Nå er jeg "lei"

[Ritva]

Nå har jeg gått lei...

Lei av de som skal kritisrere og har vonde ord om de som kan... prøver så godt de kan - og hvorrfor prøver de..kanskje de har noe å si deg hvis du hører! ! ? -Og ikke bare knuger seg inntil klem, kos og arm under ullpledd, men virkelig hører etter! Omsorg er vel og bra - godt å ha - i Rl - men du må høre etter hva folk sier. Du må prøve selv! Du må selv bane vei for ditt eget liv - lytt og lær - uansett om du får svar fra rød knapp eller ei! INGEN kan gå veien for deg, men vi kan gå den sammen med deg!

Jeg har vært her i nærmere 3 år - noen har jeg hjulpet på deres vei - andre ikke - men sånn er det bare. Noen har løyet meg rett opp i ansiktet og har vært "spaltet" - mon tro de vet hvilke krefter, tid og energi det har tatt fra meg..Jeg gjør det med glede og energi for de som vil og ønsker.....Jeg vil gjerne, hvis jeg kan, veilede, men det må også gi meg noe tilbake at de vil og ønsker..

Jeg er så lei...Jeg skulle så ønske at dere tar i mot hjelpen dere blir tilbudt...Jeg vil så gjerne være der for DEG.....si at det er ok du

føler det...Intet er nytt under solen....det er så veldig normalt og naturligl Føle og kjenne at det er noen der som forstår virkelig hva du føler og kjenner. Jeg vet alt dette..jeg vet hva du føler og tror. men det er ikke sant,

Det er du som er viktigi - du som er verdifull!!

Idag savner jeg veldig broren min som døde fra meg i ung alder.. det gjør meg faktisk littt svak..han er død, men jeg lever, selv om jeg synes selv at han hadde fortjent å leve, som var så glad og satte pris på livet! -Og levde det heldigvis! Jeg har vanskeligheter med å forstå og føle at han som var så fyllt av livslyst skulle bare dø fra meg mens han søster - meg - bare ønsket å dø! Jeg blir så trist og lei når noen av dere sier og ønsker å dø! Hva vet dere om det? Det er ingen god ide - deres "plikt" er å leve.. det livet dere fortjener - men dere må først ville! Gjør det, vær så snilll......Har dere vært sammen noen som virkelig ønsker å leve til tross for alle problemer og vet at de skal dø innom kort og tilmålt tid? -Dø fra livet....og som dukkelise sa så godt, løft hodet og se hva som er rundt defg i livet.........

En trist Ritva idag....

[Gjest dukkelise]

Kjære deg,husk du har lov å være drittlei du også.Alle har det,og det tror jeg du nesten mere enn mange fortsår her.

Jeg er nok litt tom for ord i dag,men jeg håper du forstår att jeg forstår deg også:)domt sagt??nei...

Sender deg mange gode tanker jeg Ritva,håper du får tak i dem.

Mange hilsen meg

[Sør]

Til min gode venn Ritva,

Idag er heller ingen god dag her - ørten millioner "nyheter" på radio, TV og alle andre steder, om Baneheia - og hver sending minner S. på hennes søster, som var akkurat samme alder da hun ble voldtatt og døde senere.

===

Det er klart at din bror hadde fortjent å leve, men det var jo ikke noe valg: ham eller deg. Han døde jo ikke "mindre" om du hadde dødd. Tragedien ville bare vært dobbel så stor.

Jeg er så glad du lever. Jeg er så glad fordi du har lært meg og andre så utrolig mye. Fordi du er her, og alltid med fornuftige ord. Alltid med medmenneskelighet. Fordi du er et slikt flott menneske, og et eksempel for andre.

Kanskje man må se/oppleve "død og faenskap" før man forstår verdien av livet?

Og husk - DU også har venner her. Det er MANGE som bryr seg veldig om deg. Både fordi du er du, og fordi du har hjulpet så mange. Og når/hvis vi vet hva vi skal gjøre, så gjør vi det!

Men midt oppe i all "elendigheten" vil jeg faktisk tilby deg et glass god spansk rødvin, si "skål, og skid være med det" (som min kollega i Danmark pleide si), og skålen skal være:

"Til Livet, alle dets løfter, og alle dets mysterier."

