Ektefelle med rar oppførsel

[Nicklusheletida]

4 minutter siden, Lillemus skrev:

Respekt er noe man fortjener, ikke noe man kan kreve - der er vi helt enige.  Men i trådstarters tilfelle så er tydeligvis mors og fars måte å takle ungdommen på ganske forskjellige, men hun sier jo at gutten sier disse tingene til dem begge to - ikke bare til faren.

For meg frister det litt å tolke guttens oppførsel i retning av at han prøver å vise at han ønsker at de setter grenser for ham. At han tøyer hvor langt han kan gå før mor gidder si fra om at dette aksepterer hun ikke - det inntrykket jeg får (men det er mulig jeg misforstår) er at mor mer eller mindre overser disse verbale utbruddene han kommer med mens far kan gnage på disse i flere dager. Jeg tror den som foreslo familieterapi hadde et godt råd.

Det kan godt være at du har rett Det er vanskelig å vurdere situasjonen når vi ikke ser hele bildet. 

[Lillemus]

Akkurat nå, Nicklusheletida skrev:

Det kan godt være at du har rett Det er vanskelig å vurdere situasjonen når vi ikke ser hele bildet. 

Det er det - og vi har bare trådstarters versjon av saken og den er endatil ganske amputert ser det ut til.

Forøvrig er jeg enig med deg i de betraktninger du har gjort deg ang dine barn og deres forhold til sin far.

[Trine]

Jeg syns det er altfor lite informasjon her til å kunne si noe som helst om hvorvidt mannens oppførsel er urimelig eller ikke. I tillegg sier ts at hun har sosial angst og jeg tenker at hun kanskje også blir lettere flau over ting enn det andre gjør, at hun er redd for hvordan andre reagerer og at hun kanskje er redd for at mannens oppførsel vil gi henne uønsket oppmerksomhet. Hun sier at angsten blir værre av hans oppførsel. hvordan kan vi andre vite om det er angsten som sier at mannen oppfører seg feil, eller om han faktisk gjør det. Jeg er ihvertfall ikke overbevist om at mannen gjør noe galt her. Jeg hadde lett dratt den samme som han "hvorfor skal jeg gi deg penger når du mener jeg ikke er faren din" i flere dager etter konflikten, uten at det betyr at jeg hadde vært krenket eller gikk og bar på det hele den tiden. Det er stor forskjell på å huske hendelser og bruke dem for hva de er verdt, og å gå og gnage på dem.

[Nicklusheletida]

9 minutter siden, Trine skrev:

Jeg syns det er altfor lite informasjon her til å kunne si noe som helst om hvorvidt mannens oppførsel er urimelig eller ikke. I tillegg sier ts at hun har sosial angst og jeg tenker at hun kanskje også blir lettere flau over ting enn det andre gjør, at hun er redd for hvordan andre reagerer og at hun kanskje er redd for at mannens oppførsel vil gi henne uønsket oppmerksomhet. Hun sier at angsten blir værre av hans oppførsel. hvordan kan vi andre vite om det er angsten som sier at mannen oppfører seg feil, eller om han faktisk gjør det. Jeg er ihvertfall ikke overbevist om at mannen gjør noe galt her. Jeg hadde lett dratt den samme som han "hvorfor skal jeg gi deg penger når du mener jeg ikke er faren din" i flere dager etter konflikten, uten at det betyr at jeg hadde vært krenket eller gikk og bar på det hele den tiden. Det er stor forskjell på å huske hendelser og bruke dem for hva de er verdt, og å gå og gnage på dem.

Den sosiale angsten kan spille inn. Du har et poeng der, men jeg leser det ikke slik at det er hun som blir raskt krenket. Det er han. 

[Trine]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Den sosiale angsten kan spille inn. Du har et poeng der, men jeg leser det ikke slik at det er hun som blir raskt krenket. Det er han. 

Ja, men hun syns oppførselen hans er pinlig og det tenker jeg kan skyldes den sosiale angsten. Jeg har ikke skrevet noe om at hun lett føler seg krenket. Det jeg lurer på er om oppførselen hans faktisk er så urimelig, eller om det kun er i ts sine øyne, og kanskje pga angsten.

