Er det mulig å leve et godt liv som uføretrygdet?

[Gondor]

Jeg har det greit fordi jeg jobber hjemmefra og i hvert fall innimellom får aksept for det jeg skriver, publiserer og derav mottar lønn og betaler skatt. Men min arbeidsrutine er uregelmessig.  Jeg er ofte så trett og sliten at jeg så vidt henger sammen.

Jeg trøster meg med at jeg var et arbeidsomt medlem av mannskapet før jeg ble bedt om å forlate skipet.

 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Wretch skrev:

Har man krav på trygd om man har et "godt og rikt liv"?

Jeg vil heller snu på den; Man har rett på et godt og rikt liv selv om man er ufør. 

Anonymkode: 6dc16...e04

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil heller snu på den; Man har rett på et godt og rikt liv selv om man er ufør. 

Anonymkode: 6dc16...e04

Hvordan får man det da?

Anonymkode: b86f8...ff7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan får man det da?

Anonymkode: b86f8...ff7

Godt spørsmål. Ved å delta i livet på andre arenaer enn jobb, kanskje. Utføre aktiviteter som gjør noe positivt med en. Omgås mennesker som bygger en opp, ikke bryter en ned. Få behandling som kan lindre, selv om den kanskje ikke kan helbrede. Ved å ikke skamme seg, men heller være stolt av det man faktisk får til og kanskje må holde ut. 

Anonymkode: 6dc16...e04

[Wretch]

Tror de fleste mener at hvis man skal ha trygd, da skal man være så dårlig at man har det helt jævlig.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Wretch skrev:

Tror de fleste mener at hvis man skal ha trygd, da skal man være så dårlig at man har det helt jævlig.

Gjelder det PU folk også? Jeg pleier å si jeg har downs uten ansiktstrekene dersom noen lurer på hva jeg er ufør for...

 

Så bare stikker jeg ut tunga, og så sier jeg att jeg er agressiv autist, med dårlig funksonering, før jeg gir de en på rumpa...

Anonymkode: f1246...a1f

[Wretch]

Just now, AnonymBruker said:

Gjelder det PU folk også?

Nei, det gjelder ikke personer med downs eller de som må sitte i rullestol eller har mistet håret pga. cellegift. Sant nok.

[Inner self]

Jeg har det helt greit som ufør.

 

Jeg er alene hele tiden, men det er fordi jeg liker det. Jeg har problem med fremmede mennesker, men det er ikke snakk om att jeg ikke kunne jobbet deltid dersom jeg gikk inn for det. Det kunne jeg faktisk. Men jeg gjør det ikk, for etter år hvor det ikke var mulig, så har jeg fått andre forpliktelser, som teknisk sett gavner samfunnet uansett, da noen fra samfunnet måtte hjulpet min slektning dersom jeg ikke gjorde det.

[AnonymBruker]

14 timer siden, Wretch skrev:

Tror de fleste mener at hvis man skal ha trygd, da skal man være så dårlig at man har det helt jævlig.

Skal man helst bære et svært kors på ryggen også og korsfeste seg selv på nærmeste bakketopp?

Eller er det lov å prøve å få en akseptabel (og helst god) livskvalitet selv om man ikke fikk til å fungere i arbeidslivet? Når presset fra jobb er borte, så får man kanskje etterhvert til å utvikle andre sider ved livet. Det burde være lov for en som er ufør også. 

Anonymkode: 6dc16...e04

[Wretch]

11 minutes ago, AnonymBruker said:

Skal man helst bære et svært kors på ryggen også og korsfeste seg selv på nærmeste bakketopp?

Eller er det lov å prøve å få en akseptabel (og helst god) livskvalitet selv om man ikke fikk til å fungere i arbeidslivet? Når presset fra jobb er borte, så får man kanskje etterhvert til å utvikle andre sider ved livet. Det burde være lov for en som er ufør også. 

Anonymkode: 6dc16...e04

Ja, sikkert. Men hva skal det være.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Wretch skrev:

Ja, sikkert. Men hva skal det være.

Kanskje man har noen hobbies?

Anonymkode: b86f8...ff7

[Wretch]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kanskje man har noen hobbies?

Da må man ha interessen, vel.

[Madelenemie]

Den 4/16/2016 at 12.15, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det å ikke være i jobb ødelegger så mye sosialt at det blir vanskelig for meg å leve et godt liv. Når man møter nye mennesker er det lett at de vil vite hva jeg jobber med. Jeg føler jeg har blitt avvist av flere fordi jeg ikke jobber. Hvordan får dere venner og kjærester dere som ikke jobber? 

Anonymkode: 66c1d...3d4

Hei!

Jeg har et bra liv etter at jeg fikk forklaringen på hvilke utfordringer jeg har som kan medføre vansker i kommunikasjon med andre mennesker og således videre medføre de sosiale vanskene.

Etter at jeg fikk diagnosen, asperger syndrom, fikk jeg tilbud om samtaler, og gjennom meget mange forklaringer over flere år, på ting som angår de mellommennskelige rellasjoner, så ble ting forståelige, for min del oppklart og på den måten er jeg godt istand til å delta i det sosiale, når jeg vil og når det er påkrevd.

Jeg har mindre behov av det sosiale for det sosiales egen skyld enn de fleste, men jeg har behov av å kunne fungere godt sosialt, da noe annet blir en mer-belastning pga av min livssituasjon.

