Religiøs psyk/frisk meningsmåling

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

F.eks. kan man si "jeg tenker, altså er jeg". Noen tar det som bevis på at man eksisterer. Jeg mener det ikke er det, siden man ikke vet om man faktisk tenker. Så det er helt håpløst. Men det er ikke nødvendig å bevise at man eksisterer, mener jeg - hva er poenget? Hvis vi bare sier "jeg er" eller "jeg eksisterer", så er vi ferdig med det problemet, og kan gjøre noe nyttig.

Anonymkode: a315f...fd8

"Noe nyttig", ja... 

Anonymkode: 43978...4d7

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

"Noe nyttig", ja... 

Anonymkode: 43978...4d7

Anonymkode: a315f...fd8

[AnonymBruker]

21 minutes ago, AnonymBruker said:

"Noe nyttig", ja... 

Anonymkode: 43978...4d7

Bedre enn å stirre i taket, vel.

Anonymkode: a315f...fd8

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bedre enn å stirre i taket, vel.

Anonymkode: a315f...fd8

Sant nok, vel. 

Anonymkode: 43978...4d7

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Sant nok, vel. 

Anonymkode: 43978...4d7

Kanskje. Hvem vet.

Meeeeeeen.

Noe sånt.

Har du det bra???

Anonymkode: a315f...fd8

[Madelenemie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem har rett jødene ,katolikkene, protestanter, muslimer i ulike varianter, hinduer, buddhister, har jeg glemt noen da?

Har alle rett i at sin gud(  guder) finnes eller tar noen eller  alle feil? 

Underlig det behovet mennesker til alle tider har hatt for å tro på en gud ,kanskje livet ikke er nok ,eller et stort behov for å finne en mening med døden.

Anonymkode: c7907...c68

Ja jeg tror du har rett, livet er ikke nok for de fleste:-) 

Bare for å nevne en ting, dol, fra det, vet jeg mye om at livet i seg selv ikke er nok, videre vet jeg om lengsel, håp, frustrasjon m.m.

Det er ikke underlig at man i det man lærer noe, og lærer mer og mer, stadig, ser og oppdager alt man ikke vet noe om, for så lite vet vi, i alt det fantastiske vi vet:-)

Tro handler om å ikke greie svare på undringen, på det vi ikke vet enda, der kunnskapen vår bare gjør oss mållløse ovenfor det univers vi står på første trapptrinn til. Det er å være nysjerrig, det er å tørre ta på alvor egen frustrasjon og tidvise kanskje utålmodighet, tørre erkjenne og kjenne på også egen begrensing, over feks ikke kunne reise i rom og tid.

Det er langt frem til vi har en god nok forståelse, kanskje kan gravitasjonsbølger  gjøre romreiser mulig?, men når vi får et svar, åpnes det opp for 1000 nye spørsmål:-)

Jeg skjønner ikke helt at det er så viktig å vise seg som en barsk type som ikke tror? (mange driver med det) For meg er å ikke tro, like ok, som å tro, men i det man må, prøve overbevise andre om hvor dumt det er å ikke være 100% sikker på at en Gud ikke finns, eller fra den andre leiren at bare "min" religion er sann,  i det man skal overbevise andre om at ateisme det er det glupe, eller tro på Gud det må man da,  i det øyeblikk blir mennesker bare da akkurat sånn som de ekstremreligiøse, som ikke tror på Gud, det fins ikke en eneste religiøs fanatiker som tror på Gud,  de VET de, de tror ikke.. Det er det som er forskjell på undring, ydmykhet, nysjerrighet, tro, og farlig fanatisme enten den inneholder Gud eller ikke.

