Hvordan si det til familien?

[Gjest]

Har kjøpt meg hus. Jeg burde være glad, men det er jeg ikke, for jeg gruer meg fælt til å fortelle familien det. Kommer til å få så mye kritikk for det, bli halshugd.

Noen som har forslag til hvordan jeg forteller familien dette? Har vondt i magen.

[Toga]

"Jeg har kjøpt meg hus."

[slabbedask]

Har kjøpt meg hus. Jeg burde være glad, men det er jeg ikke, for jeg gruer meg fælt til å fortelle familien det. Kommer til å få så mye kritikk for det, bli halshugd.

 

 

Hvorfor det?

[laban]

Har dere i kjernefamilien din kjøpt hus dere skal ha som bolig (kontra å leie) og du gruer deg til å fortelle det til foreldre og søsken, mener du?

 

Det er jo en litt annen situasjon enn om du har skaffet deg bolig for å flytte fra dine aller nærmeste

 

Jeg regner med at det er første alternativ som er riktig, jeg bare påpeker at du gir litt lite informasjon, så ikke ta det for tungt om noen misforstår.

 

Hva er det familien vil reagere på da - at dere vil bo der huset er, at dere har våget å ta opp lån eller noe helt annet?  Uansett - du er voksen og har ansvar for egen økonomi, så du trenger ikke godkjennelse av noen andre enn banken og den du evt. har felles økonomi med.  Hvis det handler om bekymring for situasjonen i framtiden, kan du bare gjenta og gjenta at man aldri vil kunne vite noe helt sikkert og at det er helt normalt å ta en såpass lav risiko som det er å kjøpe egen bolig når man er voksen og har inntekt.

 

Håper jeg har skjønt noe, i motsatt fall må du bare se bort fra hele svaret.
 

[Gjest]

Takk for svar. Jeg vil bare utdype.

Grunnen er at jeg har flyttet så mye, har fått kritikk hver eneste gang. Og nå skal jeg flytte - IGJEN (denne gang fordi jeg ikke hadde noe annet valg som følge av økonomi).

Kommer også til å få masse kritikk for at jeg ikke har klart å holde økonomien på rett kjøl.

Skal møte hele familien i selskap om ikke lenge, og vurderer å si nei til innbydelsen bare pga dette.

[Toga]

Bare si "fuck you" og spis kaken.

[laban]

Grunnen er at jeg har flyttet så mye, har fått kritikk hver eneste gang. Og nå skal jeg flytte - IGJEN (denne gang fordi jeg ikke hadde noe annet valg som følge av økonomi).

Kommer også til å få masse kritikk for at jeg ikke har klart å holde økonomien på rett kjøl.

Skal møte hele familien i selskap om ikke lenge, og vurderer å si nei til innbydelsen bare pga dette.

Det er uansvarlig å bli værende i en situasjon man ikke har råd til, så det høres ut til å være et riktig valg.

 

Det er veldig enkelt å kritisere andre når man ikke kjenner detaljene og er i en helt annen situasjon selv.  Drit i det.  "Jeg bryr meg ikke om hva du / de mener" er en helt lovlig følelse.

 

Ikke utsett det, du blir vel nødt til å fortelle det før eller senere uansett - kan være like greit å få det overstått mens "alle" er tilstede?  Er det noen som vil være på "din side" der, som du kan alliere deg med på forhånd? 

Endret 25. mars 2015 av laban

[Gjest Ladytron]

Takk for svar. Jeg vil bare utdype.

Grunnen er at jeg har flyttet så mye, har fått kritikk hver eneste gang. Og nå skal jeg flytte - IGJEN (denne gang fordi jeg ikke hadde noe annet valg som følge av økonomi).

Kommer også til å få masse kritikk for at jeg ikke har klart å holde økonomien på rett kjøl.

Skal møte hele familien i selskap om ikke lenge, og vurderer å si nei til innbydelsen bare pga dette.