Du er en flott venn som jeg er ***VELDIG*** glad for å kjenne!

*klem*

[Gjest uten ansikt i natt]

jeg vil ikke leve for andre, jeg vil leve for meg selv. jeg forsøker nå, -å gi livet en sjanse. det er hardt og hver enda dag er jeg itvil om jeg gjør det rette. du ritva er faktisk en av dem som holder meg igjen fra å ta en overdose. jeg har skrevet lite på overgrepsforumet, fordi jeg - vel- det er vanskelig å skrive, vanskelig å sette ord på "ting". svarene du gir folk her inne, setter meg ofte helt ut. hvorfor? fordi du "ser" så mye. av og til irriterer du meg aldeles forferdelig. hvorfor? fordi jeg helst vil "glemme" alt, la det være andre som sliter. "glemme" at jeg har opplevd det selv. svarene dine gjør noe med meg, de berører meg og er en stor grunn til at jeg "surrer rundt i gangene" på forumet. en dag, en "vakker" dag, -vil jeg kanskje våge å skrike -eller si høyt og tydelig at -ja.. jeg er en av dere. og vit snille ritva, -at den dagen -da skal jeg sende deg en varm tanke.

*varm klem*

fra en som er

[Gjest uten ansikt i natt]

jeg vil ikke leve for andre, jeg vil leve for meg selv. jeg forsøker nå, -å gi livet en sjanse. det er hardt og hver enda dag er jeg itvil om jeg gjør det rette. du ritva er faktisk en av dem som holder meg igjen fra å ta en overdose. jeg har skrevet lite på overgrepsforumet, fordi jeg - vel- det er vanskelig å skrive, vanskelig å sette ord på "ting". svarene du gir folk her inne, setter meg ofte helt ut. hvorfor? fordi du "ser" så mye. av og til irriterer du meg aldeles forferdelig. hvorfor? fordi jeg helst vil "glemme" alt, la det være andre som sliter. "glemme" at jeg har opplevd det selv. svarene dine gjør noe med meg, de berører meg og er en stor grunn til at jeg "surrer rundt i gangene" på forumet. en dag, en "vakker" dag, -vil jeg kanskje våge å skrike -eller si høyt og tydelig at -ja.. jeg er en av dere. og vit snille ritva, -at den dagen -da skal jeg sende deg en varm tanke.

*varm klem*

fra en som er

det er vidunderlig å se at du og er mennesklig og at du blir dritt lei, -av og til har jeg nemlig problemer med å tro det

god klem som varer frem til neste gang vi "møtes"

[Gjest enellerannen]

Kjære Ritva

Gir deg en varm, lang, medfølende og takknemlig klem. Jeg er glad du er her. Jeg rømte litt unna dette forumet, men når jeg forsiktig stakk nesa inn her igjen, så "huket" du tak i meg med ord som fikk meg til å tenke....fra en litt annen vinkel.

Jeg er muligens i den situasjonen for tiden at jeg klarer akuratt det...tenke annerledes.....det fantes vel i grunnen ikke andre alternativer for meg til slutt....for innerst inne så ønsket jeg jo å leve (jeg er som sagt veldig redd for å dø nå), men på en bedre måte....jeg måtte ha hjelp, og brukte alt jeg hadde av mine da stakkarslige krefter, på å prøve å tenke nytt...prøve å stole på....lytte ordentlig til og velge å ta imot den hjelpen behandleren faktisk har å gi meg....selv om jeg syns de misforstår mye....jeg opplever at jeg må si ting igjen og igjen for å føle at jeg blir forstått litt....men litt er faktisk bedre enn ingenting for meg i allfall og litt er jo litt framover. Jeg sliter med det ennå.... har ofte dager hvor det føles som om avgrunnen truer rett under meg og jeg føler meg totalt uten krefter....det er et sant helvete....man trenger noen da.....heldige er de som har noen.....jeg har endelig begynt å tørre å tru at jeg faktisk har noen...tørre å si ifra at jeg har det jævlig og trenger hjelp. Det har tatt tid å nå dit. For noen lengre tid enn for andre. Og jeg har hatt mange behandlere før jeg til slutt fikk en jeg turde stole på.

