Utnytte noens godhet

[umakenverdt]

Jeg vet det er veldig mange gode mennesker her. Mange mennesker jeg møter for tiden er også veldig forståelsesfulle og hjelpsomme. Jeg blir helt overveldet av folks godhet.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg møter så mye godhet. Jeg som gjør så mye feil og ødelegger så mye. Når går grensen for at man utnytter andres gode natur? 

[Toga]

Hm... utnytter jeg andres gode natur i unormal grad? Kan jo være det dette innlegget handler om.

[umakenverdt]

Hm... utnytter jeg andres gode natur i unormal grad? Kan jo være det dette innlegget handler om.

 

Beklager jeg klarer ikke følge deg her. Hva er det du mener?

[Toga]

Beklager jeg klarer ikke følge deg her. Hva er det du mener?

Nei, beklager. Jeg driver bare og tolker ting.

[stjernestøv]

Jeg vet det er veldig mange gode mennesker her. Mange mennesker jeg møter for tiden er også veldig forståelsesfulle og hjelpsomme. Jeg blir helt overveldet av folks godhet.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg møter så mye godhet. Jeg som gjør så mye feil og ødelegger så mye. Når går grensen for at man utnytter andres gode natur? 

Jeg tenker at folk bestemmer selv hvordan de vil reagere på deg, vær glad det er godhet :-)

[frosken]

Jeg vet det er veldig mange gode mennesker her. Mange mennesker jeg møter for tiden er også veldig forståelsesfulle og hjelpsomme. Jeg blir helt overveldet av folks godhet.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg møter så mye godhet. Jeg som gjør så mye feil og ødelegger så mye. Når går grensen for at man utnytter andres gode natur? 

 

Jeg tenker at så lenge du bruker den hjelpen du får til å finne ut av hvordan ditt liv kan bli bedre, så står du i hvert all ikke i fare for å utnytte noens godhet. Slik jeg oppfatter deg, så koster det deg ganske mye å la andre mennesker få lov til å komme såpass nær. Jeg synes du har vært modig den siste tiden.

[umakenverdt]

Jeg tenker at folk bestemmer selv hvordan de vil reagere på deg, vær glad det er godhet :-)

 

Jeg er takknemlig, men skjønner ikke hvorfor jeg blir møtt med så mye godhet. Er redd jeg utnytter andres gode natur. 

[umakenverdt]

Jeg tenker at så lenge du bruker den hjelpen du får til å finne ut av hvordan ditt liv kan bli bedre, så står du i hvert all ikke i fare for å utnytte noens godhet. Slik jeg oppfatter deg, så koster det deg ganske mye å la andre mennesker få lov til å komme såpass nær. Jeg synes du har vært modig den siste tiden.

 

Men hvis jeg ikke får det til? Hvis jeg mislykkes? Jeg er redd jeg aldri vil klare å tilbakebetale. Selv om det koster meg mye, opplever jeg at jeg ved å gjøre det utnytter andres gode natur.

[frosken]

Men hvis jeg ikke får det til? Hvis jeg mislykkes? Jeg er redd jeg aldri vil klare å tilbakebetale. Selv om det koster meg mye, opplever jeg at jeg ved å gjøre det utnytter andres gode natur.

 

Ingen kan kreve noe mer av deg enn at du prøver så godt du kan. Det er godt nok:-)

[stjernestøv]

Jeg er takknemlig, men skjønner ikke hvorfor jeg blir møtt med så mye godhet. Er redd jeg utnytter andres gode natur. 

Mennesker rundt deg er vel gode da Du utnytter ikke det...

[Madelenemie]

Jeg er takknemlig, men skjønner ikke hvorfor jeg blir møtt med så mye godhet. Er redd jeg utnytter andres gode natur. 

Man kan ikke utnytte andres gode natur,

 

de som er gode er det av eget ønske, de gjør det mer som en plikt fra hjertet/hodet.

 

Jeg hjelper visse mennesker/naboer, de utnytter ikke meg, slik noen vil ha det til, jeg gjør det med glede, og uten å føre regnskap over hva jeg gjør. Det er hyggelig å kunne hjelpe, så på mange måter gjør de mer for meg enn andre vet/forstår,

 

av og til hadde jeg murt meg mer inne om det ikke kom disse sms`ene om jeg kan hjelpe med noe.

