Føler meg så irritabel og sint på alt og alle

[AnonymBruker]

Er vel syk igjen, da..  Ikke vet jeg. Vil bare utagere. 

Anonymkode: 68dbb...5bf

[XbellaX]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er vel syk igjen, da..  Ikke vet jeg. Vil bare utagere. 

Anonymkode: 68dbb...5bf

Kan du fylle ut litt mer så det er mulig å skjønne hva du skriver om?

[AnonymBruker]

39 minutter siden, XbellaX skrev:

Kan du fylle ut litt mer så det er mulig å skjønne hva du skriver om?

Har bp2, men lurer på om det er type 1 istedet. For tida er jeg i et slags ingenmannsland. Jeg vet ingenting og jeg klarer ikke å utrykke meg så folk forstår. Ikke det at jeg prøver heller. Jeg er mer en som bare lytter og "forstår" andre, en alle kan tømme søpla si i. Jeg har ingen. Full av følelser, uro og ubehagelige tanker. Føler meg nærmest psykotisk og har lyst til å gjøre mye galt. Balansere på autovern og bruer på E6, gå i skogen og kutte meg opp og håpe at noen finner meg. Eller ikke. Jeg vet ikke ut eller inn på noe. Jeg er bare sint og har lyst til å skade meg selv. Hater nemlig meg selv. Fastlegen tør jeg ikke å mase på. Han er nok drittlei hele meg. Jeg venter bare på beskjed om at han ikke gidder å ha meg som pasient lenger. Men hvor skal jeg gjøre av meg da? Hvem skal liksom ta hånd om meg? Jeg er en veldig såret og skadet person som helt sikkert ingen gidder å hjelpe. Ingen gidder vel å bry seg om meg? Hvorfor skulle dem det? Nei, de vil heller BRUKE meg. Misbruke meg. Jeg er voksen, men nå føler jeg meg som en liten unge som bare trenger omsorg. Men det er nokningen omsorg å finne. For hvor skulle jeg finne den? 

Anonymkode: 68dbb...5bf

[XbellaX]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har bp2, men lurer på om det er type 1 istedet. For tida er jeg i et slags ingenmannsland. Jeg vet ingenting og jeg klarer ikke å utrykke meg så folk forstår. Ikke det at jeg prøver heller. Jeg er mer en som bare lytter og "forstår" andre, en alle kan tømme søpla si i. Jeg har ingen. Full av følelser, uro og ubehagelige tanker. Føler meg nærmest psykotisk og har lyst til å gjøre mye galt. Balansere på autovern og bruer på E6, gå i skogen og kutte meg opp og håpe at noen finner meg. Eller ikke. Jeg vet ikke ut eller inn på noe. Jeg er bare sint og har lyst til å skade meg selv. Hater nemlig meg selv. Fastlegen tør jeg ikke å mase på. Han er nok drittlei hele meg. Jeg venter bare på beskjed om at han ikke gidder å ha meg som pasient lenger. Men hvor skal jeg gjøre av meg da? Hvem skal liksom ta hånd om meg? Jeg er en veldig såret og skadet person som helt sikkert ingen gidder å hjelpe. Ingen gidder vel å bry seg om meg? Hvorfor skulle dem det? Nei, de vil heller BRUKE meg. Misbruke meg. Jeg er voksen, men nå føler jeg meg som en liten unge som bare trenger omsorg. Men det er nokningen omsorg å finne. For hvor skulle jeg finne den? 

Anonymkode: 68dbb...5bf

I deg selv, med tid og stunder. Takk for at du våget å skrive mer utfyllende. Er du blitt utredet i forhold til BP1? Får du ingen form for behandling? Hva slags medisiner går du på?

[AnonymBruker]

Er det noe som har utløst dette, en årsak? 

Anonymkode: 8530b...52b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, XbellaX skrev:

I deg selv, med tid og stunder. Takk for at du våget å skrive mer utfyllende. Er du blitt utredet i forhold til BP1? Får du ingen form for behandling? Hva slags medisiner går du på?

Vel, utredning og utredning. Det er fastlegen som satte diagnosen i sin tid. Jeg tar lamictal, cipralex og seroquel. Men ingen behandling utover det, nei. 

Jeg er så sliten... Og lei meg. Og sint! Og mye av grunnen til det er at jeg er så redd for helvetet. Ingen forstår seg på det vet jeg, for nå i dag er det "ingen" som tror på det. Vi er jo så intellektuelle i dag at ingen tror verken på Gud eller helvete. Jeg føler meg ganske så ensom med disse tankene og redslene. Ikke bare er jeg redd for at jeg selv skal havne der, men også alle de jeg er glad i, dere her på dol, folk med andre religioner, osv. På mange måter ønsker jeg ikke å tro på det. Jeg har lyst til bare å avfeie det, men det gjør vel ikke sannheten mindre sann? Eller virkeligheten mindre virkelig. Sannheten og virkeligheten finnes der, uavhengig av hva jeg tror eller ikke tror. Det er et mareritt jeg ikke kommer meg ut av. Jeg kan aldri smile eller le igjen når jeg vet at helvete finnes. 