Jeg kjenner ikke familien din, men det høres virkelig ikke ut som en støttende gjeng. Her ville jeg gitt et minimum av informasjon, heller enn å utdype eventuelle økonomiske problemer. Hvis de spør deg hvorfor du har kjøpt nytt hus så bare si at det var fordi du hadde lyst, det passet bedre størrelsesmessig, du likte så godt nabolaget, du trengte litt stueforandring eller noe lignende. Hvis de prøver å gå inn på ubehagelige tema, så kan du som voksen kvinne sette en grense ved å si at det har du ikke lyst til å snakke om.

Jeg ser ikke hvorfor du har noen forklaringsplikt ovenfor disse menneskene, familie eller ikke. Snakk heller om problemene med noen som viser omsorg og støtter deg.

[Nicklusheletida]

Var dette som fikk deg til å se på deg som misslykket og en taper ?

 

Kjære deg, du viser her at du er ansvarsfull, har ressurser og har evne til å redde deg ut av en situasjon som ble for vanskelig til det beste for familien. Noe som sikkert var helt nødvendig. Du har gjort det eneste rette.

 

Hva resten av familien måtte si om det skal du dri.. i.

 

Kanskje er jeg i samme situasjon som deg til høsten eller kanskje ikke. Jeg gjør også alt jeg kan for å beholde leiligheten. Det går bra nå, men jeg vet at det _kan_ bli en annen situasjon til høsten. Jeg tror det skal gå bra, men jeg vet at jeg sitter på en dyr leilighet i et dyrt strøk. Det er fordel om jeg kan sitte med den et par år til, da prisene stiger her. Greier jeg det ikke så må jeg gjøre det samme som deg. Jeg selger og kjøper noe større og billigere et annet strøk. Jeg kommer ikke til å se på meg selv som en taper av den grunn altså

 

Lykke til med fremtiden og økonomien. Skal se at dette vil lette situasjonen deres

[Gjest]

Var dette som fikk deg til å se på deg som misslykket og en taper ?

 

Kjære deg, du viser her at du er ansvarsfull, har ressurser og har evne til å redde deg ut av en situasjon som ble for vanskelig til det beste for familien. Noe som sikkert var helt nødvendig. Du har gjort det eneste rette.

 

Hva resten av familien måtte si om det skal du dri.. i.

 

Kanskje er jeg i samme situasjon som deg til høsten eller kanskje ikke. Jeg gjør også alt jeg kan for å beholde leiligheten. Det går bra nå, men jeg vet at det _kan_ bli en annen situasjon til høsten. Jeg tror det skal gå bra, men jeg vet at jeg sitter på en dyr leilighet i et dyrt strøk. Det er fordel om jeg kan sitte med den et par år til, da prisene stiger her. Greier jeg det ikke så må jeg gjøre det samme som deg. Jeg selger og kjøper noe større og billigere et annet strøk. Jeg kommer ikke til å se på meg selv som en taper av den grunn altså

 

Lykke til med fremtiden og økonomien. Skal se at dette vil lette situasjonen deres

Det var ikke bare derfor jeg følte meg som en taper.

Takk for alle råd i tråden til alle, og så må håper jeg det ordner seg for deg

[Nicklusheletida]

Ok, det er leit, men slik jeg ha forstått det så gjelder det noe du har jobbet hardt for å få til som du ikke har fått til, slik jeg tolker dine tidligere innlegg. Da har du prøvd det du kan. Noe mer kan ingen forvente.

 

Det er noe jeg likevel stusser på. Du sier at _du_ har kjøpt og _du_ blir kritisert. Dere e vel to voksenpersoner her eller er mannen din fritatt for alt ansvar ?

[Gjest]

Var det dumt av meg å søke råd om dette? Fordi de fleste ville taklet det og ikke gjort dette til en så stor sak.

Endret 26. mars 2015 av hww

[Nicklusheletida]

Jeg synes det er lett forstå hvis du synes det er slitsomt å måtte flytte igjen hvis dere har flyttet mye.

 

Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor du legger så stor vekt på hva andre enn selve kjernefamilien din mener om denne saken. Det ville jeg ikke brydd meg om.

[Nicklusheletida]

Jeg synes det er lett forstå hvis du synes det er slitsomt å måtte flytte igjen hvis dere har flyttet mye.

