Hjelp med lekser

[påskelilje]

Dere som har tenåringsbarn, hvor mye hjelper dere "ungene" med lekser?

 

Vi har en gutt i 10. og ei jente i 8. Begge klarer seg bra på skolen, men de setter pris på å få hjelp av oss foreldre til prøver, heldagser og innleveringer, men også innimellom til vanlige lekser. Og det gjøre vi jo med glede, så sant vi får tid til det, innimellom alt som skjer i løpet av uka.

 

Han eldste er perfeksjonist, og gjør det veldig bra. Han har nok lært seg til god læremetoder, og vet å utnytte hjelpen fra oss på best mulig måte. Det er også enklere å hjelpe ham, fordi han er mer målrettet, og han vet mer om hva han bør kunne og hvorfor. Hun andre strever litt mer med å lære seg stoffet på mest mulig effektiv måte, og blir ofte irritert dersom vi kommer med forslag om andre formuleringer eller andre løsningsforslag (ikke alltid da). Hun har nok strevd litt med hvordan de lærer og hvordan de evalueres på ungdomsskolen, og ligger jo da to år bak broren, så jeg vet ikke om vi kan forvente mer enn det hun allerede mestrer. Nå er det snart norsk heldags, og vi har begynt å gå gjennom pensum i norskboka (om skriveprosess, godt språk etc) og notatene hennes. Hun er flink til å pugge, men synes det er vanskelig å bruke det hun da pugger i det hun skal skrive. Norsk er fryktelig vanskelig å veilede i, synes jeg! De skal få et hefte med tekster på forhånd, og det får vi lese i sammen og snakke litt om.

 

Nå skriver jeg meg helt bort. Poenget mitt var, at jeg kanskje er litt overrasket over hvor mye det forventes fra foreldrene til å hjelpe ungdommene med leksene, selv om de er faglig sterke og ikke har noen lærevansker, og faktisk er veldig motiverte for læring. Både mannen og jeg tar våre tak her og hjelper, selv om det kanskje er jeg som gjør mest. Han tar mest av samfunnsfag, tysk og noe naturfag og noe matte, mens jeg hjelper med det andre + noe matte og noe naturfag. Jeg har nok mest tålmodighet.

 

Er vi en representativ familie når det gjelder leksehjelp og lesehjelp for ungdommer, eller gjør vi dem en bjørnetjeneste ved å hjelpe dem såpass mye? Jeg ser jo helt klart mest fordeler av å gjøre slik vi gjør (de lærer godt når det er en-til-en, som regel hyggelig å sitte med bare ett barn, vi kan fordype oss i noe som kanskje ikke står i boka, få mer konkret tilbakemeldinger spesielt på språk). Noen ulemper er det kakksje også, at de blir mindre selvstendige? Puter under armene? Eller er det greit?

[mariaflyfly]

Jeg synes det kommer helt an på. Jeg hjelper Guttungen med mine fag, for jeg vet at dersom han får drahjelp jobber han 10 ganger så mye som uten. Har snakket med lærerne hans om dette. Håper han skal være mer motivert for skole på vgs neste år... 

 

Jentungen styrer alt leksearbeidet sjøl. Hun vil ikke ha noen innblanding, og jeg gidder ikke krangle med henne så lenge skolearbeidet går greit.

 

Jeg er veldig sikker på at omfanget dere bidrar med ikke er representativt for resten av landet. Ungene på skolen der jeg jobber får lite eller ingen hjelp hjemme i 95 % av tilfellene, enten de trenger det eller ikke.

[påskelilje]

Det er slik med jenta vår også. Hun setter veldig pris på at vi tar oss tid til henne og hjelper henne, men jeg synes det er vanskelig å gjøre det på rett og mest mulig effektiv måte. Og unngå irritasjoner og krangling.... Da vi satt med norsken i går, så virket det ikke som om hun hadde forstått HVORFOR de skal lære om ulike skrivemåter og HVORFOR de skal lære om ulike faguttrykk/virkemidler - at hun skal bruke dette selv når hun analyserer tekster og når hun skriver selv. Hun er superflink til å ta notater, skriver masse i bøkene sine, men synes det er vanskelig å lese på notatene etterpå. Og veiledning i utforming av setninger er fryktelig vanskelig. Godt hun har to år til på seg...

