Skader av lungebetennelser?

[Poetica]

Ved gjentatte lungebetennelser og bronkitter, f eks mellom 30 - 40 ganger i løpet av en tiårsperiode, hvilke skader gir det lungene? (Utover arrdannelser)

Vil lungene bli dårligere for hver gang? Kan det i annen rekke medføre nye sykdommer i lungene?

Er det overhodet noe man kan gjøre som astmatiker for å forhindre stadige infeksjoner i lungene? (Kan kulde utløse lungebetennelse?? )

mvh

[Wenke Lunde, Sykepleier]

Hei igjen

Jeg skal sjekke dette imorgen når jeg atter er tilbake på jobb.

[Poetica]

Hei igjen

Jeg skal sjekke dette imorgen når jeg atter er tilbake på jobb.

Venter i åndeløs spenning... )

[Wenke Lunde, Sykepleier]

Venter i åndeløs spenning... )

Hei igjen

Jeg har snakket med noen av legene våre. Deres svar er at det er vanskelig å si noe bestemt, fordi det ikke er sikkert at alle lungebetennelsene har vært lungebetennelser, men at infeksjonene er behandlet med antibiotika uten at det er tatt baktprøver, noe som kan skje. Men i alle fall så kan det absolutt være skadelig på sikt å ha lungebetennelser i ett sett, det kan utvikle seg bronkiektasier f eks.

Konklusjonen er at det kan være skadelig, ikke nødvendigvis.

Dette er ikke noe veldig godt svar, så var jeg deg ville jeg spurt ut legen om en mulig sammenlikning av alle betennelsene og om han finner at det er noen "tråd" i dette.

Om man kan forebygge lungebeteennelser er heller ikke lett å svare på, fordi de kan ha så mange årsaker. Man må finne en årsakssammenheng og så prøve å finne en løsning på dette. Men lett er det ikke.

[Poetica]

Hei igjen

Jeg har snakket med noen av legene våre. Deres svar er at det er vanskelig å si noe bestemt, fordi det ikke er sikkert at alle lungebetennelsene har vært lungebetennelser, men at infeksjonene er behandlet med antibiotika uten at det er tatt baktprøver, noe som kan skje. Men i alle fall så kan det absolutt være skadelig på sikt å ha lungebetennelser i ett sett, det kan utvikle seg bronkiektasier f eks.

Konklusjonen er at det kan være skadelig, ikke nødvendigvis.

Dette er ikke noe veldig godt svar, så var jeg deg ville jeg spurt ut legen om en mulig sammenlikning av alle betennelsene og om han finner at det er noen "tråd" i dette.

Om man kan forebygge lungebeteennelser er heller ikke lett å svare på, fordi de kan ha så mange årsaker. Man må finne en årsakssammenheng og så prøve å finne en løsning på dette. Men lett er det ikke.

Tusen takk Wenke.

Jeg kan ikke si at jeg ble så veldig mye klokere, men hvis jeg forstår deg rett så kan jeg altså få utposninger på bronkiene (bronkiektasier), ved gjentatte infeksjoner. Hvordan får man sjekket om dette har skjedd, og hva skjer om man har det??

Det er sannsynlig at ikke alle infeksjoner har vært bakterielle, og at noen av de har vært bronkitter og ikke lungebetennelse. Det eneste jeg med sikkerhet selv vet at samtlige har medført forverring av astmaen min, og at pencillinkurer er startet med farget expectorat som hovedindikasjon.

Selvsagt vet jeg hvilke som uten tvil har vært lungebetennelser, det jeg vet med 100 % sikkerhet er at det positivt dreier som om et 20 talls - da dette er påvist gjennom både blodprøver, expectoratprøver og ikke minst røngten thorax. Resten kan gjerne ha vært kraftige bronkitter og mindre kraftige lungebetennelser.