 

Jeg synes det er lett forstå hvis du synes det er slitsomt å måtte flytte igjen hvis dere har flyttet mye.

 

Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor du legger så stor vekt på hva andre enn selve kjernefamilien din mener om denne saken. Det ville jeg ikke brydd meg om.

 

 

Jeg synes det er lett forstå hvis du synes det er slitsomt å måtte flytte igjen hvis dere har flyttet mye.

 

Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor du legger så stor vekt på hva andre enn selve kjernefamilien din mener om denne saken. Det ville jeg ikke brydd meg om.

 

Jeg synes også det er merkelig at du tar på deg alt ansvar alene. Du sier stadig at alt er din skyld, men dere er to stykker om dette.

[Nicklusheletida]

Jeg synes det er lett forstå hvis du synes det er slitsomt å måtte flytte igjen hvis dere har flyttet mye.

 

Jeg synes det er lett forstå hvis du synes det er slitsomt å måtte flytte igjen hvis dere har flyttet mye.

 

Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor du legger så stor vekt på hva andre enn selve kjernefamilien din mener om denne saken. Det ville jeg ikke brydd meg om.

 

 

Jeg synes det er lett forstå hvis du synes det er slitsomt å måtte flytte igjen hvis dere har flyttet mye.

 

Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor du legger så stor vekt på hva andre enn selve kjernefamilien din mener om denne saken. Det ville jeg ikke brydd meg om.

Her ble det mye rot

[Gjest]

Var det dumt av meg å søke råd om dette? Fordi de fleste ville taklet det og ikke gjort dette til en så stor sak.

Det jeg synes er dumt er at du begynner å gruble på om dette var dumt. Jeg er akkurat lik selv.

Hvis vi heller tenker at noen takler det på sin måte, mens jeg nå har taklet det på min måte. Ferdig med det. Bruk de gode rådene du har fått. Så lenge vi må gruble på alt vi har sagt og gjort så tror jeg aldri vi vil bli fri. Folk er forskjellige. Reager forskjellig. Takler ting forskjellig. Vi selv vil også reagere og takle forskjellig i forhold til hvilke faser vi er i livet.

Nå skal du glede deg til å stelle i stand et nytt hjem og ikke bry deg om alle andres meninger.

[laban]

Var det dumt av meg å søke råd om dette? Fordi de fleste ville taklet det og ikke gjort dette til en så stor sak.

Folk flest - i hvert fall mange - har foreldre og søsken som lar voksne familiemedlemmer styre seg selv og som synes det er positivt at man tar ansvar for egen økonomi.

 

Som regel er det de sakene vi synes er ubehagelige, som vi "gjør til store".  Det er ikke likt for alle.  Men du må våge å tro at det er du som er fornuftig i denne saken og ikke bry deg om evt. kritikk for at du tar ansvar.

[Gjest]

Takk for svar.

Er det dumt av meg å ikke si noe til familien, bare la de finne ut av det selv og si til dem at vi ikke ville si noe til dem fordi vi vet hvordan de reagerer på det?

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Er det dumt av meg å ikke si noe til familien, bare la de finne ut av det selv og si til dem at vi ikke ville si noe til dem fordi vi vet hvordan de reagerer på det?

 

Da utsetter du bare problemet. Hvis familien min var slik hadde jeg ikke giddet å ha kontakt med dem.

Anonymous poster hash: da367...7cb

[Gjest]

Takk for svar.

Er det dumt av meg å ikke si noe til familien, bare la de finne ut av det selv og si til dem at vi ikke ville si noe til dem fordi vi vet hvordan de reagerer på det?

Jeg hadde ikke ringt rundt å fortalt det til alle som ikke kan glede seg over en løsning. Hadde jeg en samtale med noen av dem, så ville det vært like greit å si det, men stålsette seg for deres reaksjoner. Minne deg selv om hvorfor dere har gjort det. Jeg hadde ikke brydd meg med å forklare hvorfor jeg ikke hadde sagt det til resten. Selv ville jeg selvsagt sagt det til de nærmeste som foreldrene. Men de ville nok reagert annerledes. Det er du som best kjenner familien, og føler hva som er naturlig å si til de forskjellige.