HÅPER JEG IKKE SÅRER NOEN MED DET JEG SIER......JEG PRØVER BARE Å GI HÅP.

Jeg vil gjerne lytte og gi hjelp der jeg kan.

Ritva, jeg har også mistet en livsglad person som sto meg nær......det er forferdelig når man i sånne situasjoner ikke er "livsglad" selv. Litt mangelfullt uttrykkt

kanskje men....mangler litt uttrykk for hvordan det føles......

Til slutt vil jeg gjerne få si at vi selv er ansvarlig for å prøve å skape oss en god framtid. En psykiater sa til meg en gang....eller faktisk mange ganger..."Du kan ikke forvente at du skal kunne forandre andre, men DU kan forandre DEG. Ting går kanskje sakte....men når alt føles helt på bunnen, så har i allfall jeg følt at et lite fremskritt..det å tørre å velge å si litt,.det å bli hørt og forstått litt...det gir håp om å bli forstått litt mer etterhvert....

[Singularity]

Mye av det med at det kommer kritikk her er vel en del av den mentaliteten som har vokst frem i velferdssamfunnet. Alt skal legges tilrette for en, og det skal være økonomiske støtteordninger osv. for alt.

Mange er såpass selvsentrerte at de tenker - jeg trenger hjelp, derfor må jeg få det - uten da å legge ansvaret på de rette skuldrene, men på de som er tilgjengelige. Så når de føler at den respensen de får ikke er bra nok så kommer de med kritikk - til noen som ikke har gjort seg fortjent til det.

Det er for mange ikke så lett å se forskjellen mellom et sted som DOL og det offentlige helsevesen. Og enkelte som ikke liker å tape en diskusjon vil bare bygge videre på at et tilbud må tilfredsstille de og de krav om man skal ha det i det hele tatt - og da fortrinnsvis de krav som man selv setter til respons osv. for sin egen del.

I tillegg er det mange som ikke helt klarer å innse at det å ha psykiske problemer ofte krever veldig mye egen tid og innsats for å komme seg gjennom - og at det er en vond prosess. De forventer at legen skal gi dem en resept, og så skal det gå fort over.

Og når de innser at det ikke er slik, så lar de frustrasjonen og håpløsheten gå utover de som er der og prøver å gjøre litt for dem og dermed er "tilgjengelige".

Det med de som oppgir faktiske feil kan være noe av det mest slitsomme - spesielt når man vet at de virkelig sliter - og at det bare er omstendigheter og enkeltheter det er snakk om. Enkelte gjør det bevisst, andre lever seg inn i sin egen fantasiverden med stadig nye fiktive hendelser og kommer ikke ut av den.

Når man investerer tid og innsats i å hjelpe noen så ønsker man at man skal kunne bidra til at de kommer seg videre og får det bedre. Det er en veldig fin følelse å se at noen kommer seg et kortere eller lengre stykke videre og får oppleve det positive i livet. Men det kan være veldig frustrerende å føle at en person står stille og selv, enten bevisst eller ubevisst, velger å ikke gå videre i riktig retning - men derimot står stille og opplever lidelsen ved å ha det vanskelig uten å kunne føle glede eller lettelse over at det går rette veien.

Jeg vet at du har betydd mye for mange her - du er en av de som virkelig har kunnet nå frem til mange av de som ellers har store problemer med å formidle sine tanker og følelser. Det kan du være stolt over!

Det å miste noen som står en nær er alltid tøft - og man kommer aldri _helt_ over det hvis man virkelig var glad i den personen. Men man lærer seg å leve med det og å fokusere på det positive som den personen skapte heller enn ens eget savn, selv om man av og til fremdeles kjenner det også lang tid etter.

Jeg tror iallefall din bror ville vært veldig glad for at du idag stort sett føler at du har det bra, og at livet har mening for deg.

