Har så lett for å tenke at det er meg mot " verden"

[Gjest]

Skjønner at det kan treffe helt feil at NAV er litt firkantede og i utgangspunktet krever at ting gjøres "på deres måte". Men jeg får ofte inntrykk av at du i din omtale av NAV "retter baker for smed". Jeg kan se mange du har større grunn til å være frustrert over enn ditt lokale NAV.

Håper uansett at du ved neste korsvei opplever NAV fra en god side.

skal forsøke å se om jeg kan legge vekk piggene og gi den en sjans. Vil helst komme videre i livet og ikke sitte hjemme og råtne på rot. Møtt gode helsevesen som støtter, styrker og utfordrer... Kanskje sitter det også en ok nav saksbehandler out there et sted;) men skjelver litt bare tanken , sunn skepsis er vel lov;)? bør jo ikke gå blindt gjennom livet...

[AnonymBruker]

skal forsøke å se om jeg kan legge vekk piggene og gi den en sjans. Vil helst komme videre i livet og ikke sitte hjemme og råtne på rot. Møtt gode helsevesen som støtter, styrker og utfordrer... Kanskje sitter det også en ok nav saksbehandler out there et sted;) men skjelver litt bare tanken , sunn skepsis er vel lov;)? bør jo ikke gå blindt gjennom livet...

 

Etter 1 og 1/2 år har du enda ikke vært på møte på NAV?

Anonymous poster hash: 9ab81...41a

[XbellaX]

skal forsøke å se om jeg kan legge vekk piggene og gi den en sjans. Vil helst komme videre i livet og ikke sitte hjemme og råtne på rot. Møtt gode helsevesen som støtter, styrker og utfordrer... Kanskje sitter det også en ok nav saksbehandler out there et sted;) men skjelver litt bare tanken , sunn skepsis er vel lov;)? bør jo ikke gå blindt gjennom livet...

 

Du er fullstendig på jordet om du oppriktig tror dette er sunn skepsis.

[Gjest]

Du er fullstendig på jordet om du oppriktig tror dette er sunn skepsis.

hva er sunn skepsis ?

Hva er syk skepsis?

Jeg tar min skepsis til nav helt ut her på dr online - snakker meg selv til fornuft ellers tror/ håper jeg. I ett tilfelle tok dessverre min mistenksomhet overhånd , jeg tolket det som angst - men kan ha vært paranoide tanker i fri flyt ...

Vet ikke om du har fått med deg at jeg nyyyyyyter å være kritisk reflekterende . Hadde år jeg ikke viste motstand , kjenner meg friere nå. Men lar det nok ikke komme så mye til overflaten i praksis . Synes selv jeg er for nyansert til pf problematikk . Er dessuten snill og grei med mine medmennesker. Gir ikke andre skyld for min egen mangelfulle fungering - for tiden:( er opp og ned. Ned i dag. Fryser og alt et ork. Sorgfølelse og gråtkvalthet ligger latent.

Endret 21. januar 2015 av En namnlaus

[XbellaX]

Hvordan du er ellers i forhold til NAV aner jeg ikke, jeg kan kun forholde meg til det du skriver. Hvordan du så ønsker  å fremstå på nettforum blir opp til deg. Det du skriver er ikke sunn skepsis, det er både sært og godt over grensen for hva man anser som "sunn" skepsis.

[Gjest]

Hvordan du er ellers i forhold til NAV aner jeg ikke, jeg kan kun forholde meg til det du skriver. Hvordan du så ønsker å fremstå på nettforum blir opp til deg. Det du skriver er ikke sunn skepsis, det er både sært og godt over grensen for hva man anser som "sunn" skepsis.

ok du sier det, skjønner det kan virke som jeg tror nav er etter Meg:(

Dessverre var min frittflytende mistenksomhet i nest siste jobbsetting relatert til et nav opplegg kanskje derfor jeg er litt overdrevent skeptisk. Mitt start innlegg som virket nokså paranoia aktig er katastrofetanker ( tror jeg) om at det som skjedde da skal skje igjen, el at jeg skal la slike ubehagelige lammende tanker styre . Ganske flaut og det ødela alt:((

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Å være så skeptisk (småparanoid) er en stor belastning for den som har det, og ofte også for omgivelsene.

Jeg vil derfor på det sterkeste anbefale å prøve medisiner som demper denne overdrevne/sykelige skepsis.

[Madelenemie]

hva er sunn skepsis ?

Hva er syk skepsis?

