Jeg undrer over min pappa

[Danielx91]

Min far var nesten aldri der i oppveksten min, han var for det meste på sjøen. Han sendte aldri barnebidrag heller. Jeg ga min far sjansen til å være der for meg nå i voksen alder men han har bestemt seg for å leve for sin kone (nylig gift), sine to stedøtre og sin svigersønn. Jeg sender han (god påske, gratulerer med farsdag, meldinger med gratulasjoner) men han svarer aldri tilbake. Han mener at jeg har schizofreni men det har jeg ikke, den eneste diagnosen jeg har er PTSD. Han sliter mye med blodpropp og hjerteproblemer, man vet aldri hvor lenge han har igjen. Det er sårt for meg at han har kapasitet til å være alt for alle andre men ingenting for sin egen sønn. I mine øyne så er han veldig feig. Jeg tenker stadig på at om jeg bare skal prøve å kutte han totalt ut men vet ikke om jeg kommer til å angre på det den dagen han faktisk dør, jeg har nok ting å angre på. Er det noe feil med meg siden han er sånn?

 

Jeg tenker også en del på om jeg arver noe fra han men han kommer nok til å sette alt over på sin kone så får stedøtrene hans alt. 

 

 

[AnonymBruker]

Danielx91 skrev (3 minutter siden):

Min far var nesten aldri der i oppveksten min, han var for det meste på sjøen. Han sendte aldri barnebidrag heller. Jeg ga min far sjansen til å være der for meg nå i voksen alder men han har bestemt seg for å leve for sin kone (nylig gift), sine to stedøtre og sin svigersønn. Jeg sender han (god påske, gratulerer med farsdag, meldinger med gratulasjoner) men han svarer aldri tilbake. Han mener at jeg har schizofreni men det har jeg ikke, den eneste diagnosen jeg har er PTSD. Han sliter mye med blodpropp og hjerteproblemer, man vet aldri hvor lenge han har igjen. Det er sårt for meg at han har kapasitet til å være alt for alle andre men ingenting for sin egen sønn. I mine øyne så er han veldig feig. Jeg tenker stadig på at om jeg bare skal prøve å kutte han totalt ut men vet ikke om jeg kommer til å angre på det den dagen han faktisk dør, jeg har nok ting å angre på. Er det noe feil med meg siden han er sånn?

 

Jeg tenker også en del på om jeg arver noe fra han men han kommer nok til å sette alt over på sin kone så får stedøtrene hans alt. 

 

 

Nei jeg tenker at uansett hvor voksen du blir er det faren din her som svikter deg. 

Anonymkode: 52ef7...368

[psykedeliker]

Danielx91 skrev (På 15.4.2024 den 12.07):

Han sendte aldri barnebidrag heller.

Hvordan har han juridisk klart å vri seg unna det?

Danielx91 skrev (På 15.4.2024 den 12.07):

Han mener at jeg har schizofreni men det har jeg ikke, den eneste diagnosen jeg har er PTSD.

Hvilken rolle spiller det hva han mener, hva gjør han med det, og hva gjør du med det?

Danielx91 skrev (På 15.4.2024 den 12.07):

Jeg tenker stadig på at om jeg bare skal prøve å kutte han totalt ut men vet ikke om jeg kommer til å angre på det den dagen han faktisk dør, jeg har nok ting å angre på.

Samvittigheten din eier du selv, så den skal gjøre som du sier - ikke omvendt.

Danielx91 skrev (På 15.4.2024 den 12.07):

Jeg tenker også en del på om jeg arver noe fra han men han kommer nok til å sette alt over på sin kone så får stedøtrene hans alt.

Hvordan vil han unndra seg din pliktdelsarv?

[Danielx91]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Hvordan har han juridisk klart å vri seg unna det?

Hvilken rolle spiller det hva han mener, hva gjør han med det, og hva gjør du med det?

Samvittigheten din eier du selv, så den skal gjøre som du sier - ikke omvendt.

Hvordan vil han unndra seg din pliktdelsarv?

 

Han bodde i andre land. 

Det er sårende å høre det fra en biologisk far. Jeg prøver å være et bedre menneske. 

Det er sant. Jeg må begynne å høre på min egen samvittighet. 

Jeg har lest at eneste måten han kan gjøre det på er å sette alt over på sin kone.

[Lillemus]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Hvordan vil han unndra seg din pliktdelsarv?

Han kan jo gi bort alt han eier før han dør. Er det ikke noe igjen så er det heller ikke noe å arve.