[Nicklusheletida]

3 timer siden, Trine skrev:

Jeg syns det er altfor lite informasjon her til å kunne si noe som helst om hvorvidt mannens oppførsel er urimelig eller ikke. I tillegg sier ts at hun har sosial angst og jeg tenker at hun kanskje også blir lettere flau over ting enn det andre gjør, at hun er redd for hvordan andre reagerer og at hun kanskje er redd for at mannens oppførsel vil gi henne uønsket oppmerksomhet. Hun sier at angsten blir værre av hans oppførsel. hvordan kan vi andre vite om det er angsten som sier at mannen oppfører seg feil, eller om han faktisk gjør det. Jeg er ihvertfall ikke overbevist om at mannen gjør noe galt her. Jeg hadde lett dratt den samme som han "hvorfor skal jeg gi deg penger når du mener jeg ikke er faren din" i flere dager etter konflikten, uten at det betyr at jeg hadde vært krenket eller gikk og bar på det hele den tiden. Det er stor forskjell på å huske hendelser og bruke dem for hva de er verdt, og å gå og gnage på dem.

Den sosiale angsten kan spille inn. Du har et poeng der, men jeg leser det ikke slik at det er hun som blir raskt krenket. Det er han. 

[Nicklusheletida]

20 minutter siden, Trine skrev:

Ja, men hun syns oppførselen hans er pinlig og det tenker jeg kan skyldes den sosiale angsten. Jeg har ikke skrevet noe om at hun lett føler seg krenket. Det jeg lurer på er om oppførselen hans faktisk er så urimelig, eller om det kun er i ts sine øyne, og kanskje pga angsten.

Man trenger absultt ikke å ha sosialangst for å synes at en annens oppførsel er pinlig. 

Det kan man synes likevel

[Trine]

18 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Man trenger absultt ikke å ha sosialangst for å synes at en annens oppførsel er pinlig. 

Det kan man synes likevel

Ja, det er jo ikke det jeg sier!!!!

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, Trine skrev:

Ja, det er jo ikke det jeg sier!!!!

Hva var det du sa da ?  😀

Det er jo typisk i slike diskusjoner at man tolker ut fra eget ståsted. Sannheten vet ingen av oss, men kanskje trådstarter utdyper mer etter hvert. 

[Trine]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Hva var det du sa da ?  😀

Det er jo typisk i slike diskusjoner at man tolker ut fra eget ståsted. Sannheten vet ingen av oss, men kanskje trådstarter utdyper mer etter hvert. 

Vet ikke om det nytter å prøve å forklare deg det. Men et viktig ord i alt jeg skrev er kanskje. Jeg har ikke sagt at det hverken er på den ene eller andre måten, men kanskje kan det være at det bare er hun som syns oppførselen hans er pinlig fordi man gjerne er litt ekstra redd for å drite seg ut når man har sosial angst. Kanskje syns hun det er pinlig å være gift med en, som i hennes øyne, oppfører seg barnslig. Det betyr ikke at han faktisk oppfører seg barnslig. Kanskje gjør han det, kanskje gjør han det ikke.

Jeg har ikke tolket ut ifra noens ståsted, men ut ifra hva jeg vet om sosial angst. Og som du kan se i mitt første innlegg så gjør jeg det vel ganske klart at jeg syns det er for lite informasjon til å kunne uttale seg om saken, så at ingen vet sannheten trenger du ikke fortelle meg. Jeg ønsket bare å ytre en mulig side av saken, slik som dere andre også har gjort.

[frosken]

57 minutter siden, Trine skrev:

Ja, men hun syns oppførselen hans er pinlig og det tenker jeg kan skyldes den sosiale angsten. Jeg har ikke skrevet noe om at hun lett føler seg krenket. Det jeg lurer på er om oppførselen hans faktisk er så urimelig, eller om det kun er i ts sine øyne, og kanskje pga angsten.

Jeg synes din tolkning av situasjonen som beskrives, er nærliggende. Så kan det selvfølgelig i tillegg være slik at mannen oppfører seg upassende, men ordene brukt i  tittelen på innlegget "rar oppførsel" er kanskje like påfallende som den beskrevne oppførselen.

[Trine]

4 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes din tolkning av situasjonen som beskrives, er nærliggende. Så kan det selvfølgelig i tillegg være slik at mannen oppfører seg upassende, men ordene brukt i  tittelen på innlegget "rar oppførsel" er kanskje like påfallende som den beskrevne oppførselen.

Jeg øver meg på å spørre når det er noe jeg ikke forstår Hva mente du med "ordene brukt i  tittelen på innlegget "rar oppførsel" er kanskje like påfallende som den beskrevne oppførselen."

Jeg er enig i det du skriver at det også kan være at mannen oppfører seg upassende.

