Lekser og læring. Hvem har ansvaret?

[løvinne71]

Inspirert av tråden nedenunder der "Mom33" tar opp lekselesninger med småsøsken tilstede, så ser jeg at noen er inne på dette med oppfølging av skolearbeidet, og at ungenes prestasjoner på skolen langt på vei avhenger av

hvor god oppfølging de får hjemme.

Dette synes jeg på mange måter er galt!

Både fordi det krever mye av foreldrenes / familiens fritid, og fordi det krever at foreldre har ressurser og fagelig kompatanse nok til å steppe inn som "lærere" på kveldstid.

I barneskolen innebærer ofte lekse-oppfølgingen at man må sitte sammen med / være tilgjengelig for barnet hele tiden mens leksene blir gjort. Hvilket vil si fra 30 min eller mer, allerede i første klasse.

Og utifra egen erfaring kan leksene etterhvert ta både 1 og 1,5 time ettersom leksemengden øker, eller hvis barnet sliter litt med oppgavene, eller med å holde konsentrasjonen fordi h*n er sliten og trøtt etter en lang dag...

Da blir leksene fort et stress og irritasjons moment både for foreldre og barn.

Og har man flere skolebarn, så sier det seg selv at det kan ta enda mere tid...

I en travel hverdag der foreldrene er yrkesaktive, og både voksne og barn har fritidsaktiviteter, kan det være en stor utfordring å kunne sette av 1-2 timer daglig

til lekselesning.

Hadde det ikke vært bedre å ha en ekstra time på skolen hver dag, og heller hatt ingen, eller ihvertfall færre, lekser hjemme?

Skolen slutter jo ofte allerede i 12-13 tiden, så det er mye tid å ta av frem

til de fleste foreldre kommer fra jobb.

Allerede de siste årene på barneskolen begynner også det faglige å bli såpass omfattende, at foreldrene bør ha en viss kompetanse for å kunne følge opp.

Jeg har flere ganger blitt overrasket over hvor mye det har krevd av meg som mor

å skulle forklare leksene fordi barna på forhånd ikke har lært stoffet godt nok på skolen.

Jeg tenker da med gru på de mindre kunnskapssterke foreldrene, eller de med minoritets bakgrunn som f.eks ikke har lært engelsk, eller forstår "bæra" av ordklasser og norsk gramatikk...

Skal deres barn bli "tapere" fordi skolen og læringen baserer seg så mye på oppfølging hjemme?

Jeg mener IKKE at foreldrene skal være likegyldige til barnas skolegang.

Men slik skolegangen er lagt opp i dagens travle samfunn, så synes jeg kanskje man burde lagt opp læringen på en annen måte.

Mitt inntrykk er at skoledagen (i barneskolen), består av ganske mye lek, turer, og andre typer "ikke-faglige" aktiviteter, mens leksene ofte er ganske tunge og tidkrevende jobbing med fagene.

Norske skoler kritiseres jo for å ha et lavere læringsnivå i skolen, enn mange andre land.

Og det er kanskje ikke så rart, hvis skole systemet baserer seg så mye på foreldrenes hjelp?

Ikke rart at mange av oss kunne ønske noen flere timer i døgnet!

[Glimtipper]

Helt enig med deg!

Kommer fra en lærerfamilie hvor dette problemet har blitt diskutert mange ganger. Lærerene ser selv problemet, men det krever mer enn det for å få gjort om på dette :/

[laban]

Bare vent til du får ungdomsskolebarn, så er du ikke lenger i det minste tvil om hvem som har hovedansvaret... Det er faktisk bedre på videregående, der kaster de ikke bort så mye av dagen på uro og tull. Dette er i hvert fall min erfaring, riktignok med bare ett barn.

Det har vært mange tråder om dette (men det betyr ikke at jeg mener temaet ikke kan tas opp igjen). Lekser i småskolen handler nok ofte mest om innøving av vanen med å jobbe med en oppgave på egen hånd, basert på noe man har gjennomgått på skolen. Foreldrene ønsker også å følge med ungenes utvikling på denne måten. Det blir verre når barna blir eldre og leksene mindre konkrete.

