Ulevelig Angst!

[Philmania]

Jeg har i 8 år gått på SSRI preparatet Zoloft. Da jeg tidligere var avhengig av Benzo har jeg aldri egentlig helt opplevd effekten av denne medisinen. Jeg spiste mye Benzo mens jeg trappet opp på denne medisinen og gjorde det samtidig som jeg var på maks dose 200mg. Men det er nå 3 år siden jeg klarte komme meg av Benzo og det var utrolig tøft. Jeg trodde faktisk ikke noe kunne være tøffere enn den perioden i livet mitt. Jeg har de siste årene gått på mellom 50-100 mg på Zoloft. Jeg har egentlig vært veldig JOJO med hele Zoloft medisinen og egentlig aldri tatt den så seriøst. Jeg begynte egentlig bare på den fordi legen anbefalte det og det at den skulle hjelpe mot panikkanfall. Jeg hadde i fjor et av mine beste år Psykisk! Jeg trente og løp Bergen City Marathon, jeg hadde omtrent ikke angst. Jeg trodde faktisk jeg aldri kunne få angst på den måten jeg har hatt før. Der jeg ikke har sett noen vei ut av det og livet virket helt ulevelig. 

Men så på sensommeren, etter jeg hadde nådd målene mine. Marathon, samt flere fjell løp så ble jeg deprimert. Jeg begynte å isolere meg inne, og hadde ikke gløden til å fortsette treningen. Det var akkurat som om jeg var energiløs. Jeg fikk etter 1-1,5 mnde etter dette et panikkanfall som er blant de værste jeg har hatt. Jeg var sikker på at nå dør jeg. Jeg ble så redd som jeg ikke kan beskrive, holdt på og svime av flere ganger og hyperventilerte. Prøvde å gi kroppen sjokk ved og kravle meg til dusjen å spyle kaldt vann over meg. Noe som bare gjorde det enda verre. Dette pågikk en god stund før jeg sovnet. Kanskje et par timer eller litt mer. Fikk flere følelser av anfall for å miste bevisstheten. Jeg prøvde også å puste dypt noe som vær nærsagt umulig.

Dagen etter våknet jeg uten å egentlig være redd for det anfallet jeg hadde hatt. Ikke sånn som før ved kraftige anfall så har jeg gått mndesvis etterpå og fryktet det anfallet å det har opprettholdt angsten til de grader. Men det jeg var innom tanken på var at angsten kunne være en konsekvens av Zoloften. Jeg fikk en følelse av at de pillene der kunne ta livet av meg på sikt. Derfor trappet jeg ned fra 100 mg til 50 mg. Jeg fikk deretter flere panikkanfall. Kraftige også. Jeg var da enda mer sikker på at det var Zoloften som gjorde det.

Fastlegen min gjennom mange år har hatt en litt vanskelig periode og var inne på å pensjonere seg. Han mast mange pasienter og var innlagt på sykehus en lengre tid. Så jeg fikk aldri snakket med han. Jeg tok sakene i egne hender og byttet fastlege! Jeg så da på de forkjellige å åssen stjerner de hadde fått på den siden hvor man ser oversikt over leger. Jeg valgte en som hadde fått gode tilbakemeldinger og stolte på at jeg hadde gjort et godt valg. Jeg fikk min første time og fortalte han om min situasjon for tiden, at jeg hadde hyppige panikkanfall og sleit veldig med å aktivisere meg. At jeg hadde gått på Zoloft i mange år og gikk nå på 50 mg. Følte ikke den virket lengre eller i så fall at den bare gjorde meg verre. Han sa da at jeg skulle gå over på noe som het Aurorix. En medisin jeg aldri hadde hørt om. Det han fortalte var at jeg bare skulle skifte over natten. Jeg skulle kaste Zoloften og ta en 150 mg Aurorix hver morgen. Dette kryssforhørte jeg han om, å han forsikret meg om at det ikke var noe problem. Jeg har jo hørt mange SKREKK historier om SSRI og seponeringen som kan være et helvete for mange. Derfor jeg i bunn å grunn var veldig redd også. Men han fortalte meg at dette trengte jeg ikke være redd for, dette var noe han gjorde vær dag og det gikk alltid bra. Jeg skulle gå på 150 mg de første 2 ukene så øke til 300mg. En morgen og en kveld.

