Gå til innhold

Konservative psykiatere?


Anbefalte innlegg

Hei! Jeg er ei jente på snart 23, nylig diagnostisert med ADHD (kombinert type). Har googlet og undersøkt masse om diagnosen og er veldig positiv til medisiner - derav har jeg fått Ritalin hos psykiater på DPS. Problemet er at jeg vil gjerne prøve ut flere medikamenter for å finne ut hva som fungerer best! Har overraskende god effekt av Ritalin kapsler, selv på lav dose.. (på grunn av dette forstår ikke psykiateren hvorfor jeg vil prøve noe annet/øke dose. Men mitt argument for dette er jo ene og alene for å sikre meg at jeg ikke går glipp av noe som kan gjøre livet mitt tilnærmet 100%.)

Er jeg nødt til å bestille time hos privat psykiater for å få prøvd ut alle de ulike medikamentene? Og for å få resept på flere for å kombinere? Dette virker nærmest umulig å få via offentlig DPS-psykiater, da det virker som de tror jeg er ute etter å ruse meg/misbruke - og fordi de tror jeg ikke er interessert i å jobbe med meg selv når det gjelder ADHD-problematikken. Siterer samtalen med psykiater og psykolog; "Men dette er ikke noe magiske piller som fikser alt for deg". Jeg har heller aldri påstått at medisiner fikser alt for meg - men at jeg er ute etter å prøve det som er for å ikke slite meg ut i mange år (slik jeg har gjort før jeg fikk diagnosen). 

Er dette vanlig policy/formalitet når man har fått en slik diagnose? Hvis Ritalin har EFFEKT (definisjon av effekt kan diskuteres) så brukes dette? Ritalin er vel det billigste alternativet, og at såfremt det er mulig skal dette velges.. uavhengig av effekt? 

Jeg forteller dem hver gang at jeg kun er interessert i å kunne yte på normalnivået - og å få slutt på alt kaoset i hodet. 

Vet om flere psykiatere som omtales som "slepphendte" med reseptblokken - noe jeg anser som positivt i mitt tilfelle... men problemet er vel at disse koster mange tusen kroner i timen. Må man ha mer enn 1 time for å få resept på andre medisiner? (Når man har diagnosen på papiret.) 

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/415137-konservative-psykiatere/
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 minutter siden, FGT skrev:

Dette er ikke så enkelt, men hvis du har andre tilleggslidelser, for eksempel angst eller depresjon, så kan  hjelpe, men en kan ikke regne med å bli nærmest 100% frisk eller symtom fri som du sier.  

Sier ikke at man skal bli 100% symptomfri, sier at jeg vil vite hvor langt jeg kan få hjelp av medisiner for å kunne jobbe med meg selv videre. Typisk for ADHD-problematikken er å skille mellom "seg selv og ADHDen". Det er noe med det å gå rundt med følelsen at det kan finnes noe der ute som kan hjelpe meg MER enn Ritalinen kan. Og jeg vil tørre å påstå at når man har fått diagnosen "såpass sent" som jeg har, altså ikke i barneskolealder - så vet man hvor mye man kan tenke, bestemme og jobbe med hodet sitt etter å ha strebet etter et mest mulig normalt liv i 20 år. Man kjenner hodet sitt umedisinert/ikkemedisinert, så vet jeg selv hvor mye jeg kan pushe på og jobbe med problemene jeg har. Men psykiater sier at Ritalinen holder, for den skal heve meg opp til normalnivået. "Normalnivået"... Fjernt å bruke en slik skala. "Under normalnivået, innenfor og utenfor" disse kategoriene er laget utifra?... hvis du står opp og har jobb fra 7-15 hver dag, kan gjøre rent huset og vaske klær uten å tenke noen tanker? Er man da innenfor normalnivået? Det eneste det har bevist er evt. at Ritalin gir meg energi/boost - noe det gjør for de som brukes Ritalin uten diagnose. Det er jo en grunn til at det blir kjøpt på gata! Problematikken kan vise seg på helt andre områder, områder som krever mer av hodet/konsentrasjonen for å kunne vise om medisinen har ønsket effekt eller ikke. Grunnen til at jeg sier jeg har god effekt er fordi jeg aldri har opplevd å kunne tenke kun én tanke om gangen, men det greier jeg på Ritalin. Men hva med helheten? Det virker som at psykiater mener jeg er storforlangende når jeg ønsker MER av det som alle andre har - altså, fordi hun mener jeg er lat og forventer at medisin skal fikse alt. "Du kan ikke få både ro i hodet, og motivasjon! Du må jo jobbe litt selv også"

