Vitaminer og antioksidanter.. Feks K2 vitamin

[AnonymBruker]

Er det vitenskapelig belegg for disse K2 annonsene som lover en rekke positive helseeffekter av K2? Eller slike vitae piller som de reklamerer så mye for før?

 

Jeg tar 1 multivitamin og 2 omega 3 piller, samt d-vitamin, da jeg har påvst mangel. Vil jeg få noe effekt av feks K2 eller vitae? Er det noe dekning for det de påstår? Nyskjerrig.

 

Hvis, det kanskje er effekt, men ikke sikker, så er det noen ulemper? Eller er det trygt?

 

 

Jeg mener å huske noe om ett vitamin som ble gitt til røykere for å unngå lungekreft som ett forskningsstudie, som førte til økning i stedet for noen år siden.. Så det er derfor jeg er skeptisk.  Jeg røyker ikke, det var bare ett eksempel :-)

Anonymous poster hash: 8d7a2...b47

[Ern.fysiol Randi Norheim]

Hei!

 

 

Du spør om det er vitenskapelig belegg for om vitamin K tilskudd og Vitae antioksidantpiller har positive helseeffekter. Det er vanskelig å måle om slike enkelttilskudd har noen positiv effekt på helsen, da det er mange andre variabler i kostholdet man må ta med i beregningen når man ser på bedring i helse etter at man gjør endringer i vaner. Ofte er det slik at når man starter med et tilskudd, så kan man samtidig gjøre andre endringer i kost- og mosjonsvaner som kanskje er like, om ikke mer viktig enn selve kosttilskuddet! Tilskuddet kan ha en slags placebo-effekt, der man blir mer motivert til å gjøre andre endringer, og der man husker på å holde gode vaner ved like hver dag fordi man blir minnet på det av å ta tabletten, og sånn sett er jo placeboeffekten også en god effekt i seg selv.

 

Men det finnes likevel noe forskning på antioksidanttilskudd og vitamintilskudd. Når det gjelder det første, altså antioksidanter, så vet vi at vi i naturlige råvarer finner over 40 000 ulike komponenter som har antioksidativ virkning! Vi vet også at mange antioksidanter virker i synergi med hverandre, og at de potenserer hverandres effekt. Det er derfor vanskelig å skulle separere ut 3 enkelte antioksidanter, tørke dem og putte de i kapsler for lagring over lang tid før de brukes. Vi vet at en del virkestoffer som lagres på denne måten over tid vil danne komplekser med hverandre, slik at de ikke absorberes i tarmen slik de skal. De går derfor ikke inn i blodbanen i den mengden som er ment, og vi har gode forskningsrapporter som viser at kun 15 % av antioksidantene i slike kapsler tas opp gjennom tarmen. Altså vil 85 % av pengene gå rett i toalettet, bokstavelig talt!

 

Et annet moment er at vi ikke kan si for sikkert om de 15 % som faktisk absorberes, er like effektive som om man spiser matvarer med samme antioksidanter. For mange vil et slikt inntak at antioksidanttilskudd virke som en ”hvilepute”, der man tenker at man ikke trenger å spise frukt, bær og grønnsaker ettersom man tar tilskudd. Men å få inn 3 typer antioksidanter som kanskje virker er ikke det samme som å spise 40 000 varianter som vi er mer sikre på at har effekt! Dyrt er det også å ta slike tilskudd, og kanskje går det ut over matvarevalgene man gjør ellers, hvis man føler at man ikke har råd til sunn mat fordi tilskuddene koster mye…

 

Når det gjelder Vitamin K tilskudd er det en rekke helsepåstander på pakningen. Disse helsepåstandene er regulert under ”norsk lovverk for helsepåstander”, og det er derfor mer belegg for å si at påstandene har hold i virkeligheten. Antioksidanter faller ikke inn under hva som er tillatt å si noe om av helsepåstander, nettopp fordi vi ikke har godt nok belegg for å si om det faktisk er virkning av tilskudd i kroppen. På mange vitamin K pakker står det at vitamin k bidrar til å opprettholde normal benbygning, og til å bidra til normal blodlevring. Disse helsepåstandene er godt dokumenterte, men du kan like gjerne dekke ditt vitamin k behov gjennom vanlig mat fremfor å ta tilskudd.

 

Vitamin K en gruppe kjemiske stoffer som har en rekke funksjoner spesielt relatert til blodlevring (koagulering), beinvev, nervevev, blodårer og hjertet. Noen studier har funnet en betydelig reduksjon i åreforkalkning og dødelighet av hjertesykdom i forbindelse med inntak av vitamin K2.