Du kan jo lese hva bl.a. sjøstjerna og undertegnede har skrevet i disse trådene - i motsetning til mange andre, har vi ikke bare småskolebarn:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3578528

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3577752

I en av trådene er det en link til Tenåringsforum, der en mor fortviler over det du beskriver som et mulig scenario.

[løvinne71]

Bare vent til du får ungdomsskolebarn, så er du ikke lenger i det minste tvil om hvem som har hovedansvaret... Det er faktisk bedre på videregående, der kaster de ikke bort så mye av dagen på uro og tull. Dette er i hvert fall min erfaring, riktignok med bare ett barn.

Det har vært mange tråder om dette (men det betyr ikke at jeg mener temaet ikke kan tas opp igjen). Lekser i småskolen handler nok ofte mest om innøving av vanen med å jobbe med en oppgave på egen hånd, basert på noe man har gjennomgått på skolen. Foreldrene ønsker også å følge med ungenes utvikling på denne måten. Det blir verre når barna blir eldre og leksene mindre konkrete.

Du kan jo lese hva bl.a. sjøstjerna og undertegnede har skrevet i disse trådene - i motsetning til mange andre, har vi ikke bare småskolebarn:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3578528

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3577752

I en av trådene er det en link til Tenåringsforum, der en mor fortviler over det du beskriver som et mulig scenario.

Ja, jeg regnet nok med at dette temaet har vært oppe tidligere. Men man får en liten

"påminnelse" om denne problemstillingen nå som skole og fritidsaktiviteter har kommet igang igjen etter sommerferien.

Føler at lekser og lekseoppfølging er en evig kilde til dårlig samvittighet.

Barn i barneskolealder er sjelden så strukturerte at de gjør leksene på eget intiativ etter skoletid, og svært ofte er de jo også avhengige av hjelp, og ikke istand til å gjøre dem på egenhånd.

Ja, jeg kan tenke meg at dette blir enda verre på ungdomskolen. Men forhåpentligvis

klarer de seg da ofte med litt veiledning underveis, og krever ikke nødvendigvis at du sitter pal ved siden av dem hele tiden..

[Gjest leksefri]

Ikke gidd og følg opp leksene. Lekser er bare noe tull. Min mor fulgte aldri med hva jeg gjorde på skolen, men jeg gikk ut av vgs med gode karakterer, i dag studerer jeg realfag og har ganske gode studievaner. Jeg tror ikke man lærer så mye av leksene, mye viktigere å snakke fornuftig med barna og oppfordre til læring på eget initiativ. Det er gøy å lære nye ting, og det er gøy å lese bøker. Det bør barna få oppleve, ikke press på med lekser...

[Gjest leksefri]

Ikke gidd og følg opp leksene. Lekser er bare noe tull. Min mor fulgte aldri med hva jeg gjorde på skolen, men jeg gikk ut av vgs med gode karakterer, i dag studerer jeg realfag og har ganske gode studievaner. Jeg tror ikke man lærer så mye av leksene, mye viktigere å snakke fornuftig med barna og oppfordre til læring på eget initiativ. Det er gøy å lære nye ting, og det er gøy å lese bøker. Det bør barna få oppleve, ikke press på med lekser...

Gikk litt fort i det innlegget, mistet ett ord. Skulle stå: "min mor fulgte aldri med på hva...."

[Gjest en lærer med skolebarn...]

Jeg ser problemet fra flere vinkler, da jeg både er lærer i barneskolen, - og mor til 3.klassing...

Jeg er på magne måter enig med deg: Men det er ikke sånn her hoss oss, at skolen slutter allerede i 12-13.tida! De korteste dagene slutter skolen kl. 13.15, de andre 14.10 (skolestart er kl. 8.30)

Jeg ser at elevene får flere og flere timer med undervisning, lærerene får flere og flere oppgaver, i tillegg til å være pedagoger, pensum blir mer og mer omfattende, elevene blir mer og mer urolig pga. stress i hverdagen: De fleste er med på flere enn 1 aktivitet på fridtida, - og foreldre må jobbe mer og mer for å få økonomien til å " henge sammen". Det er med andre ord _veldig_ mange faktorer inne i bildet.