 

Med han andre så er det å perfeksjonere fra 95% til 100%...

 

Hun minste er det litt fort å glemme.... hun gjør leksene stort sett på egenhånd, men så PLUTSELIG er alt galt og hun skjønner ingenting sier hun. Vi har snakket om at hun må øve seg på å be om hjelp både på skolen og hjemme, at det ikke er noe nederlag.

 

Har du noe råd mot

1) veiledning i skriving (både norsk og engelsk, setningsoppbygging, flyt)

2) en pappa som er altfor hissig når han skal hjelpe, særlig med matten.... det kom en liten eksplosjon i helga når ingen av jentene hadde forstått kart og målestokk.... :-( Det hjelper da ingenting å bli sint, mener nå jeg, men det er han uenig i :-(

[påskelilje]

Til det siste avsnittet ditt: Tror du det stemmer altså? AT 95% ikke får noe hjelp? Jeg aner jo ikke hvordan det er hos oss heller da, men jeg innbiller meg jo at de fleste "oppegående foreldre" hjelper ungdommene litt? Jeg snakket forresten med ei jeg kjenner litt, som har en gutt i 1. klasse på videregående og ei jente i 7. Vi snakket om ungene, om skolen osv, og jeg sa at jeg synes de har mye prøver og innleveringer og at det er mye pugging og øving hjemme, og at det går mye tid på å følge dem opp (ikke klagete altså, men bare fakta). Hun ble veldig overrasket over at vi hjalp ungdommene med skolearbeidet....

[mariaflyfly]

Det er slik med jenta vår også. Hun setter veldig pris på at vi tar oss tid til henne og hjelper henne, men jeg synes det er vanskelig å gjøre det på rett og mest mulig effektiv måte. Og unngå irritasjoner og krangling.... Da vi satt med norsken i går, så virket det ikke som om hun hadde forstått HVORFOR de skal lære om ulike skrivemåter og HVORFOR de skal lære om ulike faguttrykk/virkemidler - at hun skal bruke dette selv når hun analyserer tekster og når hun skriver selv. Hun er superflink til å ta notater, skriver masse i bøkene sine, men synes det er vanskelig å lese på notatene etterpå. Og veiledning i utforming av setninger er fryktelig vanskelig. Godt hun har to år til på seg...

 

Med han andre så er det å perfeksjonere fra 95% til 100%...

 

Hun minste er det litt fort å glemme.... hun gjør leksene stort sett på egenhånd, men så PLUTSELIG er alt galt og hun skjønner ingenting sier hun. Vi har snakket om at hun må øve seg på å be om hjelp både på skolen og hjemme, at det ikke er noe nederlag.

 

Har du noe råd mot

1) veiledning i skriving (både norsk og engelsk, setningsoppbygging, flyt)

2) en pappa som er altfor hissig når han skal hjelpe, særlig med matten.... det kom en liten eksplosjon i helga når ingen av jentene hadde forstått kart og målestokk.... :-( Det hjelper da ingenting å bli sint, mener nå jeg, men det er han uenig i :-(

 

1) Hvilket læreverk har hun? Det finnes helt sikkert gode oppgaver for bruk av tekstbindere og setningsstartere samt temasetning / kommentarsetning i læreboka. Særlig hvis hun har Kontekst. Nå er jeg mest opptatt av at skolen skal gjøre jobben, jeg da. Ikke foreldrene.

2) Far bør holde seg unna leksearbeidet.