Jeg tar min skepsis til nav helt ut her på dr online - snakker meg selv til fornuft ellers tror/ håper jeg. I ett tilfelle tok dessverre min mistenksomhet overhånd , jeg tolket det som angst - men kan ha vært paranoide tanker i fri flyt ...

Vet ikke om du har fått med deg at jeg nyyyyyyter å være kritisk reflekterende . Hadde år jeg ikke viste motstand , kjenner meg friere nå. Men lar det nok ikke komme så mye til overflaten i praksis . Synes selv jeg er for nyansert til pf problematikk . Er dessuten snill og grei med mine medmennesker. Gir ikke andre skyld for min egen mangelfulle fungering - for tiden:( er opp og ned. Ned i dag. Fryser og alt et ork. Sorgfølelse og gråtkvalthet ligger latent.

Hei!

 

Jeg tror du gjør lurt i å skrive frustrasjonen ut!

 

Det kan være alt du trenger, og jeg syns man bør passe seg for å sykeliggjøre en slik sunn måte å avreagere på!

 

Er du grei mot dine medmennesker og ellers greier å relatere godt med de fleste du møter, tror jeg du er mer enn nok og ok normal.

 

Jeg har møt såkalt normale, som, overdramatiserer, overreagere, er over-krenket fort:-(, pga av noe jeg sa, en feil setning m.m., de, eller sånne mennesker, HAR et problem, når de i RL må lage så mye leven.

Diagnose eller ikke, enkle er de ikke, og jeg overser dem, jeg har andre ting å bruke tiden min på.

[Gjest]

Å være så skeptisk (småparanoid) er en stor belastning for den som har det, og ofte også for omgivelsene.

Jeg vil derfor på det sterkeste anbefale å prøve medisiner som demper denne overdrevne/sykelige skepsis.

men jeg tror det har roet seg, skjønte hva det var . Lot det ikke gå utover andre enn meg selv tror jeg, DVs min tillit i jobb forsvant i gråt og redsel:( delte ikke dette med noen. Skjønte det først som mistenksomhet og at det kunne linkes til paranoid beredskap da jeg leste epikrise og en bok som gjøre rede for sosial angst( hvor jeg forstår det er flytende grenser mellom sosial angst / paranoiditet) Kan jeg ikke bare håpe at paranoian er lagt på hyllen , vet jo om den nå... Var relatert til første sykemelding i mitt liv og Navs mulige innblanding på arb plass.Og kan slik sett gi meg selv inn om jeg tenker det verste... Men vet ikke . Kanskje for å overleve i jobb neste gang :/ synes dette er flaut , er ikke sånn:(( Endret 21. januar 2015 av En namnlaus

[Gjest]

Hei!

Jeg tror du gjør lurt i å skrive frustrasjonen ut!

Det kan være alt du trenger, og jeg syns man bør passe seg for å sykeliggjøre en slik sunn måte å avreagere på!

Er du grei mot dine medmennesker og ellers greier å relatere godt med de fleste du møter, tror jeg du er mer enn nok og ok normal.

Jeg har møt såkalt normale, som, overdramatiserer, overreagere, er over-krenket fort:-(, pga av noe jeg sa, en feil setning m.m., de, eller sånne mennesker, HAR et problem, når de i RL må lage så mye leven.

Diagnose eller ikke, enkle er de ikke, og jeg overser dem, jeg har andre ting å bruke tiden min på.

Jeg har skrevet mange lysskye tanker her på forum (

min skepsis operer i hovedsak på tankeplanet og er høyst skiftende , men gjør generelt sett at jeg ikke gjør ting, unnviker mye jeg har lyst til dessverre og burde ha deltatt i. Er positivt innstilt og har relativt lett for å bli likt av andre:) men kan bli redd for å involvere meg - livet blir mindre innholdsrikt av slikt. Innimellom tror jeg at jeg kan glemme " alt"--- men bør vel snart skjønne det ikke er så enkelt.

Indirekte går jo dette ut over f eks nærmeste familie . Det har jeg veldig dårlig samvittighet for . Ser derfor ikke bort i fra at jeg om jeg skal presse meg selv mer må takke ja til noe form for medisin. Antidepressiva gjorde m stort sett apatisk ( om jeg ikke bare var det fra før)

men åt jo aldri mer en ti mg.