..... Hadde aldri dratt til DPS for å finne ut av ting hvis jeg ikke var keen på å jobbe mot et så normalt liv som mulig. Jeg har også innsett og akseptert at en diagnose er en diagnose, og at man ikke blir frisk. Men jeg er villig til å GJØRE ALT, OG PRØVE ALT, for at livet skal bli best mulig. Når jeg har prøvd det jeg selv kan, og evt. Andre medisiner,  så kan jeg også slå meg til ro med at "sånn er jeg, og slik er det bare." 

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg kjenner mange psykiatere, både konservative og progressive, men ingen av de jeg kjenner praktiserer ADHD-medisinering på en slik måte som du foreslår/krever her. Dette er heller ikke i tråd med de nasjonale retningslinjer.

2 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg kjenner mange psykiatere, både konservative og progressive, men ingen av de jeg kjenner praktiserer ADHD-medisinering på en slik måte som du foreslår/krever her. Dette er heller ikke i tråd med de nasjonale retningslinjer.

Så hun SKAL bruke Ritalin til tross for at et annet preparat kunne virket bedre? 

Anonymkode: 08be5...bb7

Annonse

Nils Håvard Dahl, psykiater
21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hun SKAL bruke Ritalin til tross for at et annet preparat kunne virket bedre? 

Anonymkode: 08be5...bb7

En vurderer effekt og bivirkninger uansett medisin. Hvis effekten er god og bivirkningene små eller fraværende, kjører en ikke gjennom hele lista for å se om en annen skulle være litt bedre. Det gjør en heller ikke med f.eks. antidepressiva.

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hun SKAL bruke Ritalin til tross for at et annet preparat kunne virket bedre? 

Anonymkode: 08be5...bb7

Fortsatt frivillig å bruke Ritalin da. Sier vel igrunn seg selv at en ikke går gjennom 10 forskjellige preparater for så å plukke ut den som virker best. Er det ikke bare å være fornøyd med at det fungerer? Hadde jeg vært.

1 time siden, Maw87 skrev:

Fortsatt frivillig å bruke Ritalin da. Sier vel igrunn seg selv at en ikke går gjennom 10 forskjellige preparater for så å plukke ut den som virker best. Er det ikke bare å være fornøyd med at det fungerer? Hadde jeg vært.

Ikke 10 forskjellige da... kanskje 1 eller 2 andre kanskje :-) 

Å vurdere effekt av ADHD-medisin er ikke like enkelt som å vurdere effekt av antidepressiva:

Pasienten med depresjon har før behandling opplevd å være uten symptomer på depresjon tidligere i livet.

Pasienten med ADHD har alltid hatt symptomer og vet ikke hvor bra man kan bli. 

ADHD pasienten vet således ikke hvordan det er å være fri for symptomer når man starter med medisiner.

Man bruker evalueringsskjemaer for å vurdere effekt (feks ASRS) men siden mange kan være svært preget av alvorlige symptomer vil en så stor reduksjon av symptomene som feks 60% ofte bety et helt nytt liv for de med ADHD. Selv er de veldige fornøyde med dette. Disse vil allikevel kunne ha en del restsymptomer (og funksjonsvansker) som mulig og kunne blitt bedret med en annen medisin. Men fordi de er blitt "så bra" gjøres det ikke noe mere.

Vi bruker derfor også alltid en PC basert test, CPT3, som har vist seg å være et meget godt verktøy for å evaluere effekt av ADHD-medisiner. Testen på 14 minutter tas før og under behandling (på tidspunkt hvor man har høyest nivå av medisin i blodet). Programmet sammenligner resultatene med en database i forhold til hva som anses som normalt. 

Ettersom den behandling som settes igang for voksne med ADHD for mange vil vare livet ut, og ikke er noen kortvarig "antibiotika kur", synes jeg det er dårlig  behandling av psykiateren å overlate en pasient til fastlegen med Ritalin kapsler når man vet at det kanskje er andre alternativer (Elvanse, Concerta, Intuniv, Strattera) som kan gi mindre bivirkninger og mulig bedre effekt. I et slike tilfeller kan man spørre psykiateren: ville du akseptert å stå på en blodtrykksmedisin (f eks Selo-Zok) livet ut som gjorde at du etter 4-5 måneder merket at den ga deg litt økt varig økt svetting ?