Endret 30. desember 2016 av Trine

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, Trine skrev:

Vet ikke om det nytter å prøve å forklare deg det. Men et viktig ord i alt jeg skrev er kanskje. Jeg har ikke sagt at det hverken er på den ene eller andre måten, men kanskje kan det være at det bare er hun som syns oppførselen hans er pinlig fordi man gjerne er litt ekstra redd for å drite seg ut når man har sosial angst. Kanskje syns hun det er pinlig å være gift med en, som i hennes øyne, oppfører seg barnslig. Det betyr ikke at han faktisk oppfører seg barnslig. Kanskje gjør han det, kanskje gjør han det ikke.

Jeg har ikke tolket ut ifra noens ståsted, men ut ifra hva jeg vet om sosial angst. Og som du kan se i mitt første innlegg så gjør jeg det vel ganske klart at jeg syns det er for lite informasjon til å kunne uttale seg om saken, så at ingen vet sannheten trenger du ikke fortelle meg. Jeg ønsket bare å ytre en mulig side av saken, slik som dere andre også har gjort.

Og på det skrev jeg at du har et poeng.

Likevel synes jeg ikke det blir riktig å frata henne all dømmekraft heller.

Jeg har ikke forstått det slik at hun reagerer på mannens forsøk på barneoppdragelse, men at det var all barnsligheta hun reagerte på.

Inntill videre velger jeg å tro at det er en grunn for det frem til hun eventuelt sier noe mer om saken som tyder på at hun ikke har troverdighet.

[frosken]

22 minutter siden, Trine skrev:

Jeg øver meg på å spørre når det er noe jeg ikke forstår Hva mente du med "ordene brukt i  tittelen på innlegget "rar oppførsel" er kanskje like påfallende som den beskrevne oppførselen."

Jeg er enig i det du skriver at det også kan være at mannen oppfører seg upassende.

Jeg synes det med "rar" oppførsel, nettopp trekker i retning av at problemet med oppførselen til mannen sett fra hennes side er at den gjør henne flau, hun synes det er pinlig i forhold til andre mennesker osv. Det kan hun selvfølgelig ha god grunn til å mene, men det er vel også typisk for mennesker med sosial angst at de er overdrevent opptatt av hvordan andre mennesker vurderer dem. Siden det er hennes ektefelle hun mener oppfører seg rart, så tenker hun muligens av omgivelsene også vil bedømme henne som følge av hans oppførsel.

Tror de fleste ville ha brukt andre ord enn "rar" for å beskrive situasjonen.

[Nicklusheletida]

5 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes det med "rar" oppførsel, nettopp trekker i retning av at problemet med oppførselen til mannen sett fra hennes side er at den gjør henne flau, hun synes det er pinlig i forhold til andre mennesker osv. Det kan hun selvfølgelig ha god grunn til å mene, men det er vel også typisk for mennesker med sosial angst at de er overdrevent opptatt av hvordan andre mennesker vurderer dem. Siden det er hennes ektefelle hun mener oppfører seg rart, så tenker hun muligens av omgivelsene også vil bedømme henne som følge av hans oppførsel.

Tror de fleste ville ha brukt andre ord enn "rar" for å beskrive situasjonen

Du tolker ikke litt vel mye nå ut av ett ord ?

Jeg ville nok ha brukt ordet slitsom muligens, men synes ikke « rar » var noe rart å bruke heller.

Det er jo utvilsomt litt rart å sette seg i bilen og kjøre bort til.naboene ( hvis dette skjer ofte) når det oppstår en situasjon mellom ungene i steden for å la de få lov til å ordne opp selv. 

Det er greit å blande seg i situasjoner som er alvorlige, men ikke når det blir et mønster slik jeg forstår  situasjonen  her.

 

[Trine]

23 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes det med "rar" oppførsel, nettopp trekker i retning av at problemet med oppførselen til mannen sett fra hennes side er at den gjør henne flau, hun synes det er pinlig i forhold til andre mennesker osv. Det kan hun selvfølgelig ha god grunn til å mene, men det er vel også typisk for mennesker med sosial angst at de er overdrevent opptatt av hvordan andre mennesker vurderer dem. Siden det er hennes ektefelle hun mener oppfører seg rart, så tenker hun muligens av omgivelsene også vil bedømme henne som følge av hans oppførsel.

Tror de fleste ville ha brukt andre ord enn "rar" for å beskrive situasjonen.

Takk, da skjønner jeg

Er det jeg tenker ang. sosial angst. Jeg la ikke så godt merke til overskriften, men det at hun skrev at det var pinlig på slutten av innlegget.

[AnonymBruker]

Hei igjen.

Oi oi, her var det mange gode tilbakemeldinger, takk for det!

Først: den sosiale angsten spiller helt klart inn her. Jeg er litt for opptatt av hva andre synes om meg og overreagerer nok fort når mannen kjører ut til foreldre. (Dette skal jeg jobbe med)

Det stemmer også at jeg er av den ettergivende og varme/ følsomme typen og mannen er av den strenge " du piller ikke meg på nesen" typen. Dette er jo en krasj som fort fører til uenighet i utgangspunktet.

