Språkproblemer eller ekteskapsproblemer?

[AnonymBruker]

Jeg er i et internasjonalt ekteskap. Mannen min er norsk. Vi er gift i 4 år. I det siste dukket det opp et språkproblem. Mannen min vil at jeg og sønnen min, som er fra forrige ekteskapet, snakket bare norsk når han er hjemme. Det er sånn at mannen og sønnen kommer hjem, den ene fra jobb, den andre fra skolen, nesten samtidig, og jeg ser sønnen min nesten alltid når mannen er hjemme. Det er så ille for ham at han vil skille seg. Jeg har prøvd å snakke mye norsk med sønnen min, det ser kunstlig ut, latterlig. Jeg kan ikke formidle halvparten av det som jeg vil si til ham, nyanser og følelser delvis forsvinner.

Hva er det her? Språkproblemer eller ekteskapsproblemer?

Anonymous poster hash: 4d56d...e90

[frosken]

Dette oppfatter jeg som et ekteskapsproblem, særlig om din mann ikke forstår ditt språk. Hvis dere skal fungere som en familie, så trenger dere et felles språk i hverdagslivet.

[AnonymBruker]

Språket er jo norsk. Spørsmålet er om graden av give-and-take. Jeg har jo prøvd å snakke bare norsk til sønnem min. Det går ikke an. Morsmålet kommer ut av meg helt automatisk. Og det er litt rart å passe hele tida om mannen er nært nok for at vi kunne velge språk. Jeg vil ikke leve i en sånn hverdag heller. Derfor kan jeg ikke love mannen min noe urealistisk med alle mine beste intensjoner til stede. Jeg håpet på aksept og forståelse. Uansett kan han alltid vite det han lurer på. Vi driver ikke med intriger og hemmeligheter. Men jeg er enig at det er et ekteskapsproblem, noe som er mer enn bare språk.

Anonymous poster hash: 4d56d...e90

[frosken]

Kan din mann snakke ditt morsmål?

 

Det er stor forskjell på det å i all hovedsak snakke norsk i hjemmet og det å mesteparten av tiden bruke ditt morsmål når du snakker med barnet.

 

Hvordan begrunner din mann sitt ønske?

[AnonymBruker]

Mannen min studerte litt, kan enkelte ord, men det er ingenting for å kommunisere. Han sier at han vil føle seg som familiemedlem slik at han alltid vet hva foregår i huset. Jeg forstår ham og hadde gjort mitt beste inntil han begynte å krave enda mer, enda strengere. Jeg selv er lingvist, utdannet i mitt morsmål og vil at sønnen min hører på en bedre variant av morsmålet enn det som han kan finne på youtube. Han i tillegg kan norsk litt verre enn jeg og jeg føler meg noen ganger som om jeg sitter mellom barken og veden.

Anonymous poster hash: 4d56d...e90

[frosken]

 

Mannen min studerte litt, kan enkelte ord, men det er ingenting for å kommunisere. Han sier at han vil føle seg som familiemedlem slik at han alltid vet hva foregår i huset. Jeg forstår ham og hadde gjort mitt beste inntil han begynte å krave enda mer, enda strengere. Jeg selv er lingvist, utdannet i mitt morsmål og vil at sønnen min hører på en bedre variant av morsmålet enn det som han kan finne på youtube. Han i tillegg kan norsk litt verre enn jeg og jeg føler meg noen ganger som om jeg sitter mellom barken og veden.

Anonymous poster hash: 4d56d...e90

 

Hvis din sønn skal vokse opp i Norge, så trenger han å bli god i norsk også. Det at han er dårligere i norsk enn deg er vel egentlig litt urovekkende dersom han skal vokse opp i Norge?

 

Jeg oppfatter din manns ønske som et ønske om et familieliv, et fellesskap. Det å ikke forstå hva som snakkes om i samme rom, bidrar ikke til det. Ditt ønske om at din sønn også skal kunne ditt morsmål er forståelig, men kan ikke det løses ved at dere innimellom gjør aktiviteter bare dere to?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er bra at gutten får lære morsmålet sitt.
men for at du skal bli flink i norsk, er det alfa omega at du praktiserer det også hjemme, slik at du etterhvert også tenker på norsk. 
Da vil det bli lettere for deg å snakke og forstå alt som blir sagt på norsk. 
Et tips er at hver gang du hører et nytt ord - spør hva det betyr (regner med du kan engelsk så det evnt kan oversettes til det?)

les aviser, bøker osv på norsk, finner du ord du ikke kan, søk de opp i ordbok eller google translate ( www.google.com/translate )

det kan være at mannen din føler seg utenfor når du og sønnen snakker sammen på ditt språk. 