Det gikk bra de første 2 dagene, så begynte jeg å få elktriske sjokk i hodet. Kraftige. Det kunne rykke til så det sang! Men dette hadde jeg lest om, så det bekymret meg egentlig ikke så mye. Det gikk vel over etter ca 3-4 uker. Jeg var hos legen 2 uken i mellom og fortalte da at jeg hadde opplevd ekstremt sinne og at jeg var veldig fryktløs i enkelte situasjoner. Jeg kunne feks bare kjøre ut i et lyskryss med bilen til tross for at jeg visste det kom bil eller det var rødt lys. Det var akkurat som om noe styrte meg til å gjøre ting som var farlig og innebar risiko. Det gikk heldigvis bra. Men det var en dag jeg satt og leste noe på PCen å det bare sa klikk i hodet! Jeg fikk helt forbanna panikk. Jeg var sikker på at no var det de Aurorix som prøvde å ta livet av meg. Jeg kjente at nå var jeg drit lei. Jeg var livredd og anfallet gav seg ikke før etter 5-6 timer. Jeg ringte livskrisehjelpen, han tidligere fastlegen min og fikk beskjed om å trappe ned til 150 mg på Aurorix igjen umiddelbart. Han fortalte også at de i opptrapping av Aurorix ofte gav benzo fordi bivirkningene kunne være så store. Men for meg er jo det uaktuelt med Benzo når dette er noe jeg har vært avhengig av før.

Jeg trappet da av Aurorix på 7 dager. Jeg gikk en uke på 150 mg så helt av. Så da var jeg for første gang i mitt liv på 10 år helt av alt som het medisiner. Jeg var helt utslitt og tenkte ja nå får jeg bare stå i det. Jeg hadde helt enorme abstinenser i begynnelsen. Jeg følte jeg var på et cruiseship med 20 meter høye bølger utenfor. Jeg ble ikke bedre heller! Jeg klarte ikke komme meg ut å var inne i 3-4 uker. Jeg fikk ikke sove, å prøvde Quatepin 25 mg (skrev det sikker feil) etter legens anbefalning for å kutte tankekjøret. Prøvde først en så 4. På 4 så satt jeg med hodet ut vinduet å slevet. Jeg hadde den sykeste angsten fremdeles men jeg klarte ikke holde kontroll på hverken gange eller kroppslige funksjoner. Jeg fikk ikke sove heller som han garanterte meg disse ville gi meg. Søvn.

Men etter dette så ble jeg gradvis litt bedre da jeg tok kontakt med en Tankefelt terapaut! Han fikk banket på meg og jeg ble faktisk bedre. Jeg klarte gå ut igjen. Før dette vurderte jeg bare ta mitt eget liv for jeg var sikker på at jeg aldri kom til å bli bra igjen. Men dette hadde stor effekt og jeg kunne igjen leve livet litt mer. Jeg fikk daglige angst anfall og panikk anfall. Men jeg klarte og stå i de å det føltes gradvis bedre. Det kostet masse penger og Nav nektet å dekke det. Så jeg ble stående igjen uten noenting.

Så skjedde det at hunden ble alvorlig syk. Å jeg kjente angsten for å miste hunden kom som lyn fra klar himmel. Den bare lammet meg. Da kom dødsangsten for fullt. Jeg måtte ringe og be en kjøre hunden min for jeg klarte det ikke selv. Dette var ca 2,5 mnde etter jeg hadde sluttet totalt på medisiner. Nå har jeg gått en mnde uten å komme meg ut. Jeg får sånne svimmelhets anfall som er helt forferdelig. Jeg har store ryggsmerter og magesmerter. Magesmertene er nok angst. Jeg har prøvd å komme meg til han Tankefelt terapauten men der fikk jeg det panikkanfallet og tør ikke gå tilbake igjen. Jeg føler kroppen er i en flight or fight modus heletiden. At den reagerer på alt som skjer. En liten negativ ting så er helt krise i nervesystemet. Nå har jeg sterke suicidale tanker også. Noe som gjør meg enda reddere. Jeg har aldri hatt sånne direkte tanker som nå! Der jeg føler det hadde vært bedre enn alt annet. Men jeg er så redd for å begynne på SSRI ettersom jeg har merket på kroppen alt det har gjort med meg. Å selvfølgelig er jeg proffesor i faget nå også. Fordi jeg har lest alle skrekkhistoriene.  Samt vil jeg refere til denne http://www.mintankesmie.no/antidepressiva_nytteverdi.php som jeg ikke vet er en faglig utalelse eller ikke. Men som har gjort meg utrolig redd og en følelse av at alt håp er ute. Jeg angrer så syk på at jeg noensinne tok de medisinene der.