Men pga av at jeg måtte sette meg inn i de mellommenneskelige rellasjoner, så åpnet en ny og interessant arena seg for meg. Jeg deltar for tiden på denne sosiale arenaen på ulike måter, og stort sett med suksess. Jeg gjør bare akkurat sånn som jeg har blitt forklart, og verre er det ikke.

Jeg var på AAP, så kom jeg over på uføre for ikke så lenge siden, og ingen ting av det er et problem for meg sosialt. De fleste jeg treffer vet at jeg har autisme, fordi min mann har fortalt det, og de syns jeg er hyggelig. Noe jeg tilstreber aktivt å være, dvs jeg følger reglene for etikette og er oppmerksom på andres behov, alt fra om de trenger mer vann, eller kanskje skal jeg ta med litt kaffe til dem:-) 

Jeg er ikke selv fornøyd innerst inne med å ikke jobbe, men jeg har i det minste en forklaring på det, og så lenge andre syns jeg er hyggelig, sympatisk, søt og i tillegg flink, (det siste er jeg ikke selv så glad for å høre) så skjønner jeg at mennesker stort sett er glad for å møte noen som er sympatisk og oppriktig, som lytter interessert og kommer med interesserte spørsmål, og den rollen fyller jeg greit.

Jeg opplever aldri noen avvisning, og om jeg gjør det merker jeg det nok ikke:-) og det er jo like godt.

Selv vil jeg ha rundt meg mennesker som liker meg som den jeg er, mest for mine interesser og mitt samfunnsengasjement, og i bunn at autisme og uføretrygd, bare er sånn det blir av og til, og ingens barnedrøm. Sykdom kan ramme hvem som helst og når som helst og på ulike måter, så lite sikkert er livene våre:-)

[Wretch]

8 hours ago, Madelenemie said:

Jeg er ikke selv fornøyd innerst inne med å ikke jobbe, men jeg har i det minste en forklaring på det, og så lenge andre syns jeg er hyggelig, sympatisk, søt og i tillegg flink, (det siste er jeg ikke selv så glad for å høre) så skjønner jeg at mennesker stort sett er glad for å møte noen som er sympatisk og oppriktig, som lytter interessert og kommer med interesserte spørsmål, og den rollen fyller jeg greit.

Jeg opplever aldri noen avvisning, og om jeg gjør det merker jeg det nok ikke:-) og det er jo like godt.

Det er ingen som spytter i bakken når de ser deg?

[Inner self]

Er det mulig å leve ett lykkelig liv som psykisk syk? Det er det rette spørsmålet. Jeg bare mener det er en mer reell problemstilling.

Her på siden har vi mange skjebner.

 

Er de fleste lykkelig hele tiden? Neppe, da blir man ikke ufør. Iallefall ikke pga psyken. Å være psykisk syk er jo å ha noe feil med personligheten, og følellser, og slikt, som man ikke blir lykkelig av. Selvfølgelig har man gode perioder..

[Wretch]

5 minutes ago, Inner self said:

Er det mulig å leve ett lykkelig liv som psykisk syk? Det er det rette spørsmålet. Jeg bare mener det er en mer reell problemstilling.

Her på siden har vi mange skjebner.

 

Er de fleste lykkelig hele tiden? Neppe, da blir man ikke ufør. Iallefall ikke pga psyken. Å være psykisk syk er jo å ha noe feil med personligheten, og følellser, og slikt, som man ikke blir lykkelig av. Selvfølgelig har man gode perioder..

Uansett om man er syk eller frisk og har krav på eller ikke krav på trygd, så er det bare helt patetisk dette livet. Det er såklart ikke noe å være lykkelig over, uansett om man er frisk eller syk, eller noe i midten. Det er ikke noe "godt og rikt liv", og de som tror det er det når de går på trygd lever i sin egen boble, helt avskjørt fra virkeligheten.

[slabbedask]

24 minutter siden, Wretch skrev:

Det er ingen som spytter i bakken når de ser deg?

Tror ikke noen spytter i bakken når de ser deg heller.

[slabbedask]

1 minutt siden, Wretch skrev:

Uansett om man er syk eller frisk og har krav på eller ikke krav på trygd, så er det bare helt patetisk dette livet. Det er såklart ikke noe å være lykkelig over, uansett om man er frisk eller syk, eller noe i midten. Det er ikke noe "godt og rikt liv", og de som tror det er det når de går på trygd lever i sin egen boble, helt avskjørt fra virkeligheten.

Kommer nok an på hvor høyt man legger lista og hvile krav man setter.

[Wretch]

Just now, slabbedask said:

Kommer nok an på hvor høyt man legger lista og hvile krav man setter.

De blir hevdet at man kan ha et "godt og rikt liv". Det er såklart mulig å ha det bedre eller verre, men "et godt og rikt liv" er umulig med mindre sykdom/skade/lyte er synlig og man ikke blir stigmatisert og sett ned på.

[slabbedask]

5 minutter siden, Wretch skrev:

De blir hevdet at man kan ha et "godt og rikt liv". Det er såklart mulig å ha det bedre eller verre, men "et godt og rikt liv" er umulig med mindre sykdom/skade/lyte er synlig og man ikke blir stigmatisert og sett ned på.

Holder man seg for seg selv slipper man det siste.