[XbellaX]

men jeg tror det har roet seg, skjønte hva det var . Lot det ikke gå utover andre enn meg selv tror jeg, DVs min tillit i jobb forsvant i gråt og redsel:( delte ikke dette med noen. Skjønte det først som mistenksomhet og at det kunne linkes til paranoid beredskap da jeg leste epikrise og en bok som gjøre rede for sosial angst( hvor jeg forstår det er flytende grenser mellom sosial angst / paranoiditet) Kan jeg ikke bare håpe at paranoian er lagt på hyllen , vet jo om den nå... Var relatert til første sykemelding i mitt liv og Navs mulige innblanding på arb plass.Og kan slik sett gi meg selv inn om jeg tenker det verste... Men vet ikke . Kanskje for å overleve i jobb neste gang :/ synes dette er flaut , er ikke sånn:((

 

Ikke kjemp mot namnlaus, spar kreftene dine til de kampene hvor du virkelig kan trenge dem.

Du kommer deg gjennom dette.

[Madelenemie]

Jeg har skrevet mange lysskye tanker her på forum (

min skepsis operer i hovedsak på tankeplanet og er høyst skiftende , men gjør generelt sett at jeg ikke gjør ting, unnviker mye jeg har lyst til dessverre og burde ha deltatt i. Er positivt innstilt og har relativt lett for å bli likt av andre:) men kan bli redd for å involvere meg - livet blir mindre innholdsrikt av slikt. Innimellom tror jeg at jeg kan glemme " alt"--- men bør vel snart skjønne det ikke er så enkelt.

Indirekte går jo dette ut over f eks nærmeste familie . Det har jeg veldig dårlig samvittighet for . Ser derfor ikke bort i fra at jeg om jeg skal presse meg selv mer må takke ja til noe form for medisin. Antidepressiva gjorde m stort sett apatisk ( om jeg ikke bare var det fra før)

men åt jo aldri mer en ti mg.

ok.

 

Jeg vet ikke mye om medisiner.

 

Vet en del med asperger som tidligere hadde fått feil diagnose ble feilmedisinert, det er alt.

 

Det lille jeg vet om medisiner, har gjort meg litt skeptisk.

 

Kanskje er medisiner best for en del tilstander...men jeg vet ikke.

 

Virker som mennesker på medisiner strever mye, om enn med andre spørsmål, som ikke slutter.

[Gjest]

Ikke kjemp mot namnlaus, spar kreftene dine til de kampene hvor du virkelig kan trenge dem.

Du kommer deg gjennom dette.

skal prøve å la være. Kjenner meg bare så destruert når jeg tenker på dette:(

[laban]

Jeg vet ikke mye om medisiner.  Vet en del med asperger som tidligere hadde fått feil diagnose ble feilmedisinert, det er alt.

 

Det lille jeg vet om medisiner, har gjort meg litt skeptisk.Kanskje er medisiner best for en del tilstander...men jeg vet ikke.

 

Virker som mennesker på medisiner strever mye, om enn med andre spørsmål, som ikke slutter.

Jeg vet heller ikke mye om medisiner og trenger dem ikke selv.  Men jeg er sikker på at det ikke trenger være (bare) medisinene som er årsaken til at mange som går på dem, strever med enkelte ting.  Årsaken kan like gjerne være sykdommen / tilstanden som ligger bak medisineringen.

[Kalevaala]

 

Virker som mennesker på medisiner strever mye, om enn med andre spørsmål, som ikke slutter.

 

Årsaken til det er nok som oftest sykdommen som ligger bak behovet for å ta medisiner, og ikke medisinene i seg selv. 

[XbellaX]

skal prøve å la være. Kjenner meg bare så destruert når jeg tenker på dette:(

 

Det skjønner jeg godt at du gjør og det er vondt(!), men minn deg selv på at den følelsen kun er midlertidig. Det skal bli bedre enn dette.

[Madelenemie]

Jeg vet heller ikke mye om medisiner og trenger dem ikke selv.  Men jeg er sikker på at det ikke trenger være (bare) medisinene som er årsaken til at mange som går på dem, strever med enkelte ting.  Årsaken kan like gjerne være sykdommen / tilstanden som ligger bak medisineringen.

Ok,

 

Det er nok korrekt. Jeg leser bare at de aldri slutter å gruble på medisiner...

jeg sluttet å gruble på om jeg har asperger, det var altså en tid for grubling, så en slutt på det, mest fordi alle protester var brukt opp. Men medisiner slapp jeg gruble på for de fins ikke for min utviklingsforstyrrelse. Det er kanskje greit nok.

 

Får håpe medisinene blir mer skreddersydd i fremtiden for de psykisk sykes del.

[Madelenemie]

Årsaken til det er nok som oftest sykdommen som ligger bak behovet for å ta medisiner, og ikke medisinene i seg selv. 

ok