Thor Kvakkestad, psykiater

Gjest Gargamel

Jeg tror fagfolk ofte fremstår som konservative. Når det kommer en ny forskningsartikkel blir det bare en ekstra murstein på et stort byggverk. All den gamle forskningen og kunnskapen blir ikke borte.

Fagfolker er dermed ikke så kjappe til å hive seg på nye funn og teorier.

Nils Håvard Dahl, psykiater

De fleste seriøse miljøer har en praksis som ligner på det Psykia skriver. Før brukte vi TOVA med stor nytte. CPT3 er enda bedre. Av mine/våre pasienter er det mer enn halvparten som er innom mer enn et medikament. Skifte baserer seg på fortsatte symptomer, når virkning inntrer/går ut, og på bivirkninger.

Derfra er det imidlertid langt til en rutinemessig utprøving av alle tilgjengelige medikamenter for til slutt å ta stilling til hvilket som var best. Jeg tror og håper vi ikke kommer i en situasjon som ligner tabloidavisenes årlige prøving av juleøl med tilhørende terningkast.

Erfaringsmessig er det svært sjelden at pasientene er helt fornøyde med bruk av Ritalin kapsel som er det eneste norske myndigheter har forhåndsgodkjent for bruk på blå resept.  De aller fleste opplever at Elvanse eller Concerta fungerer funger bedre og/eller gir mindre bivirkninger. Dette er og helt logisk når man ser på den svært ujevne serumkurven man får ved bruk av Ritalin kapsel, virkestoffet methylfenidat har en virketid på kun noen få timer, Ritalin kapsel frigjør dette kun to ganger og da må man opp i høyere doser enn ved bruk av Concerta (samme virkestoff frigjøres 3 ganger), noe som selvfølgelig gjør at risikoen for ubehagelige bivirkninger som for eksempel hjertebank og hodepine 5-7 timer etter inntak av Ritalin kapsel blir mindre ved bruk av Concerta. De fleste har og behov for en ekstra (litt mindre) dose på ettermiddagen for å ha effekt ut dagen (evt kortidsvirkende Ritalin tabletter hvis søvnvansker), dette gjelder særlig ved Ritalin kapsel (men og ved Concerta). Mange har restsymptomer slik at ettermiddagsdose kan være vanskelig å huske eller at man er i en situasjon hvor det ikke passer seg å ta en tablett eller kapsel på ettermiddagen, et langtidsvirkende preparat som for eksempel Elvanse (virketid (12-13 timer) vil da være å foretrekke. Vår erfaring er at det det kun unntaksvis ikke er aktuelt å prøve ut noe annet enn Ritalin kapsel.

Det er og viktig å være klar over at risikoen for å utvikle depresjoner er mye høyere på methylfenidat preparatene (Ritalin kapsel, Ritalin, Concerta, Medikinet, Equasym depot) enn på Elvanse, Intuniv og Strattera. Slike depresjoner kan først komme etter mange måneders bruk. Og på DPS er da ofte pasientene for lengst sendt videre til fastlegen.... Etter stabilisering på ADHD medisiner bør pasienten følges opp av spesialisten med blodprøver og kontroll / evaluering etter ytterligere 6 måneder før endelig overføring til fastlege, spørsmål fra spesialisten om depresjonssymptomer siste 6 måneders periode bør da være rutine.

Methylfenidat skal i utgangspunktet ikke brukes der det har vært alvorlig depresjon i sykehistorien, det er kontraindisert (jf Felleskatalogen)

Annonse

8 timer siden, Psykia AS skrev:

Erfaringsmessig er det svært sjelden at pasientene er helt fornøyde med bruk av Ritalin kapsel som er det eneste norske myndigheter har forhåndsgodkjent for bruk på blå resept.  De aller fleste opplever at Elvanse eller Concerta fungerer funger bedre og/eller gir mindre bivirkninger. Dette er og helt logisk når man ser på den svært ujevne serumkurven man får ved bruk av Ritalin kapsel, virkestoffet methylfenidat har en virketid på kun noen få timer, Ritalin kapsel frigjør dette kun to ganger og da må man opp i høyere doser enn ved bruk av Concerta (samme virkestoff frigjøres 3 ganger), noe som selvfølgelig gjør at risikoen for ubehagelige bivirkninger som for eksempel hjertebank og hodepine 5-7 timer etter inntak av Ritalin kapsel blir mindre ved bruk av Concerta. De fleste har og behov for en ekstra (litt mindre) dose på ettermiddagen for å ha effekt ut dagen (evt kortidsvirkende Ritalin tabletter hvis søvnvansker), dette gjelder særlig ved Ritalin kapsel (men og ved Concerta). Mange har restsymptomer slik at ettermiddagsdose kan være vanskelig å huske eller at man er i en situasjon hvor det ikke passer seg å ta en tablett eller kapsel på ettermiddagen, et langtidsvirkende preparat som for eksempel Elvanse (virketid (12-13 timer) vil da være å foretrekke. Vår erfaring er at det det kun unntaksvis ikke er aktuelt å prøve ut noe annet enn Ritalin kapsel.

Det er og viktig å være klar over at risikoen for å utvikle depresjoner er mye høyere på methylfenidat preparatene (Ritalin kapsel, Ritalin, Concerta, Medikinet, Equasym depot) enn på Elvanse, Intuniv og Strattera. Slike depresjoner kan først komme etter mange måneders bruk. Og på DPS er da ofte pasientene for lengst sendt videre til fastlegen.... Etter stabilisering på ADHD medisiner bør pasienten følges opp av spesialisten med blodprøver og kontroll / evaluering etter ytterligere 6 måneder før endelig overføring til fastlege, spørsmål fra spesialisten om depresjonssymptomer siste 6 måneders periode bør da være rutine.

Methylfenidat skal i utgangspunktet ikke brukes der det har vært alvorlig depresjon i sykehistorien, det er kontraindisert (jf Felleskatalogen)

Det der er det mest profesjonelle jeg har lest/hørt av noen noe gang, når det kommer til ADHD og medikamenter. Det der forteller hvor stort hull det finnes i den offentlige psykiatrien (DPS). 

Selv går jeg på Ritalin 30 mg kapsel hver morgen, og har fått Ritalin kapsler à 10 mg som skal tas midt på da jeg opplever en knekk på ettermiddagen. Av 10 mg kapsler blir jeg veldig trøtt, og har gjerne lyst å sove ett par timer etter inntak. Etter å ha gått på Ritalin i 2 måneder blir jeg nå overført til fastlegen... Selv føler jeg at hvis jeg skal få mulighet til å prøve ett annet medikament, er jeg nødt til å lyve for psykiater og psykolog. Tenker at man er nødt til å dikte opp ting (bivirkninger osv) for å kunne prøve eksempelvis Elvanse. For meg blir dette helt feil, og har derfor også forhørt meg litt rundt, derfor skrev jeg også dette innlegget. Jeg ønsker ikke å si at jeg har bivirkninger som hodepine osv, når dette ikke er tilfelle. Og som sagt, er jeg fornøyd med effekten av Ritalin kapsel hittil, også fordi jeg har drømt om ro i såpass lang tid, at dette var en befrielse å få. Men det er småting som gjør at dette medikamentet ikke er bra nok for meg.. og jeg kvier meg for å fortelle psykiater om disse "småtingene" da jeg blir sett rart på. (Føler at jeg gjør noe galt/er krevende/ storforlangende). Da er jo det valget å lyve om bivirkninger fordi det er kun dette som er avgjørende for å kunne prøve ett annet medikament.

 

Du skriver også at metylphenidat ikke skal brukes ved alvorlig depresjon i sykdomshistorien; jeg hatt hatt én alvorlig depresjon (derav årsaken til at jeg ble utredet). Her ville også psykiater/psykolog kun se depresjonen der og da, og ikke ÅRSAKEN til depresjonen og hvorfor jeg havnet i det store svarte hullet. Selv har jeg forklart at jeg ble deprimert fordi jeg aldri lyktes med noen ting/fikk til/ mestret. Men psykolog/psykiater sa den gang: det du forklarer er det som ER en depresjon, det å føle seg udugelig (selv om du egentlig ikke er det). Har byttet psykolog etter dette ble sagt, da jeg følte h*n ikke forsto meg. Årsaken til depresjonen var selvfølgelig ADHD-problematikken. (Dette har jeg forstått i etterkant!!). Men at depresjonen kom som lyn fra klar himmel, var aldri tilfelle, da jeg kunne fortelle om problemene jeg hadde som gjorde at jeg fikk mørke tanker og ønsket å avslutte livet) 

Den nye psykologen ga meg tilslutt ADHD-diagnosen, og jeg har aldri vært så sjokkert og lettet på samme tid. 