JEg har selv en sønn som er _veldig_ lite motivert for å gjøre lekser etter skoledag og SFO, og jeg må sitte ved siden av ham den tida det tar å gjøre leksene.

JA! Det er slitsomt, det er frustrerende å være mor, - men det er om mulig like, om ikke mer! frustrerende å være lærer i dagens norske skole: Vi skal igjennom et kjempepensum, på få timer! Vi skal forsvare at det er slik overfor foreldrene, vi skal tilrettelegge for at alle elevene skal få tilpasset opplæring på sitt nivå, og det eneste vi _egentlig_ trenger, er mer ressurser /flere pedagoger til hver enkelt time... Det hjelper svært lite at elevene får flere timer på skolen, når vi som skal lære dem noe, blir færre og færre! I dag er det ikke noe "tak" ¨på hvor mange elever det kan være på hver lærer. Er det en skole/kommune med dårlig økonomi og mange elever på ett kull, skal alle disse kunne ha bare 1 lærer. Da blir det vanskelig, da!

JEg er enig med deg i at det skulle vært 1 time hver dag, på skolen, med lærer tilgjengelig for leksegjøring.

Benytt stemmeretten din ved kommunevalget, og sørg for at kommunene ser hvilket ansvar de har! Jeg vil veldig gjerne hjeple både foreldre og elever med leksene, men da må jeg også få en ressurs til å kunne gjøre det!

Jeg er med andre ord enig i mye av det du skriver, men jeg vet av bitter erfaring, at det er ikke _lærerene_ nødvendigvis som er vanskelig, men hele systemet!

Hilsen

[Gjest Multippel]

Barnet mitt har ny lærer og jeg syns hun er noe av det beste jeg har opplevd på lenge. Dette er en lærer som virkelig strukturer klassen og holder den i ro, men på en positiv men meget bestemt måte. Alle bedskjeder skal være positive! Sier hun.

Når det gjelder lekser sier hun: Hjelp barnet deres lite nok!!! Det hun mener er at barnet trenger hjelp men hjelp dem til selvstendighet og la de får bryne hjernene sine litt før du hjelper.

Hun sier at ingen lekser skal være et helvete! Er barnet for trett så la heller være. Er leseleksen for lang for ditt barn så plukk ut fire linjer og pass på at eleven klarer disse linjene flytende og blås i resten.

Jeg merker at hennes stukturerte opplegg også gir meg en pekepinn på hva hun forlanger i timene. F.eks at hun samler inn og gir tilbakemelding på det som er blitt gjort. Som forelder klarer jeg da å følge med. Jeg vet nå f.eks at sønnen min må kunne engelske gloser også skriftlig, så da øver vi på det!

[mariaflyfly]

Jeg lurer på akkurat det samme.

I dag har Storebror nekta å komme inn og gjøre lekser i hele ettermiddag, og jeg har mast og mast om at han må gjøre dem. Da er det fristende å gi faen i masinga, skrive i meldingsboka at "Storebror har dessverre ikke gjort leksene sine, da han ikke gadd". Og håpe på at læreren tar en alvorsprat med han slik at han ikke mukker neste gang jeg ber han sette seg ned med lekser med en gang han kommer fra skolen.

[Gjest EvyM]

Kunne ikke vært mer enig med deg.

[Sofline]

''Norske skoler kritiseres jo for å ha et lavere læringsnivå i skolen, enn mange andre land. Og det er kanskje ikke så rart, hvis skole systemet baserer seg så mye på foreldrenes hjelp?''

Det er det flere land som sier om seg selv i politiske debatter. Alle kan ikke være dårligst.