Selv om jeg ikke er av den kjempe strenge typen vil jeg mene at jeg setter grenser for uakseptabel oppførsel. Jeg forteller at jeg ikke aksepterer at vår sønn bruker slike ord, og jeg gir sanksjoner ved å ta PC eller ikke gi ham penger. Denne gutten vår på 15 år har en meget sterk vilje og har generelt problemer med grenser. Altså han ignorerer dem. Dette har vært et problem fra han var rundt 8-9 års alder. Vi har begynt å få hjelp fra andre instanser ettersom han har hatt en del fravær fra skolen(går hjem i friminutt eller etter vi foreldre har dratt på jobb. Han fungerer helt fint med venner, han har mange og er en populær gutt. Det er her hjemme han viser sine dårlige sider(noe som igrunnen er godt) 

Jeg kan dessverre ikke nevne konkrete episoder der vår sønn eller venner har funnet på ting av redsel for å bli gjenkjent. Så forstår det blir vanskelig å få et helhetlig bilde. 

Er nok veldig frustrert og sliten for tiden og hadde et stort behov for å "lette trykket" her inne. Er lei av dårlig stemning i huset og ønsket få noen innspill fra dere. Jeg kan røpe at min mann har en svært traumatisk oppvekst med en alvorlig syk mor og dette preger han nok. 

Jeg er helt enig i at foreldre skal snakke sammen og det gjør vi også. Problemet har bare vært at min mann har "løpt ut" for ting som jeg selv mener er unødvendig, men igjen vanskelig når jeg ikke kan nevne hva dette dreier seg om. Jeg vet om at en foreldre har uttalt til sin sønn om min mann er  arbeidsledig og har mye fritid. Dette synes jeg var veldig pinlig. Jeg synes selv min mann virker som å ha vansker med sinne i pressa situasjoner.

Å poste dette litt rare innlegget har for meg uansett vært en viktig lærdom. Jeg synes det er bra at dere er litt kritiske til meg som trådstarter også og jeg har fått en del ting jeg skal jobbe med. Bl.a. : være klar på grenser, ikke blande min sosiale fobi i barneoppdragelsen(at jeg må reflektere rundt hvorvidt det er min fobi eller min manns handlinger som er feile. Og ta kontakt med familievernkontor å få veiledning.

Tusen takk

Anonymkode: 412fe...219

[Nicklusheletida]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei igjen.

Oi oi, her var det mange gode tilbakemeldinger, takk for det!

Først: den sosiale angsten spiller helt klart inn her. Jeg er litt for opptatt av hva andre synes om meg og overreagerer nok fort når mannen kjører ut til foreldre. (Dette skal jeg jobbe med)

Det stemmer også at jeg er av den ettergivende og varme/ følsomme typen og mannen er av den strenge " du piller ikke meg på nesen" typen. Dette er jo en krasj som fort fører til uenighet i utgangspunktet.

Selv om jeg ikke er av den kjempe strenge typen vil jeg mene at jeg setter grenser for uakseptabel oppførsel. Jeg forteller at jeg ikke aksepterer at vår sønn bruker slike ord, og jeg gir sanksjoner ved å ta PC eller ikke gi ham penger. Denne gutten vår på 15 år har en meget sterk vilje og har generelt problemer med grenser. Altså han ignorerer dem. Dette har vært et problem fra han var rundt 8-9 års alder. Vi har begynt å få hjelp fra andre instanser ettersom han har hatt en del fravær fra skolen(går hjem i friminutt eller etter vi foreldre har dratt på jobb. Han fungerer helt fint med venner, han har mange og er en populær gutt. Det er her hjemme han viser sine dårlige sider(noe som igrunnen er godt) 

Jeg kan dessverre ikke nevne konkrete episoder der vår sønn eller venner har funnet på ting av redsel for å bli gjenkjent. Så forstår det blir vanskelig å få et helhetlig bilde. 

Er nok veldig frustrert og sliten for tiden og hadde et stort behov for å "lette trykket" her inne. Er lei av dårlig stemning i huset og ønsket få noen innspill fra dere. Jeg kan røpe at min mann har en svært traumatisk oppvekst med en alvorlig syk mor og dette preger han nok. 