Anonymkode: 68dbb...5bf

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe som har utløst dette, en årsak? 

Anonymkode: 8530b...52b

Vet ikke. Det bare kommer over meg. 

Anonymkode: 68dbb...5bf

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er vel syk igjen, da..  Ikke vet jeg. Vil bare utagere. 

Anonymkode: 68dbb...5bf

Mest av alt er jeg sint på meg selv. Åå, jeg er så sint så sint! Tror jeg klikker snart! 

Anonymkode: 68dbb...5bf

[XbellaX]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vel, utredning og utredning. Det er fastlegen som satte diagnosen i sin tid. Jeg tar lamictal, cipralex og seroquel. Men ingen behandling utover det, nei. 

Jeg er så sliten... Og lei meg. Og sint! Og mye av grunnen til det er at jeg er så redd for helvetet. Ingen forstår seg på det vet jeg, for nå i dag er det "ingen" som tror på det. Vi er jo så intellektuelle i dag at ingen tror verken på Gud eller helvete. Jeg føler meg ganske så ensom med disse tankene og redslene. Ikke bare er jeg redd for at jeg selv skal havne der, men også alle de jeg er glad i, dere her på dol, folk med andre religioner, osv. På mange måter ønsker jeg ikke å tro på det. Jeg har lyst til bare å avfeie det, men det gjør vel ikke sannheten mindre sann? Eller virkeligheten mindre virkelig. Sannheten og virkeligheten finnes der, uavhengig av hva jeg tror eller ikke tror. Det er et mareritt jeg ikke kommer meg ut av. Jeg kan aldri smile eller le igjen når jeg vet at helvete finnes. 

Anonymkode: 68dbb...5bf

 

Hvordan tenker du at folk skal forstå når du i forrige innlegg skriver " Jeg vet ingenting og jeg klarer ikke å utrykke meg så folk forstår. Ikke det at jeg prøver heller. Jeg er mer en som bare lytter og "forstår" andre, "  ? Hva anbefaler din fastlege å gjøre når du har det slik som dette, har du i det hele tatt diskutert det med ham/henne?

[Gjest]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er vel syk igjen, da..  Ikke vet jeg. Vil bare utagere. 

Anonymkode: 68dbb...5bf

Jaja, webmaster. Hvorfor ikke slette denne tråden også? 

[frosken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, utredning og utredning. Det er fastlegen som satte diagnosen i sin tid. Jeg tar lamictal, cipralex og seroquel. Men ingen behandling utover det, nei. 

Jeg er så sliten... Og lei meg. Og sint! Og mye av grunnen til det er at jeg er så redd for helvetet. Ingen forstår seg på det vet jeg, for nå i dag er det "ingen" som tror på det. Vi er jo så intellektuelle i dag at ingen tror verken på Gud eller helvete. Jeg føler meg ganske så ensom med disse tankene og redslene. Ikke bare er jeg redd for at jeg selv skal havne der, men også alle de jeg er glad i, dere her på dol, folk med andre religioner, osv. På mange måter ønsker jeg ikke å tro på det. Jeg har lyst til bare å avfeie det, men det gjør vel ikke sannheten mindre sann? Eller virkeligheten mindre virkelig. Sannheten og virkeligheten finnes der, uavhengig av hva jeg tror eller ikke tror. Det er et mareritt jeg ikke kommer meg ut av. Jeg kan aldri smile eller le igjen når jeg vet at helvete finnes. 

Anonymkode: 68dbb...5bf

Det høres ut som om du trenger noen å snakke med. Når det gjelder tankene dine om helvete, så kan det hende at det vil være godt for deg å snakke med en prest. Mange prester er gode samtalepartnere. For øvrig så burde du vel i det minste kunne få et samtaletilbud fra kommunens psykiatritjeneste. Er det ikke så at du venter på time på dps?

[frosken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Hvem skal liksom ta hånd om meg? Jeg er en veldig såret og skadet person som helt sikkert ingen gidder å hjelpe. Ingen gidder vel å bry seg om meg? Hvorfor skulle dem det? Nei, de vil heller BRUKE meg. Misbruke meg. Jeg er voksen, men nå føler jeg meg som en liten unge som bare trenger omsorg. Men det er nokningen omsorg å finne. For hvor skulle jeg finne den? 

Anonymkode: 68dbb...5bf

Det er bra at du kan uttrykke at du akkurat nå skulle ønske deg omsorg. Kanskje kan du klare å finne måter å gi deg selv mer omsorg på også. Finnes det ting du kan gjøre som hjelper deg når du har det så vanskelig?