*klem*

[Singularity]

jeg vil ikke leve for andre, jeg vil leve for meg selv. jeg forsøker nå, -å gi livet en sjanse. det er hardt og hver enda dag er jeg itvil om jeg gjør det rette. du ritva er faktisk en av dem som holder meg igjen fra å ta en overdose. jeg har skrevet lite på overgrepsforumet, fordi jeg - vel- det er vanskelig å skrive, vanskelig å sette ord på "ting". svarene du gir folk her inne, setter meg ofte helt ut. hvorfor? fordi du "ser" så mye. av og til irriterer du meg aldeles forferdelig. hvorfor? fordi jeg helst vil "glemme" alt, la det være andre som sliter. "glemme" at jeg har opplevd det selv. svarene dine gjør noe med meg, de berører meg og er en stor grunn til at jeg "surrer rundt i gangene" på forumet. en dag, en "vakker" dag, -vil jeg kanskje våge å skrike -eller si høyt og tydelig at -ja.. jeg er en av dere. og vit snille ritva, -at den dagen -da skal jeg sende deg en varm tanke.

*varm klem*

fra en som er

Vil bare gi deg en *klem*.

Alltid koselig å taste med deg - selv om du kanskje ikke helt klarer å innse at jeg synes det.

[Gjest en som trodde hun var uten ansikt i natt]

Vil bare gi deg en *klem*.

Alltid koselig å taste med deg - selv om du kanskje ikke helt klarer å innse at jeg synes det.

atte... atte... atte det atte....og jeg som trodde jeg gjemte meg så godt.. hehe..

*klemmer* fra

[Hawkwind]

Du virker ikke bare trist her, men virkelig frustrert, Ritva.

Har du noe imot å fortelle hva som utløste denne frustrasjonen - hva som ble den siste vanndråpen som fikk ditt beger til å flyte over...?

Kan hende det kan hjelpe å blåse ut skikkelig vet du :-)

Jeg har og mail om du ønsker å blåse ut, men ikke ønsker å ta det offentlig; [email protected]

[Singularity]

atte... atte... atte det atte....og jeg som trodde jeg gjemte meg så godt.. hehe..

*klemmer* fra

Du er vel og forblir det overfor de fleste :-)

[Gjest Nikita70]

Du har lov til å være "lei".

*Trøster og sender en klem over fjellet*

[girlunknown]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg, men vil i alle fall si at det er trist å høre om broren din. At han er død mener jeg. Men så godt å høre at han virkelig levde livet. Jeg har bestemt meg for å gjøre alt jeg kan for å leve livet "to the max" - uansett hva som skjer. Kan ikke sette seg ned og gi opp! Og du er en av dem som har fått meg til å skjønne det, Ritva! Takk!

[DIXI]

Kjære Ritva!

Jeg er så glad for at du er her og gir alle de fine svarene dine!! Du gjør en kjempejobb! Og jeg skjønner akkurat hva du mener med dette innlegget. Ditto!

Det er lov å være lei, og det er lov å bli lei seg. Samtidig er det viktig å ha noe positivt å tenke på, noe å glede seg til, se frem til. Prøv å tenke på noe svært hyggelig som skal skje i mai, kanskje blir du i litt bedre humør da???!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Løveklem fra Grete :-)))

[Ingrid24]

Vet ikke helt hva jeg skal skrive til deg Ritva, men jeg ble så lei meg og begynte å gråte litt når jeg leste innlegget ditt. Man vil jo ikke at de man er glad i skal ha det vondt, men det er ikke sånn livet fungerer.

Og du har også en vond historie, og kan ikke være like sterk hele tiden, du har lov til å bli lei min venn. Og så mye som du stiller opp og gir av deg selv her inne på dol, så er det lov å si ifra, og du gjør det på en utmerket måte, og så er det på mange måter styrke i det å vise at du er litt trist og lei, og jeg vil så gjerne stille opp for deg også Ritva.

Min tillit til deg bare vokser :-)

Og jeg forstår deg så godt når det gjelder broren din. Jeg selv mistet en av mine beste venninner høsten-2001. Hun døde av kreft. Og det er ubeskrivelig vondt å se på at en som har drømmer, en som vet hva hun vil med livet sitt, en som har mål, en som har utsråling og livsvilje...ja, det er vondt å se på at en som vil leve ikke har noe valg, men må dø..., mens jeg som ønsker å dø... ( ikke nå lenger da ), ja, jeg lever....

Det fikk meg til å tenke Ritva!

Sender deg masse omtanke i dag Ritva.