[mariaflyfly]

Til det siste avsnittet ditt: Tror du det stemmer altså? AT 95% ikke får noe hjelp? Jeg aner jo ikke hvordan det er hos oss heller da, men jeg innbiller meg jo at de fleste "oppegående foreldre" hjelper ungdommene litt? Jeg snakket forresten med ei jeg kjenner litt, som har en gutt i 1. klasse på videregående og ei jente i 7. Vi snakket om ungene, om skolen osv, og jeg sa at jeg synes de har mye prøver og innleveringer og at det er mye pugging og øving hjemme, og at det går mye tid på å følge dem opp (ikke klagete altså, men bare fakta). Hun ble veldig overrasket over at vi hjalp ungdommene med skolearbeidet....

 

Jeg tror ikke denne skolens nabolag er sammenlignbart med ditt nabolag, det kan ha noe å si.

Som jeg sa - jeg er veldig sikker på at deres innsats med ungenes leksearbeid ikke er representativt for majoriteten.

[laban]

Vær glad de vil ha hjelp.  Jeg bisto den eldste, som trengte det minst, mye på ungdomsskolen.  Antar vi satt i gjennomsnitt halvannen time hver dag, da er helger inkludert (og det fordelte seg selvsagt ikke likt hver dag).  Det var veldig mye rot (også kalt prosjektbasert undervisning) da hun gikk på ungdomsskolen.  Jeg var også oppgitt over at det meste skulle gjøres hjemme. 

 

Her ser du noe av det jeg skrev om skole og lekser på den tiden:

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/254493-jeg-klarer-ikke-jobben-likevel/page-4#entry2039865

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/254493-jeg-klarer-ikke-jobben-likevel/page-3#entry2036536

 

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/284992-den-utopiske-rettferdighet-og-likhet/page-2#entry2289019

 

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/284894-lekser-og-læring-hvem-har-ansvaret/page-1#entry2287940

 

Broren har tatt ansvaret selv siden han begynte på ungdomsskolen, med høyst varierende resultater.  Men han sitter skjerpet på skolen og suger til seg alt som foregår, for å slippe å jobbe hjemme.  Dette er selvsagt ikke tilstrekkelig, men bedre enn om han hadde sovet i timene.  Det virker som om det er litt mer ro rundt innlæringen enn da søsteren gikk på samme trinn.  Men nå som han går i 10. og karakterene er viktige, skulle jeg faktisk ønske at jeg fikk bidra mer.  Det hadde vært så enkelt å heve nivået hans betydelig i de fagene der de lærer lite i timene, hvis han hadde vært villig til å ofre bittelitt.

 

Det ble mye bedre på vgs for den eldste, da foregikk det mer i timene, og det ble roligere.   

 

Gutter har ofte (ikke alltid, men ofte) lettere for å godta at noe må læres / pugges fordi noen tullinger har bestemt det og det er nødvendig for å få ditt og datt godkjent.  Jenter må ofte forstå helheten.  I realfag kan dette bli litt vanskelig, siden man ikke nødvendigvis "forstår" det.  Da er det viktig å formidle at man faktisk ikke trenger å "forstå" f.eks. organisk kjemi, det er bare et slags "kart" med tegnforklaring som man skal kunne bruke i bestemte situasjoner. 

 

Det hjelper ikke å bli sint i matte, jeg har prøvd det selv   Det er veldig viktig å ha læreboka, slik at man bruker de samme begrepene og metodene, ellers kan hjelpen skape forvirring.  Når det gjelder målestokk, må man nesten ta et eller annet konkret eksempel - tegn kaninburet (forminsket 10 ganger) eller noe sånt, finn en miniatyr av Eiffeltårnet eller noe annet dere har hjemme, og gå over til kart når de har skjønt poenget.   

[AnonymBruker]

Er det mye lekser nå for tiden? I min tid bruke jeg kanskje 30 minutter på lekser - i uka.

Anonymous poster hash: 7c534...fc1

[AnonymBruker]

Og hjelp fikk jeg aldri.