Denne depresjonsepisoden ses i sammenheng med ADHD-problematikken, da kan man vel utelukke risikoen for en ny depresjon forårsaket av Ritalin? Eller? 

Takker for et ekstremt godt svar!! 

 

Nils Håvard Dahl, psykiater

Dessverre er det alt for mange som deg. De har både angst og depresjon pga ADHD. Det virker som om diagnosen er noe som mange i psykiatrien prøver å unngå lengst mulig.

Det er fint at du ikke vil lyve, men jeg stusser litt over at du ikke kan fortelle om disse "småtingene" hvis du mener det er relevant for valg av behandling.

Elvanse ble tidligere sett på som "ekstra farlig" og noe en bare ga til slutt om intet annet hjalp. Fakta er jo at misbrukspotensialet er mindre for dette stoffet enn for metylfenidat.

EN annen ting er dosen: Vanlig dose er ca 1 mg per kilo kroppsvekt. Er du så lett? Eller er så lav dose korrekt for deg?

16 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dessverre er det alt for mange som deg. De har både angst og depresjon pga ADHD. Det virker som om diagnosen er noe som mange i psykiatrien prøver å unngå lengst mulig.

Det er fint at du ikke vil lyve, men jeg stusser litt over at du ikke kan fortelle om disse "småtingene" hvis du mener det er relevant for valg av behandling.

Elvanse ble tidligere sett på som "ekstra farlig" og noe en bare ga til slutt om intet annet hjalp. Fakta er jo at misbrukspotensialet er mindre for dette stoffet enn for metylfenidat.

EN annen ting er dosen: Vanlig dose er ca 1 mg per kilo kroppsvekt. Er du så lett? Eller er så lav dose korrekt for deg?

Småtingene er også vanskelig å sette ord på, da jeg ikke har gjort noe som helst som "krever hjernekapasitet", på en veldig lang stund. Misforstå meg rett... Det først etter medisinering at jeg har begynt å jobbe 40% igjen. Og har begynt å foreta meg ting etterhvert,  sakte men sikkert. Så småtingene dukker også opp etterhvert framover nå, hver dag, i og med at jeg jobber mer og mer, og prøver meg på ulike oppgaver som jeg ikke lyktes med før jeg ble utredet. Hovedfokuset i behandlingen har vært at jeg skal klare å komme tilbake til hverdagen, det vil si passe tiden, legge meg, huske avtaler, holde fokus på en og en oppgave, osv osv. Altså organisere hverdagen. Jeg føler at mange av de "automatiske oppgavene" går fint, altså der jeg ikke trenger å tenke på utførelsen, men bare få satt igang og gjort det. Men når jeg har begynt å jobbe, og får eksempelvis oppgaver som krever LITT mer enn å få orden i stua, eller sette på en alarm for å huske og spise... så mister jeg det veldig fort, og befinner meg plutselig i en kjempestressa og kaotisk tilstand igjen. Hvor begynner jeg? Hva sa han egentlig? Høyre eller venstre side? Sa han oppe eller nede? Og det virker som alle skillearkene i hjernen er borte, og alt flyter i hverandre. 

Mye av årsaken til at hverdagen er enklere å organisere er mye takket være Ritalin, nå har jeg alarmer og kalender for alt som skal gjøres. Men også fordi det er enklere å forklare for andre hvorfor ting er som det er.

Det å kunne lese en bok hadde jo også vært veldig ålreit, uten å lese kapittel 1 for fjortende gang fordi jeg har lurt på hvorfor himmelen er blå - og hvilken ukedag 17 mai faller på..... 

tillegg til at jeg blir veldig trøtt på ettermiddagen. Veldig. Men dette "løste" psykiater med 10mg kapsel midt på dagen. Men jeg merker ingenting av 10 mg kapsel.  