[umakenverdt]

Ingen kan kreve noe mer av deg enn at du prøver så godt du kan. Det er godt nok:-)

 

Jeg er redd jeg ikke prøver hardt nok. Veldig små ting krever mye kjennes det som, så jeg gjør veldig lite. Jeg vet derfor ikke om jeg prøver hardt nok. Jeg er så trist for alt jeg påfører de rundt meg. 

[umakenverdt]

Mennesker rundt deg er vel gode da Du utnytter ikke det...

 

Jeg møter bare gode mennesker. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg møter så mye godhet. Jeg er redd jeg aldri vil klare å gi tilbake.

[frosken]

Jeg er redd jeg ikke prøver hardt nok. Veldig små ting krever mye kjennes det som, så jeg gjør veldig lite. Jeg vet derfor ikke om jeg prøver hardt nok. Jeg er så trist for alt jeg påfører de rundt meg. 

 

Jeg synes du prøver hardt nok, du har gjort mye som er svært utfordrende for deg de siste ukene.

[umakenverdt]

Man kan ikke utnytte andres gode natur,

 

de som er gode er det av eget ønske, de gjør det mer som en plikt fra hjertet/hodet.

 

Jeg hjelper visse mennesker/naboer, de utnytter ikke meg, slik noen vil ha det til, jeg gjør det med glede, og uten å føre regnskap over hva jeg gjør. Det er hyggelig å kunne hjelpe, så på mange måter gjør de mer for meg enn andre vet/forstår,

 

av og til hadde jeg murt meg mer inne om det ikke kom disse sms`ene om jeg kan hjelpe med noe.

 

Men når man bare møter gode mennesker, selv når man ikke fortjener det? Når en ikke klarer noe som helst og bare er til byrde? Når en får hjelp og støtte fra så mange, men ikke klarer gi noe tilbake. 

[Madelenemie]

Men når man bare møter gode mennesker, selv når man ikke fortjener det? Når en ikke klarer noe som helst og bare er til byrde? Når en får hjelp og støtte fra så mange, men ikke klarer gi noe tilbake. 

Tja.

 

Hva konkret gjør at du ikke fortjener andres godhet? Konkret altså vil jeg vite!

 

Og hvorfor klarer du ikke noe, og er bare til byrde? kan du konkret beskrive en situasjon for meg.

Du jobber jo.

 

Jeg har fått hjelp og støtte fra mange, eller feks fra min psykiater, jeg får ikke gi noe tilbake, jeg har ikke dårlig samvittighet av den grunn. 

 

Likeså spør en del eldre naboer meg om hjelp, det er faktisk like mye til hjelp for meg, selv om de ikke vet det,

mennesker liker å kunne hjelpe, i vertfall for mange er det slik, det gir dem en følelse av betydning, utrette noe, gjøre en forskjell,

 

Hvis jeg skulle fått mye tilbake fra disse naboene mine, ville jeg jo mistet følelsen av å være snill

(jeg tuller litt, for for min del er det kun plikt og at jeg må ordne opp i den grad jeg kan, det gir meg fred)

[umakenverdt]

Tja.

 

Hva konkret gjør at du ikke fortjener andres godhet? Konkret altså vil jeg vite!

 

Og hvorfor klarer du ikke noe, og er bare til byrde? kan du konkret beskrive en situasjon for meg.

Du jobber jo.

 

Jeg har fått hjelp og støtte fra mange, eller feks fra min psykiater, jeg får ikke gi noe tilbake, jeg har ikke dårlig samvittighet av den grunn. 

 

Likeså spør en del eldre naboer meg om hjelp, det er faktisk like mye til hjelp for meg, selv om de ikke vet det,

mennesker liker å kunne hjelpe, i vertfall for mange er det slik, det gir dem en følelse av betydning, utrette noe, gjøre en forskjell,

 

Hvis jeg skulle fått mye tilbake fra disse naboene mine, ville jeg jo mistet følelsen av å være snill

(jeg tuller litt, for for min del er det kun plikt og at jeg må ordne opp i den grad jeg kan, det gir meg fred)

 

Jeg bidrar bare negativt. Jeg tar stor plass, klarer ikke bidra til det sosiale med noen. Akkurat nå klarer jeg heller ikke å jobbe noe særlig, så er bare en stor byrde både for arbeidsgiver og for alle de som forsøker å hjelpe meg.