Det er greit at dere snakker samme språk når dere er sammen, så kan dere snakke ditt språk når han skal legge seg for eksempel?
Kanskje har du en bok på ditt språk du kan lese som godnatthistorie? (om han er så liten)... 

 

 

Anonymous poster hash: 46c36...bb9

[Lillemus]

Hvis du og din sønn har tenkt å bli boende her i landet så MÅ dere lære dere norsk skikkelig om dere skal bli ordentlig integrert. Og et meget godt utgangspunkt er jo at du har en mann som er norsk og snakker norsk i hjemmet.

 

Jeg skjønner at du synes det er viktig at sønnen din også lærer ditt morsmål, men er det ikke minst like viktig at han lærer seg språket i det landet han skal bo, gå på skole og få seg jobb i? Snakker du dårlig norsk stiller du ganske dårlig på det norske arbeidsmarkedet.

[Loft]

Jeg er litt uenig med andre her tror jeg. Jeg synes i grunn mannen din bør lære seg nok av ditt språk til at han forstår hva som blir sagt, men at han snakker norsk til sønnen din. (Også kan han slutte å syte, og "ofre litt" han også, og ikke bare få alt opp i fanget (mens du har flyttet på deg, lært deg nytt språk osv.)) Dersom du ikke snakker flytende norsk, er det fort gjort å lære bort feil om du snakker norsk til han. Jeg hadde også forlangt at sønnen din skulle snakke ditt morsmål til deg. Det vil helt sikkert være en kjempebonus for sønnen din senere dersom han har to morsmål. Dette hadde jeg ikke gitt meg på hadde jeg vært deg. Men, du må for all del sørge for at (noen andre enn deg) lærer sønnen din godt norsk, siden han ikke behersker det så godt. 

Endret 11. januar 2015 av Loft

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle gode råd og tips, og for litt støtte fra deg, Loft! Jeg selv vil ikke at mannen min lærer vårt morsmål bare for å forstå oss. Det er vanskelig og ikke av hans interesse. Det jeg vil fra ham er litt forståelse når det gjelder de tilfellene når det skjer at jeg og sønnen min snakker morsmål. Rådgiveren på skolen sier at tenåringen jo må utrykke seg på morsmål, og når det haster, venter sønnen min ikke når mannen går ut av rommet for å dele noe med meg. For min del vil jeg oppbevare tillit til sønnen og fortrolige forhold mellom oss. Det ble litt tvang her i huset i det siste for at vi skulle snakke norsk, så tenåringen protesterer på en mote og snakker morsmål enda mer. Eller vil han spørre bare meg om noe som er både vanskelig å spørre og å svare på norsk, jeg vet at å forklare på morsmål vil bli bedre, så gjør jeg det. Eller daglige rutiner som man aldri vil rekke å tenke på hvilket språk dette skal bli sagt...

http://www.vg.no/nyheter/meninger/morsmaal-er-hjertets-spraak/a/23249734/

Anonymous poster hash: 4d56d...e90

[Mrs D]

Hvis du og din sønn har tenkt å bli boende her i landet så MÅ dere lære dere norsk skikkelig om dere skal bli ordentlig integrert. Og et meget godt utgangspunkt er jo at du har en mann som er norsk og snakker norsk i hjemmet.

 

Er ikke uenig i det siste du skriver, men mor og sønn bør ikke satse på å lære norsk ved å snakke det med hverandre. Det blir som å la den blinde lede den døve.

[Madelenemie]

Jeg er i et internasjonalt ekteskap. Mannen min er norsk. Vi er gift i 4 år. I det siste dukket det opp et språkproblem. Mannen min vil at jeg og sønnen min, som er fra forrige ekteskapet, snakket bare norsk når han er hjemme. Det er sånn at mannen og sønnen kommer hjem, den ene fra jobb, den andre fra skolen, nesten samtidig, og jeg ser sønnen min nesten alltid når mannen er hjemme. Det er så ille for ham at han vil skille seg. Jeg har prøvd å snakke mye norsk med sønnen min, det ser kunstlig ut, latterlig. Jeg kan ikke formidle halvparten av det som jeg vil si til ham, nyanser og følelser delvis forsvinner.Hva er det her? Språkproblemer eller ekteskapsproblemer? Anonymous poster hash: 4d56d...e90

jeg er selv i et internasjonalt ekteskap.

vi snakker kun norsk hjemme, barna har svært godt ordforråd, i følge skole og andre, og min mann snakker norsk som om han var født her. stor fordel i integrering og arbeidsliv og trivsel.

norsk er viktigst i Norge, videre lærer jo barna engelsk som om det er deres morsmål, det syns jeg er nok.