[Sofline]

Jeg ser problemet fra flere vinkler, da jeg både er lærer i barneskolen, - og mor til 3.klassing...

Jeg er på magne måter enig med deg: Men det er ikke sånn her hoss oss, at skolen slutter allerede i 12-13.tida! De korteste dagene slutter skolen kl. 13.15, de andre 14.10 (skolestart er kl. 8.30)

Jeg ser at elevene får flere og flere timer med undervisning, lærerene får flere og flere oppgaver, i tillegg til å være pedagoger, pensum blir mer og mer omfattende, elevene blir mer og mer urolig pga. stress i hverdagen: De fleste er med på flere enn 1 aktivitet på fridtida, - og foreldre må jobbe mer og mer for å få økonomien til å " henge sammen". Det er med andre ord _veldig_ mange faktorer inne i bildet.

JEg har selv en sønn som er _veldig_ lite motivert for å gjøre lekser etter skoledag og SFO, og jeg må sitte ved siden av ham den tida det tar å gjøre leksene.

JA! Det er slitsomt, det er frustrerende å være mor, - men det er om mulig like, om ikke mer! frustrerende å være lærer i dagens norske skole: Vi skal igjennom et kjempepensum, på få timer! Vi skal forsvare at det er slik overfor foreldrene, vi skal tilrettelegge for at alle elevene skal få tilpasset opplæring på sitt nivå, og det eneste vi _egentlig_ trenger, er mer ressurser /flere pedagoger til hver enkelt time... Det hjelper svært lite at elevene får flere timer på skolen, når vi som skal lære dem noe, blir færre og færre! I dag er det ikke noe "tak" ¨på hvor mange elever det kan være på hver lærer. Er det en skole/kommune med dårlig økonomi og mange elever på ett kull, skal alle disse kunne ha bare 1 lærer. Da blir det vanskelig, da!

JEg er enig med deg i at det skulle vært 1 time hver dag, på skolen, med lærer tilgjengelig for leksegjøring.

Benytt stemmeretten din ved kommunevalget, og sørg for at kommunene ser hvilket ansvar de har! Jeg vil veldig gjerne hjeple både foreldre og elever med leksene, men da må jeg også få en ressurs til å kunne gjøre det!

Jeg er med andre ord enig i mye av det du skriver, men jeg vet av bitter erfaring, at det er ikke _lærerene_ nødvendigvis som er vanskelig, men hele systemet!

Hilsen

''JA! Det er slitsomt, det er frustrerende å være mor, - men det er om mulig like, om ikke mer! frustrerende å være lærer i dagens norske skole: Vi skal igjennom et kjempepensum, på få timer! Vi skal forsvare at det er slik overfor foreldrene, vi skal tilrettelegge for at alle elevene skal få tilpasset opplæring på sitt nivå, og det eneste vi _egentlig_ trenger, er mer ressurser /flere pedagoger til hver enkelt time... Det hjelper svært lite at elevene får flere timer på skolen, når vi som skal lære dem noe, blir færre og færre! I dag er det ikke noe "tak" ¨på hvor mange elever det kan være på hver lærer. Er det en skole/kommune med dårlig økonomi og mange elever på ett kull, skal alle disse kunne ha bare 1 lærer. Da blir det vanskelig, da!''

Dettte har jeg også tenkt over noen ganger. Det forventes mer og mer av norske barn, de skal lære flere ting og være mange timer på skolen i forhold til det de var før. Ikke rart barna blir slitne, og lekselesning blir et mas, når barnas skoledag nærmer seg en full arbeidsdag og de skal lære, lære, lære hele tiden. Man kan ikke forvente like mye av et lite barn som av en voksen. Det er begrenset hvor mye kunnskap man kan ta til seg på en dag.

[Sofline]

Ikke gidd og følg opp leksene. Lekser er bare noe tull. Min mor fulgte aldri med hva jeg gjorde på skolen, men jeg gikk ut av vgs med gode karakterer, i dag studerer jeg realfag og har ganske gode studievaner. Jeg tror ikke man lærer så mye av leksene, mye viktigere å snakke fornuftig med barna og oppfordre til læring på eget initiativ. Det er gøy å lære nye ting, og det er gøy å lese bøker. Det bør barna få oppleve, ikke press på med lekser...