Jeg flyttet som du vet til et nytt fylke for 2 år siden, jeg har siden heldigvis bare vært innlagt 1 gang, for ca 9 mnd siden, men har ikke fått noe oppfølging av spesialister. Dette er faktisk ganske frustrerende, da jeg er godt vant til skikkelig oppfølging fra Trondheim, der Dr. Walstad, Dr. Henriksen, Dr. SuChu og Dr. Bjermer & Co var mine støttespillere. (Jeg savner dem, de var alltid tilstede da det virkelig gjaldt - spesielt Dr. Walstad) Men selvsagt, den gangen var jeg også mye mere syk enn jeg er nå, med 45 innleggelser på 2 år, og nesten det dobbelte med astmaanfall som jeg fikk behandlet poliklinisk.

Jeg innrømmer mer enn gjerne at jeg er redd nå, føler at jeg takler sykdommen min dårligere for hver forverring, og føler det nærmer seg grensen for hva jeg er i stand til å overleve. Denne gangen har jeg hatt en kraftig lungebetennelse, med hosting av blod og kraftig nedsatt almenntilstand. Det sier meg at noe er i ferd med å endres, for det er enda etter 6 dager med Weifapenin ikke mye bedring å spore, tross alt. Vanligvis ville jeg på dette tidspunktet ha følt meg kvikkere enn det jeg gjør nå. Hver dag er for tiden en kamp, og jeg kjenner at det er fristende å bare gi opp.

Det er selvsagt sannsynlig at dette bare er noe jeg føler akkurat nå, men følelsen er faktisk overveldende. Jeg er ikke vant til å være engstelig eller negativ i forhold til sykdommen min, men nå føler jeg at jeg ikke kommer til å overleve noe særlig lengre, faktisk.

Jeg har i disse dager levd i 10 år med denne graden av astma, kanskje er det slik at det har slitt mer enn jeg har villet innrømme, og det er reaksjonen på dette jeg opplever nå.... Det gjør det i hvertfall ikke lettere at jeg ikke har noe lungeteam å forholde meg til, det føles veldig utrygt.

Jeg har vært til ett par bronkoskopier, den siste for 2 1/2-3 år siden, lungene mine så faktisk etter forholdene usedvanlig bra ut. Men det begynner å bli en stund siden, så hvem vet vel hva som har skjedd med de i mellomtiden?

Når jeg ser meg selv i speilet nå, blir jeg nesten skremt; jeg har sorte ringer langt under øynene, det har jeg aldri hatt før... Blå ja, men ikke sorte. Leppene mine blir mørkeblå under hosteanfallene, neglene også, men jeg hoster ikke blod lenger, så det er vel en trøst i det. (Jeg kjenner o2-fallet veldig godt, med hodespreng og alt som følger med det, det er slik jeg alltid blir det, da. Og det pleier å droppe ned i nærheten av 80)

Dette blir veldig masete og sytete, Wenke, jeg håper du tilgir det. Jeg føler at jeg ikke kan belaste mannen min med tankene omkring dette, han er bekymret og utslitt nok som det er nå... Da er det godt å kunne klage til noen som tross alt ikke er følelsesmessig involvert... )

Takk for at du giddet lese dette...

[Wenke Lunde, Sykepleier]

Tusen takk Wenke.

Jeg kan ikke si at jeg ble så veldig mye klokere, men hvis jeg forstår deg rett så kan jeg altså få utposninger på bronkiene (bronkiektasier), ved gjentatte infeksjoner. Hvordan får man sjekket om dette har skjedd, og hva skjer om man har det??

Det er sannsynlig at ikke alle infeksjoner har vært bakterielle, og at noen av de har vært bronkitter og ikke lungebetennelse. Det eneste jeg med sikkerhet selv vet at samtlige har medført forverring av astmaen min, og at pencillinkurer er startet med farget expectorat som hovedindikasjon.

Selvsagt vet jeg hvilke som uten tvil har vært lungebetennelser, det jeg vet med 100 % sikkerhet er at det positivt dreier som om et 20 talls - da dette er påvist gjennom både blodprøver, expectoratprøver og ikke minst røngten thorax. Resten kan gjerne ha vært kraftige bronkitter og mindre kraftige lungebetennelser.