Jeg har prøvd alt fra mindfullness, yoga og meditasjon. Jeg har prøvd trening og tankefelt terapi. Jeg går i samtalegruppe egentlig ukentlig. Men pga min situasjon nå har jeg ikke kommet meg ut som sagt. Den svimmelheten er den værste for den gjør meg så utrolig redd. Jeg klarer ikke stå når jeg får de anfallene og jeg vet ikke om det er reelt at jeg er syk eller om det er angst. Noen ganger kommer svimmelehten bare så får jeg angst. Eller så får jeg angst så kommer svimmelheten. Så jeg tror jo svaret ligger mye der også. Jeg er utrolig stiv i nakke og rygg. Jeg tøyer og beveger derfor denne daglig. Det har hjulpet litt på trykket jeg følte i nakken.

Men jeg føler virkelig jeg trenger proffesjonell hjelp. For jeg er redd jeg kommer til å gjøre noe dumt visst ikke noe som vet hva de snakker om kommer og sier til meg hva jeg skal gjøre. Jeg stoler ikke på han fastlegen min heller lengre. Da jeg kom ned til han lyttet han på hjertet mitt og tok blodtrykket. Det viste seg at jeg hadde veldig høyt blodtrykk. Så han gav meg betablokkere og Valium. Jeg kan jo ikke spise Valium når jeg har vært avhengig. Så jeg mast egentlig all tillit til ham der. Så nå har jeg byttet igjen.

Så gav han meg noe Buspirone mot angsten. Noe som jeg leste var tilnærmet Valium i effekt. Jeg forstår bare ingenting annet enn at jeg ikke stoler på fastlegen og desperat trenger et lite telys i denne mørke tilværelsen.

[ISW]

Litt kunnskap kan være en farlig ting. Du har lest deg veldig opp på medisiner, men jeg tror du har lest en del rare artikler, for det er noen feil i innlegget ditt. Buspiron er absolutt ikke som benzo/Valium, selv om noen studier har vist at effekten er omtrent like god. Stoffene er ikke kjemisk beslektet, har en totalt ulik virkningsmekanisme og Buspiron er ikke vanedannende, slik Valium er. Du kan heller ikke behandle abstinenser etter benzo med Buspiron. Buspiron gir, som SSRI, gradvis innsettende effekt, men det er ofte mindre bivirkninger enn det SSRI gir (siden Buspiron er en selektiv agonist ved en serotoninreseptor, og påvirker ikke andre serotoninreseptorer).

Jeg tror jeg i din situasjon bare hadde prøvd Buspiron. Vær sikker på at dosen er høy nok, spør evt psykiater NHD på psykiatriforumet om råd til dosering.

Du burde kanskje sjekke blodtrykket ditt med en 24 timers måling. Det er veldig vanlig når man har angst at man periodevis har høyt blodtrykk (når man er redd) men at man egentlig mellom anfallene har et helt normalt blodtrykk. Betablokkere kan også hjelpe på angst, spesielt de ikke-selektive betablokkerne (selektive betablokkere hjelper bare på hjerterytmen og pulsen).

Når det gjelder behandling, synes jeg du skal be fastlegen din henvise deg til en psykolog eller psykiater som mestrer metakognitiv terapi. Det er veldig effektivt mot angst.

 

[Philmania]

Takk for godt svar. Men jeg trodde ikke det var samme som Valium. Da har jeg utrykkt meg feil. 

Men setter pris på svaret og skal gjøre som du foreslår.