[Gjest]

12 minutter siden, frosken skrev:

Det høres ut som om du trenger noen å snakke med. Når det gjelder tankene dine om helvete, så kan det hende at det vil være godt for deg å snakke med en prest. Mange prester er gode samtalepartnere. For øvrig så burde du vel i det minste kunne få et samtaletilbud fra kommunens psykiatritjeneste. Er det ikke så at du venter på time på dps?

Takk for svar. Godt råd å kanskje ta kontakt med en prest, men jeg er redd han/hun heller ikke vil forstå meg. Hadde det enda vært så vel at jeg ventet på time til dps, men de vil garantert ikke ha meg. I'm all alone in this universe! (Sånn føles det iallefall).

[frosken]

Et øyeblikk siden, Rådvilla skrev:

Takk for svar. Godt råd å kanskje ta kontakt med en prest, men jeg er redd han/hun heller ikke vil forstå meg. Hadde det enda vært så vel at jeg ventet på time til dps, men de vil garantert ikke ha meg. I'm all alone in this universe! (Sånn føles det iallefall).

Mange prester bruker gjerne av sin tid til sjelesorgsamtaler. Kanskje du kan sende en mail til din lokale menighet og si at du gjerne vil ha noen samtaler. Du kan jo samtidig si at du har en psykisk lidelse, men at du gjerne vil snakke med en prest eller diakon om religiøse temaer.

Har dere undersøkt om det finnes noe egnet tilbud på kommunalt nivå? Og hvor lenge siden er det at fastlegen søkte dps?

[Gjest]

3 minutter siden, frosken skrev:

Det er bra at du kan uttrykke at du akkurat nå skulle ønske deg omsorg. Kanskje kan du klare å finne måter å gi deg selv mer omsorg på også. Finnes det ting du kan gjøre som hjelper deg når du har det så vanskelig?

Skade meg eller proppe i meg mat. Skading, mat og overmett mage hjelper meg mange ganger. Men både selvskading og overspising er jo begge deler særdeles destruktivt. Så jeg vet ikke. Synes du jeg burde bestille time hos legen?

[frosken]

1 minutt siden, Rådvilla skrev:

Skade meg eller proppe i meg mat. Skading, mat og overmett mage hjelper meg mange ganger. Men både selvskading og overspising er jo begge deler særdeles destruktivt. Så jeg vet ikke. Synes du jeg burde bestille time hos legen?

Ja, jeg synes du skal be legen din om hjelp til å få noen du kan snakke regelmessig med. Enten dps eller i kommunen. I tillegg bør du vel sørge for å fortelle legen at du føler deg dårlig; kanskje medisinene dine bør justeres.

[Gjest]

2 minutter siden, frosken skrev:

Mange prester bruker gjerne av sin tid til sjelesorgsamtaler. Kanskje du kan sende en mail til din lokale menighet og si at du gjerne vil ha noen samtaler. Du kan jo samtidig si at du har en psykisk lidelse, men at du gjerne vil snakke med en prest eller diakon om religiøse temaer.

Har dere undersøkt om det finnes noe egnet tilbud på kommunalt nivå? Og hvor lenge siden er det at fastlegen søkte dps?

Ja, det finnes et såkalt lavterskel-tilbud i kommunen her hvor man kan få timer hos psykepleier. Men det er i virkeligheten høy tersjek, virker det som. Tror man må være meeeget psyk for å få en samtale der. Sist jeg var på dps er to år siden. Da gjaldt det medisinvurdering.

[frosken]

1 minutt siden, Rådvilla skrev:

Ja, det finnes et såkalt lavterskel-tilbud i kommunen her hvor man kan få timer hos psykepleier. Men det er i virkeligheten høy tersjek, virker det som. Tror man må være meeeget psyk for å få en samtale der. Sist jeg var på dps er to år siden. Da gjaldt det medisinvurdering.

Da høres det ut som om du må få fastlegen din til å hjelpe til med å finne en samtalepartner.

[Gjest]

3 minutter siden, frosken skrev:

Ja, jeg synes du skal be legen din om hjelp til å få noen du kan snakke regelmessig med. Enten dps eller i kommunen. I tillegg bør du vel sørge for å fortelle legen at du føler deg dårlig; kanskje medisinene dine bør justeres.

Tusen takk, frosken. Jeg er glad for at jeg ble sett og hørt. Gode råd som jeg vil høre på. Da går jeg og legger meg. Sove godt!

[frosken]

4 minutter siden, Rådvilla skrev:

Tusen takk, frosken. Jeg er glad for at jeg ble sett og hørt. Gode råd som jeg vil høre på. Da går jeg og legger meg. Sove godt!

God natt:-)