Ikke alle barn er like. Jeg trengte heller ingen oppfølging da jeg gikk på skolen, men de fleste trenger det.

[Gjest eljo]

Du har endel poenger.

Nå har jeg alltid likt skolen, dvs det faglige - resten var ikke så nøye for meg for å være helt ærlig, jeg er glad jeg hadde musikklivet å ha et sosialt liv i - og liker godt å lære nye ting og prøver å få det inn i guttungen også, det å være nysgjerrig og slå opp ting man lurer på osv, så jeg føler det foreløpig ikke som noe ork å følge opp lekser. Jeg gleder meg til å følge utviklingen og se hva de lærer og hvordan han henger med osv. Så for min del ville jeg ikke vært fornøyd med at han var på skolen til 16, gjorde alle lekser og alt der, og at jeg ikke hadde noen peiling i det hele tatt på hva de holdt på med på skolen ;-)

Men det må være et stort problem at familiene og ressursene og interessene er så forskjellige, og dermed at læringen til barna blir veldig forskjellig. Det må være vanskelig å kvalitetssikre læringen til 30 barn i en klasse på den måten som det er lagt opp i dag.

[Gjest en lærer]

Hei Løvinne71

Jeg har kjempet en hard kamp FOR leksene - inne på dette forumet. Som du ser av laban sitt innlegg med lenker, har jeg også argumenter for det.

Slik samfunnet er i dag, ER det foreldrene som har hovedansvaret for barna sine. Er det ikke foreldrene som har bestemt seg for å få barn? Da må man følge dem opp også, selv om det er et slit.

Noe som skremmer meg, er hvordan ansvaret for barna i større og større grad overlates til alle andre enn foreldrene, og hvor lite barn egentlig er hjemme i våken tilstand i løpet av en skoleuke. Det er skole, lange dager på SFO, idrettslag og det ene med det andre. DETTE tror jeg stresser barna i langt større grad enn en lekse.

En annen debatt er lekseMENGDE, lekseVANSKEGRAD og HENSIKTEN med den aktuelle leksa. Dersom dette er godt tilpasset, tror jeg også det er mindre mas.

Jeg ble fasinert av svaret til en under her, der læreren hadde svart noes om at man skal hjelpe lite nok. UTrolig godt sagt. Foreldrene skal gjennom hele oppveksten være et støttende stillas i jobben med å øve barnet på å bli selvstendig.

Jeg synes unger som ikke gidder lekser må få konsekvenser, og det av foreldrene. Det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barn. (ennå!!)

Når det er sagt, er jeg hjertens enig i at enkelte barn ikke får den støtten og oppmuntringen de trenger hjemme i forhold til leksearbeidet. I en skole der det bør være plass til alle, bør det også være like muligheter for en god utdanning. Leksehjelp bør være en støtte til de som ikke får annen støtte.

Er også enig med andre her som skriver at ressursene ikke er tilstede slik situasjonen er i dag. Lærere blir pålagt mer og mer ansvar innenfor de samme, trange rammene. Jeg ønsker ikke å klage over læreryrket, for jeg mener det er det herligste yrket i verden, men jeg har et sterkt ønske om at politikerne våre snart forstår at vi trenger ressurser for å utrette det de pålegger oss.

[Gjest Mom33]

Ikke gidd og følg opp leksene. Lekser er bare noe tull. Min mor fulgte aldri med hva jeg gjorde på skolen, men jeg gikk ut av vgs med gode karakterer, i dag studerer jeg realfag og har ganske gode studievaner. Jeg tror ikke man lærer så mye av leksene, mye viktigere å snakke fornuftig med barna og oppfordre til læring på eget initiativ. Det er gøy å lære nye ting, og det er gøy å lese bøker. Det bør barna få oppleve, ikke press på med lekser...