Jeg skal dra til psyk'en nå, men måtte skrive noen ord til deg, men nå har jeg dårlig tid.

*Klem*

[beib]

er ganske tom i dag,men vil bare si at du gjør en fantastisk god innsats her inne,svarene dine hjelper mer enn du tror

mange varme klemmer fra beib

[Ritva]

Petro:

Du har ikke gjort meg opprørt verken mer eller mindre enn noen andre lille venn.

Nå tar du på deg skyld igjen:) Det må du slutte med - jeg håper inderlig at du

_ikke_ lærer å holde problemene for deg selv - men får de ut - høyt ut. Prøv -

det er faktisk ikke så farlig som du føler og tror - jeg vet du prøver og øvelse gjør

mester:)

Dukkelise:

Takk - jeg fikk tak i de gode tankene:)! Det er ikke alltid man har ord og noen ganger har man mange!

Sør:

Takk - jeg er veldig glad for at jeg lever. Poenget er, at jeg føler meg ikke så sikker på om personer som ytrer ønske om å dø - og prøver - vet egentlig hva de ønsker. Jeg vet jo at det er av ren bunnsvart fortvilelse -

for det er jo ingen som ønsker det - de ønsker bare å få leve i fred. -Men jeg vet også at det finnes andre veier å gå! - Tar gjerne en glass vin med deg når som helst:)

Uten ansikt i natt:

jeg er faktisk akkurat som alle andre - jeg blir også drittlei, sur, sint, såret, provosert, lei meg - men for det meste er jeg glad og fornøyd. Jeg bare vet at det lønner seg å investere i seg selv. Det er så godt å lese at du vil leve for deg selv for det er jo det aller beste utgangspunkt du kan ha og at du vil gi livet en sjanse. Det er jeg veldig glad for og jeg er ikke i tvil om at det er det rette - og håper virkelig at du en vakker dag vil skrike ut - vi trenger alle å skrike og bli hørt nemlig:)

Enellerannen:

Ja, det å komme til det skrittet du har gjort nå - tørre å tenke annerledes - tørre og gjøre annerledes - er veldig viktig. Og det er kjempevanskelig når man år etter år har blitt integrert i sin egen smerte. Smerten er noe vi kan - den har vi kontroll på - den er på mange måter det tryggeste når noe nytt står fremfor en og er lett å falle tilbake til. Jeg er så glad for at du har funnet en behandler som du liker, jeg er så glad for at du tørr å satse på degselv, jeg er så glad for å du kan begynne å tro at du har noen og noen trenger deg! Jeg synes du har kommet kjempelangt på kort tid - virkelig!

Sing

Like diplomatisk og reflektert som vanlig:-) og mange, mange sanne ord. Jeg vet at ditt engasjement her på DOL har reddet mange, mange - og du er en støttende god venn for mange natt og dag. Du sover jo aldri du:)

Hawk:

Jeg er nok ikke så frustrert som du har tolket det:) Kall det heller et forsøk på "Wake-Up-Call". Jeg har ikke noe i mot å blåse ut i full offentlighet jeg - det gjør jeg støtt og stadig. Det jeg vil si er at livet er dyrbart - det har vi til låns - og det er opp til hver enkelt hvordan livet skal leves, selv om det kan stå mange hindrer i veien så må man face hindrene for å komme over - bruke ressurrsene i seg selv og

andre. Det er så altfor mange som tenker negativt om seg selv, som trykker seg selv ned - i steden for å være stolt over den personen man er. Skape seg egenverdi. -Og dette gjøres dag ut og dag inn - mnd etter mnd - år etter år. Jeg har vært der selv - altfor lenge og kastet bort mange år hvor jeg kunne hatt det så mye bedre.

Det er nok derfor til og med jeg blir frustrert og lei meg når jeg ser så mange som ønsker, tenker, gjør selvdestruktive ting og gjerninger mot seg selv - noen ganger så blir jeg nok utålmodig på andres vegne at de skal se det - at de må selv flytte på stenen, ta seg selv i nakken før andre kan komme til å hjelpe og støtte. Mange ting og problemer kan virke som uoverkommelig, men de er ikke det - det finnes alltid løsninger - men man må tørre å se de og gjøre det. Man må prøve å la nå- og fremtiden bli den tellende faktor - ikke fortiden - fortiden kan man som regel ikke gjøre noe med - mens fremtiden er fyllt av håp og drømmer - det ligger bare å venter på dine kommandoer - livet er ikke tidsfordriv - det er til får å leves slik du ønsker og vil.

girlunknow:

Godt at du har bestemt deg girli! -Og håper virkelig at du får alle ting

på plass slik at du kan nyte livet - på tide og velfortjent!