Jeg flyttet som du vet til et nytt fylke for 2 år siden, jeg har siden heldigvis bare vært innlagt 1 gang, for ca 9 mnd siden, men har ikke fått noe oppfølging av spesialister. Dette er faktisk ganske frustrerende, da jeg er godt vant til skikkelig oppfølging fra Trondheim, der Dr. Walstad, Dr. Henriksen, Dr. SuChu og Dr. Bjermer & Co var mine støttespillere. (Jeg savner dem, de var alltid tilstede da det virkelig gjaldt - spesielt Dr. Walstad) Men selvsagt, den gangen var jeg også mye mere syk enn jeg er nå, med 45 innleggelser på 2 år, og nesten det dobbelte med astmaanfall som jeg fikk behandlet poliklinisk.

Jeg innrømmer mer enn gjerne at jeg er redd nå, føler at jeg takler sykdommen min dårligere for hver forverring, og føler det nærmer seg grensen for hva jeg er i stand til å overleve. Denne gangen har jeg hatt en kraftig lungebetennelse, med hosting av blod og kraftig nedsatt almenntilstand. Det sier meg at noe er i ferd med å endres, for det er enda etter 6 dager med Weifapenin ikke mye bedring å spore, tross alt. Vanligvis ville jeg på dette tidspunktet ha følt meg kvikkere enn det jeg gjør nå. Hver dag er for tiden en kamp, og jeg kjenner at det er fristende å bare gi opp.

Det er selvsagt sannsynlig at dette bare er noe jeg føler akkurat nå, men følelsen er faktisk overveldende. Jeg er ikke vant til å være engstelig eller negativ i forhold til sykdommen min, men nå føler jeg at jeg ikke kommer til å overleve noe særlig lengre, faktisk.

Jeg har i disse dager levd i 10 år med denne graden av astma, kanskje er det slik at det har slitt mer enn jeg har villet innrømme, og det er reaksjonen på dette jeg opplever nå.... Det gjør det i hvertfall ikke lettere at jeg ikke har noe lungeteam å forholde meg til, det føles veldig utrygt.

Jeg har vært til ett par bronkoskopier, den siste for 2 1/2-3 år siden, lungene mine så faktisk etter forholdene usedvanlig bra ut. Men det begynner å bli en stund siden, så hvem vet vel hva som har skjedd med de i mellomtiden?

Når jeg ser meg selv i speilet nå, blir jeg nesten skremt; jeg har sorte ringer langt under øynene, det har jeg aldri hatt før... Blå ja, men ikke sorte. Leppene mine blir mørkeblå under hosteanfallene, neglene også, men jeg hoster ikke blod lenger, så det er vel en trøst i det. (Jeg kjenner o2-fallet veldig godt, med hodespreng og alt som følger med det, det er slik jeg alltid blir det, da. Og det pleier å droppe ned i nærheten av 80)

Dette blir veldig masete og sytete, Wenke, jeg håper du tilgir det. Jeg føler at jeg ikke kan belaste mannen min med tankene omkring dette, han er bekymret og utslitt nok som det er nå... Da er det godt å kunne klage til noen som tross alt ikke er følelsesmessig involvert... )

Takk for at du giddet lese dette...

Det er forferdelig trist at du har det så ille, du har da vært syk lenge nå. Det slår meg at om du kunne ta kontakt med en av de legene du tidligere hadde i Trondheim gjennom mail eller telefon f eks, så kunne du kanskje blitt hjulpet. Såpass syk som du er og har vært, hadde jeg sannelig stått på og gjort det som for deg er det beste.

Disse legene kjenner deg, og det er godt mulig at de kan hjelpe deg selv om de er i et annet fylke.

Jeg skjønner godt at du ikke ble mye klokere av mitt svar, for det er litt diffust.