Jeg er helt enig i at foreldre skal snakke sammen og det gjør vi også. Problemet har bare vært at min mann har "løpt ut" for ting som jeg selv mener er unødvendig, men igjen vanskelig når jeg ikke kan nevne hva dette dreier seg om. Jeg vet om at en foreldre har uttalt til sin sønn om min mann er  arbeidsledig og har mye fritid. Dette synes jeg var veldig pinlig. Jeg synes selv min mann virker som å ha vansker med sinne i pressa situasjoner.

Å poste dette litt rare innlegget har for meg uansett vært en viktig lærdom. Jeg synes det er bra at dere er litt kritiske til meg som trådstarter også og jeg har fått en del ting jeg skal jobbe med. Bl.a. : være klar på grenser, ikke blande min sosiale fobi i barneoppdragelsen(at jeg må reflektere rundt hvorvidt det er min fobi eller min manns handlinger som er feile. Og ta kontakt med familievernkontor å få veiledning.

Tusen takk

Anonymkode: 412fe...219

Husk at selv om du sikkert har ting du kan jobbe med, så har du rett til å reagere mot aggresjon og det at han løper ut for alt mulig. Du kan sikkert med fordel bli litt mer « Du piller ikke meg på nesen » mens han bør lære å kontrollere seg. 

[frosken]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei igjen.

Oi oi, her var det mange gode tilbakemeldinger, takk for det!

Først: den sosiale angsten spiller helt klart inn her. Jeg er litt for opptatt av hva andre synes om meg og overreagerer nok fort når mannen kjører ut til foreldre. (Dette skal jeg jobbe med)

Det stemmer også at jeg er av den ettergivende og varme/ følsomme typen og mannen er av den strenge " du piller ikke meg på nesen" typen. Dette er jo en krasj som fort fører til uenighet i utgangspunktet.

Selv om jeg ikke er av den kjempe strenge typen vil jeg mene at jeg setter grenser for uakseptabel oppførsel. Jeg forteller at jeg ikke aksepterer at vår sønn bruker slike ord, og jeg gir sanksjoner ved å ta PC eller ikke gi ham penger. Denne gutten vår på 15 år har en meget sterk vilje og har generelt problemer med grenser. Altså han ignorerer dem. Dette har vært et problem fra han var rundt 8-9 års alder. Vi har begynt å få hjelp fra andre instanser ettersom han har hatt en del fravær fra skolen(går hjem i friminutt eller etter vi foreldre har dratt på jobb. Han fungerer helt fint med venner, han har mange og er en populær gutt. Det er her hjemme han viser sine dårlige sider(noe som igrunnen er godt) 

Jeg kan dessverre ikke nevne konkrete episoder der vår sønn eller venner har funnet på ting av redsel for å bli gjenkjent. Så forstår det blir vanskelig å få et helhetlig bilde. 

Er nok veldig frustrert og sliten for tiden og hadde et stort behov for å "lette trykket" her inne. Er lei av dårlig stemning i huset og ønsket få noen innspill fra dere. Jeg kan røpe at min mann har en svært traumatisk oppvekst med en alvorlig syk mor og dette preger han nok. 

Jeg er helt enig i at foreldre skal snakke sammen og det gjør vi også. Problemet har bare vært at min mann har "løpt ut" for ting som jeg selv mener er unødvendig, men igjen vanskelig når jeg ikke kan nevne hva dette dreier seg om. Jeg vet om at en foreldre har uttalt til sin sønn om min mann er  arbeidsledig og har mye fritid. Dette synes jeg var veldig pinlig. Jeg synes selv min mann virker som å ha vansker med sinne i pressa situasjoner.

Å poste dette litt rare innlegget har for meg uansett vært en viktig lærdom. Jeg synes det er bra at dere er litt kritiske til meg som trådstarter også og jeg har fått en del ting jeg skal jobbe med. Bl.a. : være klar på grenser, ikke blande min sosiale fobi i barneoppdragelsen(at jeg må reflektere rundt hvorvidt det er min fobi eller min manns handlinger som er feile. Og ta kontakt med familievernkontor å få veiledning.

Tusen takk

Anonymkode: 412fe...219

Dette synes jeg var inspirerende å lese. Gøy at du klarer å nyttiggjøre deg våre frie refleksjoner (og spekulasjoner) - er ikke så ofte jeg har sett en så interessant tilbakemelding i etterkant av en tråd. Høres ut som om du har svært gode forutsetninger for å finne gode strategier videre:-)

[AnonymBruker]

13 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Husk at selv om du sikkert har ting du kan jobbe med, så har du rett til å reagere mot aggresjon og det at han løper ut for alt mulig. Du kan sikkert med fordel bli litt mer « Du piller ikke meg på nesen » mens han bør lære å kontrollere seg. 

'Tommel opp' ;-)

Anonymkode: 412fe...219