Anonymous poster hash: 7c534...fc1

[laban]

 

Er det mye lekser nå for tiden? I min tid bruke jeg kanskje 30 minutter på lekser - i uka.

Anonymous poster hash: 7c534...fc1

 

Sannsynligheten er stor for at det i hvert fall er annerledes lekser nå.  Det er ikke lenger snakk om å lese derfra til dit og deretter svare på noen kontrollspørsmål som handler om det som står i teksten.  For det første er lærebøkene mye mer "ulne" og uoversiktlige, dessuten krever leksene helt andre typer arbeid enn å lete i dem.  Problemstillinger skal defineres, det skal søkes, forskes og presenteres, og det kreves i det hele tatt en modenhet og selvstendighet som langt fra alle er i besittelse av.

[AnonymBruker]

Sannsynligheten er stor for at det i hvert fall er annerledes lekser nå.  Det er ikke lenger snakk om å lese derfra til dit og deretter svare på noen kontrollspørsmål som handler om det som står i teksten.  For det første er lærebøkene mye mer "ulne" og uoversiktlige, dessuten krever leksene helt andre typer arbeid enn å lete i dem.  Problemstillinger skal defineres, det skal søkes, forskes og presenteres, og det kreves i det hele tatt en modenhet og selvstendighet som langt fra alle er i besittelse av.

 

Og noen lurer fortsatt på hvorfor det er så mange skoletapere? 

Anonymous poster hash: 7c534...fc1

[påskelilje]

Takk for innspill, alle sammen. Leste de gamle innleggene dine, Laban. Opplever vel ikke at det er SÅ mange ulne, diffuse prosjekter nå, men det er mye jobbing for begge to.

 

I går kveld ble jeg nesten rørt av ungdommene mine. Da satte storebror seg ned med 14-åringen i et par timer, gikk gjennom norsk-tekstene hun hadde fått utdelt, og hjalp henne masse med tekstanalyse og hva som var viktig å legge vekt på når hun skulle skrive fortellende tester og analyser. De var så utrolig gode med hverandre, og søstera viste også skikkelig takknemlighet for at han gadd hjelpe henne.

 

Minstejenta strevde med delingsstykker i matten. Det sa hun først da hun skulle legge seg i går kveld, så i morges satt vi og jobbet med det før frokost.... Huskeregelen var:

• dele
• gange
• minus
• skyll ned i do!

 

Må nok ta ei økt på det i dag og!

[laban]

 Leste de gamle innleggene dine, Laban. Opplever vel ikke at det er SÅ mange ulne, diffuse prosjekter nå, men det er mye jobbing for begge to.

 

(...)

 

Huskeregelen var:

• dele
• gange
• minus
• skyll ned i do!

Jeg tror også prosjektbasert undervisning har blitt mindre dominerende, og det gjør absolutt ingenting.

 

Din datters geniale huskeregel minte meg om noe min eldste skrev på en matteprøve en gang hun ikke hadde tid til et sånt stykke om Kari, Mari og Mette som har vært på kafé og bestilt litt av hvert og oppgaven går ut på å finne ut hvor mye hver av dem skal betale av fellesregningen:  Det får Kari, Mari og Mette finne ut av selv, når de har vært så dumme!

 

Fint at ungdommene dine kan hjelpe hverandre, det er ofte veldig gunstig at noen andre enn mor og far veileder.

[påskelilje]

Jeg tror også prosjektbasert undervisning har blitt mindre dominerende, og det gjør absolutt ingenting.

 

Din datters geniale huskeregel minte meg om noe min eldste skrev på en matteprøve en gang hun ikke hadde tid til et sånt stykke om Kari, Mari og Mette som har vært på kafé og bestilt litt av hvert og oppgaven går ut på å finne ut hvor mye hver av dem skal betale av fellesregningen:  Det får Kari, Mari og Mette finne ut av selv, når de har vært så dumme!

 

Fint at ungdommene dine kan hjelpe hverandre, det er ofte veldig gunstig at noen andre enn mor og far veileder.