Grete:

Kom mai du skjønne milde:-)

Nikita70:

*sender en stor klem i retur over fjellet:)*

Ingrid24:

Kjære deg jeg har det ikke vondt i den forstand. Det som smerter er å se alle som ikke tørr å ta imot livet. Da blir jeg litt "knurr" for man kan ikke gi slipp på det før man har prøvd, kan ikke si "vil ikke", "kan ikke" i det uendelige. -Og når man har prøvd så vil man heller ikke gå glipp av det:) For min egen del så har "aha" opplevelsene over livet blitt ganske klare når man har opplevd kamp over død og liv så tett innpå seg. Det er så mye godt i livet - du kan gjøre så mye godt med livet - men da må du tillate degselv å gjøre det. Kanskje man må sette seg ned og se etter hva man har og hva man kan få både av stort og smått. Det vet jeg at du gjør! og du er en suveren spiller som blir sterkere og sterkere for hver dag som går. Du har nemlig tatt det mest verdifulle valget man kan gjøre - jeg vil ha livet mitt!

beib

Det var godt å høre beib - virkelig - takk!

Stor klem til alle fra meg - grip dagen, den er din!

[thinkerbell]

Petro:

Du har ikke gjort meg opprørt verken mer eller mindre enn noen andre lille venn.

Nå tar du på deg skyld igjen:) Det må du slutte med - jeg håper inderlig at du

_ikke_ lærer å holde problemene for deg selv - men får de ut - høyt ut. Prøv -

det er faktisk ikke så farlig som du føler og tror - jeg vet du prøver og øvelse gjør

mester:)

Dukkelise:

Takk - jeg fikk tak i de gode tankene:)! Det er ikke alltid man har ord og noen ganger har man mange!

Sør:

Takk - jeg er veldig glad for at jeg lever. Poenget er, at jeg føler meg ikke så sikker på om personer som ytrer ønske om å dø - og prøver - vet egentlig hva de ønsker. Jeg vet jo at det er av ren bunnsvart fortvilelse -

for det er jo ingen som ønsker det - de ønsker bare å få leve i fred. -Men jeg vet også at det finnes andre veier å gå! - Tar gjerne en glass vin med deg når som helst:)

Uten ansikt i natt:

jeg er faktisk akkurat som alle andre - jeg blir også drittlei, sur, sint, såret, provosert, lei meg - men for det meste er jeg glad og fornøyd. Jeg bare vet at det lønner seg å investere i seg selv. Det er så godt å lese at du vil leve for deg selv for det er jo det aller beste utgangspunkt du kan ha og at du vil gi livet en sjanse. Det er jeg veldig glad for og jeg er ikke i tvil om at det er det rette - og håper virkelig at du en vakker dag vil skrike ut - vi trenger alle å skrike og bli hørt nemlig:)

Enellerannen:

Ja, det å komme til det skrittet du har gjort nå - tørre å tenke annerledes - tørre og gjøre annerledes - er veldig viktig. Og det er kjempevanskelig når man år etter år har blitt integrert i sin egen smerte. Smerten er noe vi kan - den har vi kontroll på - den er på mange måter det tryggeste når noe nytt står fremfor en og er lett å falle tilbake til. Jeg er så glad for at du har funnet en behandler som du liker, jeg er så glad for at du tørr å satse på degselv, jeg er så glad for å du kan begynne å tro at du har noen og noen trenger deg! Jeg synes du har kommet kjempelangt på kort tid - virkelig!