Så spiller det liten rolle for meg om mennesker tror eller ikke tror, det viktigste er fokus, vitebegjærlighet, ja og så får Gud klare seg som best, med min tro, og nhds ikke-tro (det siste bare et eksempel, jeg vet nhd ikke tror:-)

Det er sånt jeg regner med en evt skaper må tåle:-) om han finns:-) For meg er Gud alt det jeg vil vite, men ikke vet:-( for meg er Gud, et håp, når jeg utålmodig kan begynne å bli pessimistisk med tanke på tidsreiser, romreiser, for meg er Gud en som ser til hjertet og ikke til antall gudstjenester og ytre fromhet, forran den Gud jeg tror på:-) Stiller vi alle likt:-)

Så da blir det igjen, å prøve å ta godt vare på hverandre, og det er ikke lett alltid, når man har ulik humor og ulik personlighet:-) 

 

 

[FGT]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Noe nyttig", ja... 

Anonymkode: 43978...4d7

Godt poeng. Du eksisterer, gjør noe nyttig . Du eksisterer fordi er konstruert av en konstruktør, nettopp for også å gjøre no nyttig . Ferdig med det problemet, ja

Endret 31. mars 2016 av FGT

[AnonymBruker]

7 minutter siden, FGT skrev:

Godt poeng. Du eksisterer, gjør noe nyttig . Du eksisterer fordi er konstruert av en konstruktør, nettopp for også å gjøre no nyttig . Ferdig med det problemet, ja

Anonymkode: 43978...4d7

[Gjest]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes det høres litt psykt ut når folk gjør ting for å gjøre gud glad, fordi gud angivelig synes at X er en bra ting å gjøre. Uansett om X er en "ekstrem" ting eller relativt harmøs. Da tenker jo jeg for meg selv nå høres du litt ko-ko ut, men så får jeg inntrykk av at folk er uenige med meg om dette og derfor er jeg spent på å se hva meningsmålingen har å si om saken. Føl fri til å kommentere under også dersom du har noe å kommentere om saken

Anonymkode: 05a30...b1f

Noen ser på Gud som en streng dommer med mange lover, regler og bud, og som kan dømme deg for gale ting du sier, gjør eller tenker.

Han kan kanskje sammenlignes med Politiet og rettsstaten i vårt sekulære samfunn. En lovlydig og rettsfryktig borger er kanskje ikke så forskjellig fra en gudfryktig person? 

Kanskje mye handler om egoisme? Man unnlater å gjøre ting eller man gjør ting -av frykt for represalier fra enten Gud eller rettsstaten. Av frykt for straff (enten i dette livet, i det hinsidige eller begge deler) oppfører man seg på en god måte. 

Jeg tror at en slags frykt for straff kan virke preventivt på mange sånn at ikke flere av oss er kriminelle. 

Samvittigheten vår utvikles i stor grad i barndommen. Vi lærer forskjell på rett og galt hjemme og på skolen. Ulike grader av straff og reaksjoner på negativ adferd hjelper oss til å bli "gode mennesker". Om man som voksen føler at en trenger en gud til å stå over seg og overta foreldrenes og skolens/samfunnets oppdragelse, så behøver ikke det å være negativt. Snarere tvert om. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Rådvilla skrev:

Noen ser på Gud som en streng dommer med mange lover, regler og bud, og som kan dømme deg for gale ting du sier, gjør eller tenker.

Han kan kanskje sammenlignes med Politiet og rettsstaten i vårt sekulære samfunn. En lovlydig og rettsfryktig borger er kanskje ikke så forskjellig fra en gudfryktig person? 

Kanskje mye handler om egoisme? Man unnlater å gjøre ting eller man gjør ting -av frykt for represalier fra enten Gud eller rettsstaten. Av frykt for straff (enten i dette livet, i det hinsidige eller begge deler) oppfører man seg på en god måte. 

Jeg tror at en slags frykt for straff kan virke preventivt på mange sånn at ikke flere av oss er kriminelle. 

Samvittigheten vår utvikles i stor grad i barndommen. Vi lærer forskjell på rett og galt hjemme og på skolen. Ulike grader av straff og reaksjoner på negativ adferd hjelper oss til å bli "gode mennesker". Om man som voksen føler at en trenger en gud til å stå over seg og overta foreldrenes og skolens/samfunnets oppdragelse, så behøver ikke det å være negativt. Snarere tvert om. 

Faktisk er religiøse mer kriminelle enn ateister.

Anonymkode: 43978...4d7