Jeg veier 65 kilo..... 

Kort fortalt føler jeg meg dum, i og med at jeg mestrer å gå på jobb 2 dager i uka, husker avtalene hos psykiater og kan organiseret hjemmet. "Trenger jeg mer enn det" er følelsen jeg får, hvis jeg skal fortelle til noen hvordan jeg føler Ritalin fungerer. Fordi jeg er sjeleglad for at jeg er kommet litt tilbake til samfunnet igjen...

"jeg trenger jo ikke å kunne håndtere nye oppgaver, sålenge jeg gjør det jeg vet hvordan jeg gjør/ er vant til å gjøre på jobb. Jeg kan jo bare spørre om noen andre kan gjøre det istedetfor meg...." Dette Er tanker som kommer når jeg ikke ønsker å føle på kaoset. 

Av denne grunn, stagnerer jeg.... Jeg lærer aldri noe nytt. Jeg får ikke utviklet meg på ulike områder. Men jeg føler at jeg må ta til takke med å være der jeg er nå, og at jeg er kanskje er så dum (av natur) at jeg ikke skal greie noe annet enn det å EKSISTERE. 

Beklager mange poster, men fikk ikke lagt dette til i den siste posten. 
 
Jeg tatt ulike evnetester og IQ-tester hos nevropsykolog for å få bekreftet for meg selv at jeg ikke er "dum"..... Da jeg har vært ekstremt desperat etter å finne ut hvorfor jeg ikke får til ting.... 

Resultat hos nevropsykolog: 

"Evnemessig presterer pasienten klart over normalområdet på våre evne og intelligensprøver. Det er ikke signifikant forskjell mellom verbale og praktiske evnetester. 

Jeg vil minne om at 7 av 10 mennesker skårer innenfor normalområdet. En skåre over eller under normalområdet uttrykker derfor et betydelig og  påfallende avvik fra 7 av 10 individs funksjonsnivå."

Så jeg føler liksom at jeg kan masse... men får det ikke alltid til. 

Nils Håvard Dahl, psykiater

Har dessverre sett mange "pseudodumme" (falsk dumme) med ADHD. Når en ikke kan konsentrere seg, kan en knapt lære seg noe, og en vil lett oppfatte seg selv som dum. Med korrekt medikamentell behandling har jeg sett mange voksne ta utdannelse, lære seg mye, bli tilfredse og ikke minst slutte å se på seg selv som dum.

Stå på :-)

1 time siden, Powpow94 skrev:

Det der er det mest profesjonelle jeg har lest/hørt av noen noe gang, når det kommer til ADHD og medikamenter. Det der forteller hvor stort hull det finnes i den offentlige psykiatrien (DPS). 

Selv går jeg på Ritalin 30 mg kapsel hver morgen, og har fått Ritalin kapsler à 10 mg som skal tas midt på da jeg opplever en knekk på ettermiddagen. Av 10 mg kapsler blir jeg veldig trøtt, og har gjerne lyst å sove ett par timer etter inntak. Etter å ha gått på Ritalin i 2 måneder blir jeg nå overført til fastlegen... Selv føler jeg at hvis jeg skal få mulighet til å prøve ett annet medikament, er jeg nødt til å lyve for psykiater og psykolog. Tenker at man er nødt til å dikte opp ting (bivirkninger osv) for å kunne prøve eksempelvis Elvanse. For meg blir dette helt feil, og har derfor også forhørt meg litt rundt, derfor skrev jeg også dette innlegget. Jeg ønsker ikke å si at jeg har bivirkninger som hodepine osv, når dette ikke er tilfelle. Og som sagt, er jeg fornøyd med effekten av Ritalin kapsel hittil, også fordi jeg har drømt om ro i såpass lang tid, at dette var en befrielse å få. Men det er småting som gjør at dette medikamentet ikke er bra nok for meg.. og jeg kvier meg for å fortelle psykiater om disse "småtingene" da jeg blir sett rart på. (Føler at jeg gjør noe galt/er krevende/ storforlangende). Da er jo det valget å lyve om bivirkninger fordi det er kun dette som er avgjørende for å kunne prøve ett annet medikament.