Jeg har helt motsatt erfaring enn deg. Mine foreldre fulgte absolutt ikke opp på skolefronten, og at jeg gikk ut av vgs med gode karakterer er mer på tross av enn på grunn av foreldreinnsatsen.

Jeg sleit veldig med arbeidsvanene mine, jeg var ustrukturert og jobbet etter skippertakmetoden. Hadde jeg ikke vært så våken i timene og likt så godt å gå på skolen, hadde det hele gått "åt skogen".

Så - jeg tror nok man kan gjøre større skade ved å ikke følge opp enn ved å gjøre det...

All ære til deg - og meg - for at vi greide oss uten oppfølging, jeg tror ikke det er hovedreglen.

[tzatziki1365380058]

Hei Løvinne71

Jeg har kjempet en hard kamp FOR leksene - inne på dette forumet. Som du ser av laban sitt innlegg med lenker, har jeg også argumenter for det.

Slik samfunnet er i dag, ER det foreldrene som har hovedansvaret for barna sine. Er det ikke foreldrene som har bestemt seg for å få barn? Da må man følge dem opp også, selv om det er et slit.

Noe som skremmer meg, er hvordan ansvaret for barna i større og større grad overlates til alle andre enn foreldrene, og hvor lite barn egentlig er hjemme i våken tilstand i løpet av en skoleuke. Det er skole, lange dager på SFO, idrettslag og det ene med det andre. DETTE tror jeg stresser barna i langt større grad enn en lekse.

En annen debatt er lekseMENGDE, lekseVANSKEGRAD og HENSIKTEN med den aktuelle leksa. Dersom dette er godt tilpasset, tror jeg også det er mindre mas.

Jeg ble fasinert av svaret til en under her, der læreren hadde svart noes om at man skal hjelpe lite nok. UTrolig godt sagt. Foreldrene skal gjennom hele oppveksten være et støttende stillas i jobben med å øve barnet på å bli selvstendig.

Jeg synes unger som ikke gidder lekser må få konsekvenser, og det av foreldrene. Det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barn. (ennå!!)

Når det er sagt, er jeg hjertens enig i at enkelte barn ikke får den støtten og oppmuntringen de trenger hjemme i forhold til leksearbeidet. I en skole der det bør være plass til alle, bør det også være like muligheter for en god utdanning. Leksehjelp bør være en støtte til de som ikke får annen støtte.

Er også enig med andre her som skriver at ressursene ikke er tilstede slik situasjonen er i dag. Lærere blir pålagt mer og mer ansvar innenfor de samme, trange rammene. Jeg ønsker ikke å klage over læreryrket, for jeg mener det er det herligste yrket i verden, men jeg har et sterkt ønske om at politikerne våre snart forstår at vi trenger ressurser for å utrette det de pålegger oss.

Jeg er enig i at barn er foreldres ansvar. Men det er en kjennsgjerning at noen foreldre ikke vil, orker eller evner å ta dette ansvaret, spesielt i forhold til skole og lekser. Skoletapere får også barn, og det kan neppe være lett for dem å følge opp ungene skikkelig, ikke en gang om de ønsker det.

Og da er det barna det går ut over, ikke de voksne.

Derfor synes jeg at skolen burde vært lagt opp slik at det meste av læringen foregikk der, med nok ressurser til at ungene fikk den hjelpen de trengte. I praksis ville vel dette bety innføring av heldagsskolen.

Barn med ressurssterke forelder, eller i det minste foreldre som evnet å følge opp, ville fremdeles ha en fordel. Disse foreldrene ville ikke slutte å følge med, selv om mer læring foregikk på skolen. Men det kunne demme opp for noen av ulempene for de andre barna.

[laban]

Hei Løvinne71

Jeg har kjempet en hard kamp FOR leksene - inne på dette forumet. Som du ser av laban sitt innlegg med lenker, har jeg også argumenter for det.