Sing

Like diplomatisk og reflektert som vanlig:-) og mange, mange sanne ord. Jeg vet at ditt engasjement her på DOL har reddet mange, mange - og du er en støttende god venn for mange natt og dag. Du sover jo aldri du:)

Hawk:

Jeg er nok ikke så frustrert som du har tolket det:) Kall det heller et forsøk på "Wake-Up-Call". Jeg har ikke noe i mot å blåse ut i full offentlighet jeg - det gjør jeg støtt og stadig. Det jeg vil si er at livet er dyrbart - det har vi til låns - og det er opp til hver enkelt hvordan livet skal leves, selv om det kan stå mange hindrer i veien så må man face hindrene for å komme over - bruke ressurrsene i seg selv og

andre. Det er så altfor mange som tenker negativt om seg selv, som trykker seg selv ned - i steden for å være stolt over den personen man er. Skape seg egenverdi. -Og dette gjøres dag ut og dag inn - mnd etter mnd - år etter år. Jeg har vært der selv - altfor lenge og kastet bort mange år hvor jeg kunne hatt det så mye bedre.

Det er nok derfor til og med jeg blir frustrert og lei meg når jeg ser så mange som ønsker, tenker, gjør selvdestruktive ting og gjerninger mot seg selv - noen ganger så blir jeg nok utålmodig på andres vegne at de skal se det - at de må selv flytte på stenen, ta seg selv i nakken før andre kan komme til å hjelpe og støtte. Mange ting og problemer kan virke som uoverkommelig, men de er ikke det - det finnes alltid løsninger - men man må tørre å se de og gjøre det. Man må prøve å la nå- og fremtiden bli den tellende faktor - ikke fortiden - fortiden kan man som regel ikke gjøre noe med - mens fremtiden er fyllt av håp og drømmer - det ligger bare å venter på dine kommandoer - livet er ikke tidsfordriv - det er til får å leves slik du ønsker og vil.

girlunknow:

Godt at du har bestemt deg girli! -Og håper virkelig at du får alle ting

på plass slik at du kan nyte livet - på tide og velfortjent!

Grete:

Kom mai du skjønne milde:-)

Nikita70:

*sender en stor klem i retur over fjellet:)*

Ingrid24:

Kjære deg jeg har det ikke vondt i den forstand. Det som smerter er å se alle som ikke tørr å ta imot livet. Da blir jeg litt "knurr" for man kan ikke gi slipp på det før man har prøvd, kan ikke si "vil ikke", "kan ikke" i det uendelige. -Og når man har prøvd så vil man heller ikke gå glipp av det:) For min egen del så har "aha" opplevelsene over livet blitt ganske klare når man har opplevd kamp over død og liv så tett innpå seg. Det er så mye godt i livet - du kan gjøre så mye godt med livet - men da må du tillate degselv å gjøre det. Kanskje man må sette seg ned og se etter hva man har og hva man kan få både av stort og smått. Det vet jeg at du gjør! og du er en suveren spiller som blir sterkere og sterkere for hver dag som går. Du har nemlig tatt det mest verdifulle valget man kan gjøre - jeg vil ha livet mitt!

beib

Det var godt å høre beib - virkelig - takk!

Stor klem til alle fra meg - grip dagen, den er din!

går det bedre med deg ritva..... det er skjønt å se at du har guts nok til å blåse ut her inne... det er virkelig skjønt.... men.. hvordan går det med deg nå...?

*klemmer*

[Ritva]

går det bedre med deg ritva..... det er skjønt å se at du har guts nok til å blåse ut her inne... det er virkelig skjønt.... men.. hvordan går det med deg nå...?

*klemmer*

Kjære bella,

Tusen takk for omtanken! -Og det gjør det - guts'en har jeg nok hver dag, den har jeg beholdt den dagen jeg bestemte meg for og ville ta tilbake livet mitt! -Men heldigvis trenger jeg ikke å blåse ut hver dag:-). Men det er søren meg deilig å gjøre det når man trenger det - og da blir det så mye bedre etterpå

*stor klem*

[thinkerbell]

Kjære bella,

Tusen takk for omtanken! -Og det gjør det - guts'en har jeg nok hver dag, den har jeg beholdt den dagen jeg bestemte meg for og ville ta tilbake livet mitt! -Men heldigvis trenger jeg ikke å blåse ut hver dag:-). Men det er søren meg deilig å gjøre det når man trenger det - og da blir det så mye bedre etterpå

*stor klem*

godt å høre

*klem*