 

Vitamin K finnes naturlig som K1 (fyllokinon) i planter, og som K2 (menkinon) som produseres av bakterier i tarmen, men sannsynligvis ikke i tilstrekkelige mengder. I tillegg er det mulig at vitaminet produseres lengere nede i tarmen enn der vi har mulighet til å absorbere vitaminet. Gode matkilder til K1 er grønnsaker, særlig grønne bladgrønnsaker som spinat, rosenkål og brokkoli. Andre kilder er vegetabilske oljer og innmat som lever og nyrer. Vitamin K2 produseres av bakterier i tarmen, men finnes også i lever, enkelte oster og gjærede produkter som natto (gjærede soyabønner). I Japan spiser man mye natto, og det er vist at inntak av både soya og vitamin K2 har sammenheng med høyere bentetthet.

 

Det finnes ikke offisielle norske anbefalinger om inntak av vitamin K, men det indikeres at 1 μg/kg/dag er gunstig for både barn og voksne. Dette er basert på hva som skal til for at antikoaguleringssystemet i kroppen skal virke, men det tar ikke hensyn til hva som er optimalt for en best mulig ben- og hjertehelse. De britiske anbefalingene er de samme; 1 μg/kg/dag, mens amerikanske anbefalinger ligger på totalt 2-75 μg/dag for barn avhengig av alder, 90 μg/dag for kvinner og 120 μg/dag for menn.

Kosttilskudd kan inneholde høyst 200 mcg vitamin K i døgndosen. En av grunnene til at regelmessig tilførsel av vitamin K gjennom kosthold er såpass viktig, er at kroppens lagring av stoffet er relativt lav. Gjennomsnittsnordmannens inntak av vitamin K1 60 mikrogram per dag, og i en artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforeningen antydes at anbefalt inntak bør ligge på 375 mikrogram K1 per dag. Eldre mennesker kan ifølge artikkelen innta enda mer, opptil 1000 mikrogram K1 (inntaket av K2 bør ifølge den samme artikkelen være 45 mikrogram per dag).

 

Mangel på vitamin K kan skje ved tilstander der man har et dårlig opptak av fett, som ved nedsatt fordøyelse eller tarmsykdom, eller dersom man har et svært lavt fettinntak. Vitamin K er nemlig et fettløselig noe som betyr at man trenger fett for at kroppen skal kunne ta det opp. Bruk av antibiotika kan føre til forandringer i tarmfloraen, noe som igjen kan redusere produksjonen av vitamin K2. Du kan ikke måle vitamin K direkte i blod, men du kan få legen til å sjekke INR-statusen din, da vitamin K påvirker koagulasjonsfaktorer i kroppen. Har du høye verdier vil dette tyde på lav vitamin K status.

De fleste av oss får i oss nok vitamin K gjennom et normalt og variert kosthold, og det anbefales ikke å overdrive inntaket av stoffene. Vær derfor forsiktig med å starte med et kosttilskudd med høye doser vitamin K uten at dette er i samråd med lege. Det er ikke grunnlag for å si at høye doser av de naturlige stoffene – K1 og K2, er farlige, men de syntetiske variantene, spesielt K3, er assosiert med leverskader og hemolytisk anemi i store doser, og bør derfor bare gis ved spesielle behov. Det er imidlertid sannsynligvis en fordel å øke inntaket av matvarer med mye vitamin K1 og K2.

 

Du nevner at du tidligere har hørt om at et tilskudd av b-karoten førte til en økning av antall tilfeller kreft hos røykere, og dette er noe som viser at det å tilføre vitaminer eller antioksidanter i store doser slett ikke nødvendigvis er trygt! Det beste er å tilføre de stoffene vi trenger gjennom vanlig mat, og å spise sunt og ikke minst variert slik at vi får dekket alle behov. Du forteller at du har et lavt nivå av vitamin D, og når det gjelder dette vitaminet er det vanskelig å komme opp i store nok mengder ved matinntak alene, dersom man allerede har en etablert mangel. Sørg for at du tar store nok doser av dette, en fin huskeregel er at du bruker følgende formel for å finne riktig dose: 100 – din status = dose på tilskudd. Det vil si at har du et vitamin d nivå som ligger på 40 bør du ta 60 ug i tilskudd, når nivået kommer opp til 60 reduserer du til 40 ug osv. Det er lurt å ta oppfølgingsprøver hos legen ca etter 3 mnd når du går på slike tilskudd, slik at du har kontroll over om dosen har effekt, og ser når du har kommet opp i normalt nivå.  Husk at det også er vitamin D i multivitaminet du tar, så dette må inn i regnestykket.

 

Vær også oppmerksom på at om du bruker blodfortynnende medisiner som inneholder warfarin (Marevan) bør du snakke med legen din før du starter eller stopper med inntak av vitamin K, fordi vitamin K vil motvirke effekten av warfarin.

 

 

Håper du ble klokere av dette,

Hilsen Randi Vassbotn Norheim

Klinisk ernæringsfysiolog

www.matfordeg.no

[AnonymBruker]

Takk for svar Det var veldig informativt!

Anonymous poster hash: 8d7a2...b47