Er det virkelig ikke et stort tilbakesteg?

[umakenverdt]

Jeg snakket med behandleren min om noe som har festet seg, og som jeg ikke er helt sikker på om jeg er enig i eller er enig i at er hensiktsmessig å tenke.

Er det virkelig bedre å være mer fortvilet og få en større innsikt i det som er vanskelig, enn å klare å undertrykke til en viss grad på den måten som jeg har gjort i en del perioder? Hvis jeg bare lar ting gå som de har vært løper jeg kanskje risikoen for at ting blir vanskelig igjen, men da vil jeg for øyeblikket ha et visst holdepunkt, noe å kretse rundt, noen klare mål å forholde meg til, en måte å leve på. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal greie å forandre alt, alle mine mange negative sider. 

Det har vært en del spørsmål fra ulike personer om ulike ting er angst, og jeg tror kanskje at en del av det jeg har tenkt bare var dårlig viljestyrke og generell svakhet, også har vært drevet av en viss angst. Ikke at det er noen unnskyldning, men kanskje en forklaring som kan hjelpe meg å finne mer ut av hva jeg skal gjøre. 

Hvis man aldri vil kunne skaffe seg sin egen familie, hvis man aldri vil klare å komme nærme noen, hvis man ikke på noen måte bidrar til at verden blir litt bedre på noen måte, hvordan finner man ut hva man skal leve for dersom man tar bort det grunnlaget man alltid har benyttet? Jeg er redd jeg fjerner mitt eget skjelett ved å få større innsikt, og hva skal da holde en oppe?

 

[*skal*]

En behandler sa noe klokt til meg en gang. Nå vet jeg ikke hva du gjør for å undertrykke, men så lenge det ikke handler om veldig farlige ting, så tenker jeg det kan være overførbart, selvom dette gjaldt dissosiasjon. Hun sa at målet er ikke at du ikke skal kunne dissosiere lenger. Det er bra å kunne og det håper jeg du alltid vil kunne om du trenger det. 

Målet er å gjøre det frivillig. Å gi deg kontrollen tilbake. At du blir så god på andre måter å håndtere livet på at du faktisk har et reellt valg. Og sånn er det kanskje med å undertykke og? Å være i stand til å klare seg uten, sånn at man kan velge? 

Endret 16. oktober 2015 av *skal*

[umakenverdt]

Ja, det ligger vel noe i det. Å få tilbake kontrollen, og å være i stand til å klare seg uten. Takk