Slik samfunnet er i dag, ER det foreldrene som har hovedansvaret for barna sine. Er det ikke foreldrene som har bestemt seg for å få barn? Da må man følge dem opp også, selv om det er et slit.

Noe som skremmer meg, er hvordan ansvaret for barna i større og større grad overlates til alle andre enn foreldrene, og hvor lite barn egentlig er hjemme i våken tilstand i løpet av en skoleuke. Det er skole, lange dager på SFO, idrettslag og det ene med det andre. DETTE tror jeg stresser barna i langt større grad enn en lekse.

En annen debatt er lekseMENGDE, lekseVANSKEGRAD og HENSIKTEN med den aktuelle leksa. Dersom dette er godt tilpasset, tror jeg også det er mindre mas.

Jeg ble fasinert av svaret til en under her, der læreren hadde svart noes om at man skal hjelpe lite nok. UTrolig godt sagt. Foreldrene skal gjennom hele oppveksten være et støttende stillas i jobben med å øve barnet på å bli selvstendig.

Jeg synes unger som ikke gidder lekser må få konsekvenser, og det av foreldrene. Det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barn. (ennå!!)

Når det er sagt, er jeg hjertens enig i at enkelte barn ikke får den støtten og oppmuntringen de trenger hjemme i forhold til leksearbeidet. I en skole der det bør være plass til alle, bør det også være like muligheter for en god utdanning. Leksehjelp bør være en støtte til de som ikke får annen støtte.

Er også enig med andre her som skriver at ressursene ikke er tilstede slik situasjonen er i dag. Lærere blir pålagt mer og mer ansvar innenfor de samme, trange rammene. Jeg ønsker ikke å klage over læreryrket, for jeg mener det er det herligste yrket i verden, men jeg har et sterkt ønske om at politikerne våre snart forstår at vi trenger ressurser for å utrette det de pålegger oss.

Du har rett, jeg tenkte ikke på før jeg fikk datteren min at dersom ungdomsskolen ikke hadde ressurser til å sette inn en vikar med utdannelse, ville det bli mitt ansvar å lære henne B-språket på kveldstid. (Ja, jeg gjorde det - flaks at det var et språk jeg kunne.)

Jeg er enig med deg i mye, f.eks. når det gjelder ressurser og at skolen stadig får nye, krevende oppgaver. F.eks. er det vel innført en masse målstyrings- og dokumentasjonsarbeid i det siste, som må ta mye tid hvis man har mange elever.

Men jeg tror virkelig ikke folk i 30-årene med babyer og barnehagebarn kan vurdere om de klarer å "følge opp" prosjektarbeidet og de andre ungdomsskoleoppgavene 10 år senere. Er man alene med to store barn og i full jobb, noe som ikke er så uvanlig, har jeg stor forståelse for at det er slitsomt. Datteren min hadde ikke en eneste fritidsaktivitet ved siden av ungdomsskolen (og jeg er heller ikke alenemor), og hun er flink på skolen, men jeg syntes likevel det var krevende. Man trenger ikke være egoist eller ansvarsløs for å føle det som et ork. Det er et tankekors når man gleder seg like mye som skolebarna til vinter- og høstferien, selv om man skal på jobb som vanlig.

Jeg mistenker at mange lærere også misliker prosjektarbeid og ser at mange elever har lite utbytte av det, derfor havner så mange av disse kjempeoppgavene i sekken som skal "gjøres ferdig hjemme".

Dessuten hadde det vært en idé å samordne litt, slik at ikke språklærerne legger inn prøver samme uke som det pågår et digert realfagsprosjekt. Kampen om hvilke fag som er viktigst, bør kunne tas en annen gang.

Jeg mener at man bør ha hjemmelekser fra 1. klasse mens det ennå er litt stas, fordi man må komme inn i vanen. Venter man med dette til f.eks. etter at barnet slutter på SFO, tror jeg mange vil være sjanseløse hvis man har vent seg til at det er fri etter skoletid. Det tilsier i hvert fall hvis mine erfaringer fra høyere klassetrinn.