Haha - godt svar!

 

Ja - når de bare kan la være å krangle, så funker det faktisk godt at de hjelper hverandre! Er imponert over hvor godt hun fikk forberedt seg til heldagsen (som er i dag): Først sammen med meg på søndag og mandag, så med broren tirsdag og i går kveld, og på toppen av alt kom to jenter i klassen hjem til oss etter skolen i går og de satt i flere timer og leste sammen!

[Kalevaala]

Her hjelpes det også en god del i perioder.  Jeg har f.eks. måttet lære meg en del matematikk på nytt (det var ikke min sterkeste side på skolen)  for å kunne hjelpe. 

 

Støtter meg på forskning som sier at de som gjør det aller best på skolen er de som ikke bare får hjelp hjemme, men også har noen å diskutere stoffet med.  Det setter i gang tankeprosesser som øker læringen.   Derfor hender det at hjelpen min bare består i å snakke litt om lærestoffet.

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg hjelper den minste,

 

men ungdommene vil ikke ha innblanding/hjelp, men de klarer seg veldig bra likevel.

 

Det hender de kan strekke seg til å diskutere et tema om det er noe som de selv finner interessant.

Det kan bli interessante samtaler, men hjelp til skriving, tips og råd, er de lite mottagelige for fra oss foreldre for tiden, men så lenge det går bra, så er det greit. Men jeg er overrasket for jeg har hørt om foreldre med ungdommer som skriver nesten oppgavene for barna sine, mine er raske til å mene at for mye innblanding er juks. Min NT sønn er det lettere med han kan like litt hjelp:-) og ta imot råd også:-)

[påskelilje]

Å skrive oppgavene for ungdommene, er jo å gi dem en bjørnetjeneste. De kan selvsagt lære litt av det, men det er jo juks. Men veiledning i skrivingen er noe annet. Det samme i forbindelse med muntlig foredrag. Sønnen min skulle ha muntlig prøve å fransk, med en presentasjon. Jeg hjalp ham med å formulere setninger - han kom med forslag, han spurte meg om det var rett, jeg gav ros og ris, og forklarte grammatikken - og han gav seg ikke før han forstod hvorfor det var slik og ikke slik (altså ikke noe blind pugging). Denne måten å lære på, der en sitter en til en og lærer bort slik at de virkelig lærer, mener jeg er en givende og fin måte å hjelp med. Sønnen min liker også å snakke gjennom tema i både naturfag, RLE, samfunnsfag og norsk, og formulere setninger for seg selv og oss voksne, slik at han viser for seg slev og oss at han virkelig har forstått temaene og sammenhengene, både når det er muntlige og når det er skriftlige prøver. I dag hadde vi samtale på badet og rundt kjøkkenbordet om den kalde krigen - på engelsk. Vi lærer j litt, vi voksne også da :-)

 

Viktig det du skriver, Kalevaala - at de lærer best når de har noen å diskutere stoffet med. Det tror jeg er kjempeviktig!

[frosken]

Jeg tror det er konstruktivt å hjelpe i forbindelse med lekser/studier, så lenge man ikke bidrar til en form for uselvstendighet mht å gjøre ting selv. I noen familier sjekkes alle lekser daglig og feil korrigeres, dette har jeg liten tro på. Elevene trenger å vite selv når lekser er gjort godt nok.

Mulighet til å bidra med leksehjelp hjemme er kanskje noe av det som mest skiller ulike familier.

[frosken]

2) Far bør holde seg unna leksearbeidet.

Jeg er tilbøyelig til å være uenig med deg i dette. Ungene kjenner faren sin og jeg tror ikke de tar skade av å erfare at voksne har ulikt nivå av tålmodighet og pedagogiske ferdigheter. Tvert i mot så tenker at det i beste fall kan bidra til sosial kompetanse å erfare også det ikke-ideelle i hverdagen, så lenge de grunnleggende sidene ved relasjonen er gode.