 

Nå klarer jeg ikke engang alltid holde tårene tilbake når jeg snakker med andre mennesker. Jeg klarer ikke ta meg sammen. Av og til sitter jeg i et hjørne på rommet mitt og klarer ikke gjøre noe for noen. Jeg synes det er vanskelig å se at jeg fortjener noe av den hjelpen jeg får nå både fra helsevesenet og fra alle andre. 

[Madelenemie]

Jeg bidrar bare negativt. Jeg tar stor plass, klarer ikke bidra til det sosiale med noen. Akkurat nå klarer jeg heller ikke å jobbe noe særlig, så er bare en stor byrde både for arbeidsgiver og for alle de som forsøker å hjelpe meg.

 

Nå klarer jeg ikke engang alltid holde tårene tilbake når jeg snakker med andre mennesker. Jeg klarer ikke ta meg sammen. Av og til sitter jeg i et hjørne på rommet mitt og klarer ikke gjøre noe for noen. Jeg synes det er vanskelig å se at jeg fortjener noe av den hjelpen jeg får nå både fra helsevesenet og fra alle andre. 

hm.

 

Du har det vondt.

 

Det er egentlig bra man ikke alltid klarer ta seg sammen, det er både ærlig og realt å vise følelser, når de sånn presser seg på.

 

En nabo av meg, startet plutselig en dag å gråte i min bil, hun beklaget dette og jeg skjønte at hun ikke ønsket det.

 

Jeg ble usikker, for jeg vet liksom ikke hva gjøre når andre gråter. Det er ikke galt med gråten, men jeg har lite erfaring med mennesker.

 

Jeg så stivt frem for meg, holdt hardere i rattet og sa "så så", det var mine ord som fikk henne til å starte å gråte,

jeg sa nemlig, "slår din mann deg?", det gjorde han og da gråt hun og hulket. Etter dette ble jeg hennes aller beste venn, hun snakker lite om det, men jeg hjelper henne litt praktisk. (jeg forstår meg heller ikke på aller beste venn, det er hennes ord)

 

Selv om jeg er sliten for tiden, så blir jeg glad-sliten, når hun spør om jeg kan hjelpe henne en dag det skulle passe sånn.

For meg er det lettere å være med mennesker som er tydelige, enten de er lei seg, sinte, frustrerte, glade m.m. det er ok,

 

En asperger-mann ble så sint på meg pga av en tulle-sms at han var veldig bekymret da vi møttes neste gang. Det var noen ufine ting han skrev til meg, men jeg var selv upassende tullete i en for han stressende situasjon tenkte jeg meg frem til selv)

 

Jeg syns reale følelser er bedre enn stønning (stønning og uffing er skjulte klager og anklager, det er ekkelt)

 

Selv om det ikke er en løsning på din lei-deg, eller at du belaster andre-følelser, så bør du i vertfall være klar over at tydelige følelser, at man ikke klarer ta seg sammen, er en ærlig og real måte å reagere på, det er derfor positivt.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne hjulpet deg! av hele mitt hjerte, om du trenger praktisk bistand kan jeg uavhengig av hvor du bor hjelpe deg, du kan da sende meg en pm, det er alt jeg kan tilby, dessverre:-(

[Caylee]

Jeg er takknemlig, men skjønner ikke hvorfor jeg blir møtt med så mye godhet. Er redd jeg utnytter andres gode natur. 

Du er veldig snill selv. Er ikke rart mange vil hjelpe deg

Ikke tenk formye på det, jeg tror ikke du gjør det. Og isåfall på hvordan måte?

[Caylee]

Jeg er redd jeg ikke prøver hardt nok. Veldig små ting krever mye kjennes det som, så jeg gjør veldig lite. Jeg vet derfor ikke om jeg prøver hardt nok. Jeg er så trist for alt jeg påfører de rundt meg. 

Det viktigste er at du gjør ditt beste. Ingen burde forlange mer