Ekspertsvar Hva kan jeg gjøre? (angst)

[Birdbox]

Jeg har antakeligvis hatt angst siden jeg var liten. Søsteren min har det, faren min har det (han er også blitt diagnosert med ADHD), morfaren min hadde det. 

Februar i år ble jeg sykemeldt, og diagnosen ble satt av DPS i sommer: angst, depresjon og agorafobi. Jeg følte meg som en kreftsvulst i forhold til jobben min etter sykemeldingen, og jeg valgte å si den opp. Jeg klarte ikke tanken på å gå tilbake, for meg holdt det å forestille hvordan folk ville se på meg, eller prate om meg. Typen min fikk deltidsjobb i Oslo, så jeg valgte å flytte med ham. 

Nå bor vi i en leilighet, eid av foreldrene hans, sammen med søsteren hans og typen hennes. Det går ikke bra. Typen hennes hakker på oss for alt vi gjør feil, og det sliter meg ut. Jeg kan ikke fortsette å bo her. 

Jeg har bodd i bofelleskap før, og vet at det handler først og fremst om å akseptere at andre ikke har den samme timeplanen du har. Selvsagt vasker vi opp etter oss, støvsuger, plukker hår fra dusjsluket så det ikke tetter seg, ect. Jeg trodde flyttingen ville være bra, at jeg kom nærmere vennene mine, omgivelser jeg er vandt til. I grunn kunne jeg like gjerne vært sykemeldt i den gamle leiligheten enda, det var like miserabelt.

Jeg har ikke valgt noe fastlege enda, bare tanken på å gå til en ny fastlege skremmer meg. Jeg har ikke pratet med NAV, de skremmer meg også. Jeg er redd, og jeg føler meg maktesløs.

Jeg sitter fast her, og jeg er redd for at jeg ikke fortjener hjelpen jeg _kanskje_ kan få. Hvilke alternativer har jeg? Kan jeg få støtte til egen bolig? Og hva med NAV? Kommer de til å tvinge meg ut i jobb?

Misforstå meg ikke - jeg har et ønske om å jobbe, men jeg er ikke klar for det nå. Jeg vet i grunn ikke om jeg noensinne kommer til å takle en jobb med mange mennesker å forholde seg til. Jeg føler meg så bortskjemt og skamfull, at jeg i det hele tatt setter kriterier for jobb. Men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre, eller hva jeg er i stand til å takle. Jeg har hatt fire jobber som avsluttet på "dårlig vis", og jeg orker ikke å gå gjennom det igjen. 

[Elionoe]

Det første jeg tror du bør gjøre er å mote deg opp til å få en time til ny fastlege. Ta å google navnet til fastlegen og les ev. andres erfaringer med ham/henne. Du bør få utskrift av journalen fra DPS, ev. kun epikrisen med diagnosene som er satt, slik at du har det til legen og som dokumentasjon ovenfor NAV.

Jeg kan for lite om NAVs støtteordninger, men les deg opp på www.nav.no og ring 55 55 33 33 og si at du ønsker å komme i kontakt med en NAV-konsulent som kan følge deg videre på veien. Han/hun har oversikt over hva du kan få av støtteordninger. Vær fullstendig ærlig om helsesituasjon, livssituasjon, bosituasjon, erfaringene med jobb og følelsene rundt det å streve psykisk. Man bør tale i klartekst til NAV-konsulenter og ikke pakke ting inn i pent papir.

Det høres ikke bra ut å bo slik du bor nå. Det vil nok være bra for din psykiske helse å komme deg ut av det "bofellesskapet". Jeg vet man kan få bostøtte.

Ønsker deg lykke til! :)

Husk at du er like verdifull som alle andre *klem*

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er mulig å få behandling for og bli kvitt angst - om en vil.

[Birdbox]

Hei og takk for svar.

Jeg har ett spørsmål til som jeg håper en av dere (eller noe andre) kan hjelpe meg med.

Jeg kom inn på DPS på mitt forrige bosted i Juni 2015. Jeg fikk en utredning som strakk seg over tre individuelle timer, og jeg var hos psykologen to ganger. Før jeg flyttet fortalte hun meg at det var en sjanse for at DPS i Oslo ikke kom til å hjelpe meg etter flyttingen, da jeg allerede har fått en utredning, og dermed "min sjanse" hos DPS.

Finnes det andre alternativer? Jeg har ikke råd til å dra til privat psykolog, men har kommunen andre støtteapparater rundt dette?

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hos en psykolog med avtale betaler du ikke mer enn på DPS. Vanlige egenandeler frem til du får frikort.