avkall på slt jegvil og står for. Men vet jo at jegkan svikte både meg selv og andre når jeg blir for skremt eller føler meg for elendig. Vet jeg er irasjonelt opptatt av andres tanker om meg:(

Får i blant så sabla lyst til å tenke at jeg har selvkontroll og ressurser nok til å overvinne angst og beven. Får lyst til å prøve noe jeg ikke har gjort før i arbeidsliv , jobbe ut fra nye innfallsvinkler og perspektiver . Har jo en angst for ikke å strekke til , for å føle meg teit og for å ikke være bra nok, samtidig har jeg en indre tro fordi jeg i blant har fått til ting ganske ok. Er så utrolig lei min egen psykelighet og hvordan den hjemsøker meg og ødelegger livet mitt. Men er så redd for nederlag for synes jeg har hatt nok av dem den siste tid. Men synes det er fælt å være isolert , og min hverdag er trygg og rutinemessig. Dårlig samvittighet for ikke å vise barna mine at jeg også kan være yrkeskvinne og st jeg vil noe og har verdier jeg ønsker å forvalte menneskelig og faglig. Blir uvel av Navs lønnsslipp , de har vel og merke stoppet sykepenger nå. Lege sa det var Pga 8 uker og vedk skriver erklæring . Er bare redd helsevesenet er for snille med meg , selv om det er godt å kjenne seg beskyttet når ulvene i nav tenker jeg lyver på meg sykelighet . Psykolog sier jeg kan vente litt medføre jobb nå.. Blir litt usikker selv. Kanskje trenger jeg fler impulser utenifra,?

mer krav, mer meningsfull aktivitet. ?

Jeg er tre barn s mamma og burde ikke ha trøbbel med å få dagene til å rusle og gå. Huset på hue og lekser skal følges opp. Matlaging -etc har jo ikke skjøttet dette tilfredsstillende i det siste:(

Har inderlig ønske om å ivareta fam på beste vis burde ikke det være problem å gjøre nyttige ting, men så uinspirert og trist av å bare gå innenfor husets fire vegger. Men tror jeger ambivalent.. Ser jeg for meg jobb blir jeg også redd.

Kanskje jeg burde hatt noen doser medisin men dessverre litt lite tro på at den skal rette opp skavanker mine .. Må vel lære å leve m dem på godt og vondt.. Snakker med en psykolog jeg har fått relativt ok tillit til. Håper livet snart blir lettere å leve- kjenner en indre kriblingen - på følelsen av at ting går fremover. Klart å trene noendager på rad...

Endret 2. januar 2015 av En namnlaus

[Caylee]

Jeg har ikke så god peiling. Men et råd angående det å ville forandre noe er at du ikke hopper ut i noe for fort, og gjør det gradvis. Hvis du for eksempel startet med full jobb rett på, er det enkelt gå på en smell spesielt når man sliter med angst. Da er det bedre å starte en gang i uka. Og sjekke ut om det faktisk fungerer. Det finnes jo andre muligheter enn jobb. Dra på ting som skjer på dagen. Tror det er brosyrer på sånt på dps. Bra man vil forandre noe, men vet selv av erfaring at gjør man alt formye på en gang, presser seg selv alt for hardt varer det ikke lenge.

 

Å våkne tidligere enn vanlig så man får noe ut av dagen er smart. Da føler man seg ofte bedre også.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har ikke alltid svart deg i det siste, og jeg har forklart deg hvorfor.

Nå virker det som om du kanskje har fått en ny tanke, og jeg gjør et nytt forsøk.

 

Jeg gikk inn på profilen din, og det var som jeg husket: Dette begynte i god tid før sommeren 2014.

Jeg husker dine innlegg fra siste sommerferie, og jeg husker et innlegg for kort tid siden der du må forlate familien din for å legge deg kl 20.

 

Jeg sier det ikke for å skryte, men for å understreke alvoret: Hadde du vært min pasient og fulgt mine råd, hadde du vært frisk og arbeidsfør senest til skolestart i august. Sannsynligvis flere uker tidligere.

 

Derfor anbefaler jeg deg nok en gang til å kaste deg ut i det på gyngende grunn og følge alle anbefalinger som legen/psykologen din gir deg enten det gjelder å akseptere diagnoser/problemstillinger/medisiner/andre tiltak.

 

Jeg minner også om dette dystre faktum: Jo flere dager i livet en person har vært deprimert, jo større risiko er det for nye depresjoner. Derfor gjelder det ikke bare å bli bra, men det gjelder å skynde seg å bli bra.

 

Prøv! For din egen og barnas skyld :-)

[FGT]

Ja ,ikke tenkt på hva andre kan tro og mene, da kommer en ingen vei, ta kontroll, å følg opplegget du får, og se om det hjelper deg. 

[Gjest]

Håper du følger nhd's råd

Jeg fikk det også bedre da jeg snudde om og fulgte rådene jeg fikk. Jeg sto på stedet hvil i flere år fordi jeg var "vrang" - og jeg ønsker (fortsatt) ikke det samme for deg. Ikke kast bort de verdifulle årene med barna slik jeg gjorde