[jubalong70]

Jeg er langt på vei enig med deg.

Jeg tror heldagsskole er veien å gå. De aller fleste 1-3 klassinger er likevel på SFO til de blir hentet. Mange 4.klassinger synes det er kjedelig og går heller hjem alene.

Synes det hadde vært bedre om skoledagen varte til 15, og så kunne det være SFO etter det for dem som trenger det.

Da kunne det være bedre tid til både utetid og turer, samt at mer av skolearbeidet kunne gjøres på skolen.

Det kunne vært satt av noe til hjemmearbeid, men ikke den mengden som mange har i dag.

Nå skal det også sies at noen barn jobber langsomt på skolen, og må nødvendigvis gjøre seg ferdig hjemme. Dette vil da likevel bli mindre fordi skoledagen blir lenger.

Jeg synes også at SFO kunne bli litt flinkere til å ha noen rolige stunder der de oppfordrer til lekselesing.

Nå er det stort sett fri lek hele tiden, og når barna slutter kl. 11 på skolen og blir hentet kl. 16 fra SFO, har de mulighet for MYE lek samtidig som de får gjort unna leksene.

Hmmm, dette var en god ide, den skal jeg fortelle på neste SFO-foreldremøte

Vi som foreldre bør jo absolutt følge med på hva barna lærer, derfor synes jeg at litt hjemmelekser er greit. Men når barna sitter 1-2 timer hver dag hjemme - og de fremdeles går på barneskolen, da blir det for mye.

[Speak]

Hei Løvinne71

Jeg har kjempet en hard kamp FOR leksene - inne på dette forumet. Som du ser av laban sitt innlegg med lenker, har jeg også argumenter for det.

Slik samfunnet er i dag, ER det foreldrene som har hovedansvaret for barna sine. Er det ikke foreldrene som har bestemt seg for å få barn? Da må man følge dem opp også, selv om det er et slit.

Noe som skremmer meg, er hvordan ansvaret for barna i større og større grad overlates til alle andre enn foreldrene, og hvor lite barn egentlig er hjemme i våken tilstand i løpet av en skoleuke. Det er skole, lange dager på SFO, idrettslag og det ene med det andre. DETTE tror jeg stresser barna i langt større grad enn en lekse.

En annen debatt er lekseMENGDE, lekseVANSKEGRAD og HENSIKTEN med den aktuelle leksa. Dersom dette er godt tilpasset, tror jeg også det er mindre mas.

Jeg ble fasinert av svaret til en under her, der læreren hadde svart noes om at man skal hjelpe lite nok. UTrolig godt sagt. Foreldrene skal gjennom hele oppveksten være et støttende stillas i jobben med å øve barnet på å bli selvstendig.

Jeg synes unger som ikke gidder lekser må få konsekvenser, og det av foreldrene. Det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barn. (ennå!!)

Når det er sagt, er jeg hjertens enig i at enkelte barn ikke får den støtten og oppmuntringen de trenger hjemme i forhold til leksearbeidet. I en skole der det bør være plass til alle, bør det også være like muligheter for en god utdanning. Leksehjelp bør være en støtte til de som ikke får annen støtte.

Er også enig med andre her som skriver at ressursene ikke er tilstede slik situasjonen er i dag. Lærere blir pålagt mer og mer ansvar innenfor de samme, trange rammene. Jeg ønsker ikke å klage over læreryrket, for jeg mener det er det herligste yrket i verden, men jeg har et sterkt ønske om at politikerne våre snart forstår at vi trenger ressurser for å utrette det de pålegger oss.

Henger meg på dette. Synes det var godt skrevet. Spesielt om at vi skal hjelp til lite nok.

Jeg tar også av meg hatten for jobben som gjøres av lærere. Utrolig at det er mulig å få inn læring med 1 lærer og 25 elever.

Så å pekte på at det burde vært større ressurser på skolen er på sin plass. At det skal være mulig med leksehjelp på SFO er også bra. (Det har de på skolen der snuppa går, og ho bruker det innimellom)