 

Du skriver også at metylphenidat ikke skal brukes ved alvorlig depresjon i sykdomshistorien; jeg hatt hatt én alvorlig depresjon (derav årsaken til at jeg ble utredet). Her ville også psykiater/psykolog kun se depresjonen der og da, og ikke ÅRSAKEN til depresjonen og hvorfor jeg havnet i det store svarte hullet. Selv har jeg forklart at jeg ble deprimert fordi jeg aldri lyktes med noen ting/fikk til/ mestret. Men psykolog/psykiater sa den gang: det du forklarer er det som ER en depresjon, det å føle seg udugelig (selv om du egentlig ikke er det). Har byttet psykolog etter dette ble sagt, da jeg følte h*n ikke forsto meg. Årsaken til depresjonen var selvfølgelig ADHD-problematikken. (Dette har jeg forstått i etterkant!!). Men at depresjonen kom som lyn fra klar himmel, var aldri tilfelle, da jeg kunne fortelle om problemene jeg hadde som gjorde at jeg fikk mørke tanker og ønsket å avslutte livet) 

Den nye psykologen ga meg tilslutt ADHD-diagnosen, og jeg har aldri vært så sjokkert og lettet på samme tid. 

Denne depresjonsepisoden ses i sammenheng med ADHD-problematikken, da kan man vel utelukke risikoen for en ny depresjon forårsaket av Ritalin? Eller? 

Takker for et ekstremt godt svar!! 

 

For mange med alvorlig ADHD blir konsekvensen av å gå uten behandling i mange år at de utvikler angst, depresjon og ofte rusproblemer.

Man må og være klar over at det er nær sammenheng mellom ADHD og bipolare spektrumlidelser, ofte ser man at de med ADHD i barndom får en endring av symptombildet i tenårene hvor man får perioder med depresjon som varer typisk 2-4 måneder av gangen. Disse kan bli utløst av belastninger, av bagateller som normalt sett ikke skulle tilsi en så langvarig depressiv reaksjon eller de kommer av seg selv uten grunn.

Varigheten på 2-4 mnd er mye lengre enn for de som har en "ren" ADHD hvor depresjonene er direkte knyttet til vanskene med for eksempel ikke å lykkes. Noen år senere vil man ofte kunne beskrive periodiske hypomanisymptomer eller subterskel symptomer på hypomani og da er årsaken til depresjonene en annen og man skal gi stemningsstabiliserende medisin i tillegg, for eksempel Lamictal.

Hvor sårbar man er for slike bipolare depresjoner kan til dels leses ut av en nøye familiekartlegging hvor man ser etter periodiskhet i symptombildet hos slektninger. Man kan se at det er en sterk opphopning av personer med stabile ADHD symptomer  eller man kan se en blanding av ADHD-symptomer og periodiske lidelser. Av og til ser man periodiske lidelser i slekta til den ene forelderen og ADHD symptomer i slekta til den andre forelderen. Periodiske spiseforstyrrelser eller periodiske tvangstanker/ tvangshandlinger taler veldig for bipolarlaritet i slekta, da er det bare å grave videre og etter samtale med foreldre finner man ofte noen som har hatt symptomer på hypomani. En med ADHD har symptomer til enhver tid, en med bipolar spektrum har slike symptomer i perioder. Flere av symptomene er sammenfallende.

Ettersom det er en link mellom ADHD og bipolar spektrum kan det av og til forekomme ved oppstart av ADHD medisin at en som aldri har hatt depresjon får slik depresjon når det er periodiske depresjoner i slekta. Da byttes det alltid først over til Elvanse fra Ritalin kapsel, og har man fortsatt tendens til depresjon legger vi til Lamictal. For nesten alle blir da tilstanden stabilisert og de forsetter da med Lamictal varig sammen med Elvanse,

Hvis det ikke er noen depresjon i familien din er nok risikoen ved bruk av Ritalin liten, men uansett så er årsak til depresjon ikke definert under "kontraindikasjoner" i Felleskatalogen. Dvs at dersom din psykiater har satt deg på Ritalin og det er journalført at du har hatt alvorlig depresjon vil dette være faglig uforsvarlig med mindre det særskilt er dokumentert i journalen hvorfor man behandler deg med Ritalin til tross for at det foreligger en kontraindikasjon.  I dag har man bedre alternativer som HELFO godkjenner direkte på blå resept etter §3a dersom psykiateren opplyser at man har hatt alvorlig depresjon i sykehistorien.

Thor Kvakkestad

 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...