dobbel straff?

[vanilje]

ei lita historie om ei av vanilje's venninner...

et følsomt barn, en altfor ufølsom nabo... dype spor i et lite barnesinn... hemmeligholdelse... barnet blir større, begynner å bli psykisk syk... hun er redd, mye som trigger minnene... hun blir agressiv... hun får seg en kjæreste, en politimann som er alt annet en snilll onkel politi med henne... hun blir sykere, mange innleggelser, svært mange og alvorlige selvmordsforsøk, tung medisinering, reimsenger, hun utagerer, fordi hun ikke blir sett, fordi hun føler seg tråkket på, fordi hun ikke har ord...

tilslutt klarer hun ikke mer, hun kommer seg ikke ut av feilbehandlingen på psykehuset, hun blir desperat, må ha en forandring... hun ser for seg år etter år i reimsenger og skjerminger... hun går til angrep på personalet, som tilkaller politi og hun kaster en kniv mot en av politimennene, blir tiltalt for drapsforsøk, og blir dømt... hun havner i fengsel, det beste som kunne ha skjedd henne... der blir hun sett og hørt, blir kvitt de tyngste medisinene og finner tilbake til seg selv igjen...

men mye ligger gjemt... mye som kan bli trigget... hun har en historie som voldelig og blir dessverre ennå behandlet deretter, med håndjern bl.a.

en dag skal de flytte henne, på med håndjern, en politimann tar tak om nakken bakfra (for at hun ikke skal slå hodet i bildøren), men hun klikker, alt kommer frem, hun får panikk... hun sparker ham, hardt, hun har plutselig fem politimenn oppå seg og hun klarer ikke se klart... prøver å kjempe seg ut av det, men ender opp med å bli banket opp av politiet...

det lille barnet har tapt, hun kan ikke forsvare seg...

poenget mitt med denne historien er at hun nå bare pådrar seg lengre og lengre fengselsopphold fordi hun blir behandlet på en måte som trigger... hun vil ikke skade andre, hun vil ikke utagere, men hun får ikke sjansen til å komme seg gjennom disse tingene... fordi, som dere vet, så tar det lang tid og hun blir utsatt for bl.a. flytting fra ett sted til et annet ofte, og jeg ser ikke hvordan hun skal klare å ikke reagere på den måten når hun hele tiden blir utsatt for lignende situasjoner...

jeg vet at hun ønsker å komme seg tilbake til livet utenfor murene, men jeg ser at de flytter løslatelsesdatoen hele tiden fremover i tid... fordi de ikke ser det lille barnet?!!

[Gjest trampe]

mangler fornuftige og fine ord, lille venn....

men vil gjerne sende deg varme gode tanker og klemmer...

*goklemmer og tanker fra meg....*

trampe

[DIXI]

Hei Vanilje!

Jeg ble sittende og tenke litt på denne jenten. Etter min mening kan nøkkelen til å hjelpe henne være noe så enkelt som kommunikasjon!

Hvis hun bare klarer å formidle det du beskriver, at hun ikke tåler disse situasjonene fordi det blir triggere, bør miljøet rundt henne kunne respondere på dette på en kreativ måte. Selv om forflytting krever håndjern, kan kanskje kvinnelige betjenter som er informert om situasjonen gjøre det mye lettere for henne?

Hun trenger hjelp til å lære å takle reaksjonene sine når triggerne oppstår, og det bør også miljøet kunne hjelpe henne med å få ved hjelp av en god psykolog.

Og det hun virkelig trenger, er venner og familie som stiller opp og bryr seg. Som tar henne på alvor og virkelig engasjerer seg i disse problemene.

Vennlig hilsen Grete :-)

[vanilje]

Hei Vanilje!

Jeg ble sittende og tenke litt på denne jenten. Etter min mening kan nøkkelen til å hjelpe henne være noe så enkelt som kommunikasjon!

Hvis hun bare klarer å formidle det du beskriver, at hun ikke tåler disse situasjonene fordi det blir triggere, bør miljøet rundt henne kunne respondere på dette på en kreativ måte. Selv om forflytting krever håndjern, kan kanskje kvinnelige betjenter som er informert om situasjonen gjøre det mye lettere for henne?

Hun trenger hjelp til å lære å takle reaksjonene sine når triggerne oppstår, og det bør også miljøet kunne hjelpe henne med å få ved hjelp av en god psykolog.

Og det hun virkelig trenger, er venner og familie som stiller opp og bryr seg. Som tar henne på alvor og virkelig engasjerer seg i disse problemene.

Vennlig hilsen Grete :-)

takk for svar :-)

jeg har tenkt i nogenlunde samme baner som deg, men når det gjelder samarbeidsvilje hos (i dette tilfellet) fengselsmyndighetene, så er jeg ikke særlig optimistisk...

hun får psykologhjelp, men jeg tror ikke han evner å se dette... mulig fordi hun ikke egentlig tenker på dette før det er noe som trigger... jeg tror jeg klarer å se situasjonen litt mer objektiv enn henne, særlig etter at jeg var på besøk hos henne i går...

men hun har en fantastisk advokat og han vil nå jobbe for at hun ikke skal få lengre opphold der hun er nå, men heller bli dømt til behandling et annet sted i landet (noe hun selv har stor tro på og krysser fingrene for...)

når det gjelder det med venner og familie, så stiller vi opp så mye vi kan, men det begrenser seg selv når hun er 200 mil unna oss, hun får ringe hjem 1 gang à 20 min i uka (jeg får ikke snakke med henne på telefon...) og alle brev går igjennom en svært streng sensur før hun får dem...

men jeg vet at hun kommer til å greie det, om hun ikke blir ødelagt på veien...

[girlunknown]

Uff og huff! Jeg føler så med denne jenta. Ingen forsto da hun var liten, og de rundt henne forstår ikke nå..... Når kan hun oppleve å bli sett? Vi her ser henne, men hun trenger også at de som jobber i fengselet ser den lille jenta som er så redd og har det så vondt. Sender noen gode ønsker og varme til henne, og til deg som ser henne så godt og ikke vet hva du kan gjøre for å hjelpe.

[Gjest dukkelise]

Gud så vondt dette var å lese.

Gud som jeg forstår den dama.

Jeg finner ikke flere ord for dette.

Forbanna blinde folk som har med henne å gjøre.

Dette ble strekt til meg,føler det like godt kunne vært meg,er så glad jeg sitter her.

Meg