Ekspertsvar NHD/kan du svare på dette?

[stjernestøv]

Sønnen min økte fluoxetin til 40 mg,og fikk enormt press i øret. Han føler hodet og fjeset vokser, har mye angst og tror ting er farlig. I dag tok han 20 mg fluoxetin igjen. Kan dette presset i øret ha noe med at han økte? Det tror han selv? Han er sliten og tåler lite lyder. Minner litt om meg. Hvilke medisin kunne hjulpet han? AP?

Han ringer meg ofte for tiden, og det han sier er mye likt det jeg opplever. Ikke alt da,men noe.Kan det være arv? Det minner om vrangforestillinger, og i papirene hans står det at han senere i livet kan utvikle schizofreni? Hvordan kan de skrive noe sånt? AP ble prøvd når han var barn også, men han sovnet av det. Jeg er virkelig bekymret. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det har ingenting med fluoxetin å gjøre. 

Om jeg husker riktig, har han en asperger/autismediagnose. Autismehjernene reagerer annerledes på medisin enn andre hjerner. Derfor er det vanskelig å komme med anbefalinger. Han må ta det opp med sin psykiater.

Ja, psykiske lidelser av denne typen er meget arvelig, så det som er skrevet er absolutt godt begrunnet.

[stjernestøv]

11 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det har ingenting med fluoxetin å gjøre. 

Om jeg husker riktig, har han en asperger/autismediagnose. Autismehjernene reagerer annerledes på medisin enn andre hjerner. Derfor er det vanskelig å komme med anbefalinger. Han må ta det opp med sin psykiater.

Ja, psykiske lidelser av denne typen er meget arvelig, så det som er skrevet er absolutt godt begrunnet.

Da skal jeg si det til han, sa jeg skulle spørre deg. 

Ja han har asperger,sikkert derfor han sovnet de gangene han tok ap da. Han har jo ikke psykiater, ville jo ikke ha hjelp når han var forelsket. Men nå trenger han hjelp, ringte bekymringsmelding til dagsenteret i dag. Han har hatt en kontakt der, han kan hjelpe han videre i systemet tenker jeg. Han likte ikke at jeg gjorde det, men men. 

Uff,kan lide samme skjebne som meg da, det unner jeg han virkelig ikke  

[Janus30]

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Da skal jeg si det til han, sa jeg skulle spørre deg. 

Ja han har asperger,sikkert derfor han sovnet de gangene han tok ap da. Han har jo ikke psykiater, ville jo ikke ha hjelp når han var forelsket. Men nå trenger han hjelp, ringte bekymringsmelding til dagsenteret i dag. Han har hatt en kontakt der, han kan hjelpe han videre i systemet tenker jeg. Han likte ikke at jeg gjorde det, men men. 

Uff,kan lide samme skjebne som meg da, det unner jeg han virkelig ikke  

Akkurat det at barnet sovnet av AP trenger ikke å ha noen sammenheng med Asperger-diagnose. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, Janus30 skrev:

Akkurat det at barnet sovnet av AP trenger ikke å ha noen sammenheng med Asperger-diagnose. 

Nei ikke godt å si. Han var paranoid og hadde vrangforestillinger i hele oppveksten. Det er så tragisk. 

[stjernestøv]

22 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei ikke godt å si. Han var paranoid og hadde vrangforestillinger i hele oppveksten. Det er så tragisk. 

Men han hadde jo meg og jeg hadde en annen forståelse av det, tror det reddet han. Men fagfolka sa jeg drog han inn i min verden. Nå kan jeg ikke mer, håper han får hjelp snart. 

[AnonymBruker]

Han skal snart bli far skal han ikke? Kan det være stress i forbindelse med det som gjør han dårlige nå?

I så fall bør han skynde seg å få hjelp for hans kjæreste vil nok ikke være særlig fornøyd med en nyfødt baby og en syk mann .

Anonymkode: aa07c...17d

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han skal snart bli far skal han ikke? Kan det være stress i forbindelse med det som gjør han dårlige nå?

I så fall bør han skynde seg å få hjelp for hans kjæreste vil nok ikke være særlig fornøyd med en nyfødt baby og en syk mann .

Anonymkode: aa07c...17d

For tiden blir han stresset av alt, og feiret julen med hennes familie..da var han full i angst. Ikke nok med det, han fikk omgangsjuke. Nå er han helt på felgen, og de på jobben tvinger han til å gå der. Han har ringt meg fem ganger i dag, han trenger støtte fra andre plasser. Føler ikke jeg kan gi så mye nå, men gjør mitt beste. 

Ja det haster nå, har sagt det til han og. Han trenger hjelp, en hjelp jeg ikke kan gi han. Jeg er ikke lege, men det er meg han stoler på. Har alltid vært der for han, dag og natt. Men dette blir for mye, han skal bli pappa snart. Jeg takler det ikke. 

[frosken]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

For tiden blir han stresset av alt, og feiret julen med hennes familie..da var han full i angst. Ikke nok med det, han fikk omgangsjuke. Nå er han helt på felgen, og de på jobben tvinger han til å gå der. Han har ringt meg fem ganger i dag, han trenger støtte fra andre plasser. Føler ikke jeg kan gi så mye nå, men gjør mitt beste. 

Ja det haster nå, har sagt det til han og. Han trenger hjelp, en hjelp jeg ikke kan gi han. Jeg er ikke lege, men det er meg han stoler på. Har alltid vært der for han, dag og natt. Men dette blir for mye, han skal bli pappa snart. Jeg takler det ikke. 

Du er klok som innser at han trenger profesjonell  hjelp og som prøver å bidra til at han får det! Leit at han har då mange plager.

[stjernestøv]

18 minutter siden, frosken skrev:

Du er klok som innser at han trenger profesjonell  hjelp og som prøver å bidra til at han får det! Leit at han har då mange plager.

Takk, ja jeg innser det nå. Ja jeg får så vondt av han, håper dagsenteret tar det alvorlig. Tror ikke de har ringt derfra enda. 

[Nicklusheletida]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

For tiden blir han stresset av alt, og feiret julen med hennes familie..da var han full i angst. Ikke nok med det, han fikk omgangsjuke. Nå er han helt på felgen, og de på jobben tvinger han til å gå der. Han har ringt meg fem ganger i dag, han trenger støtte fra andre plasser. Føler ikke jeg kan gi så mye nå, men gjør mitt beste. 

Ja det haster nå, har sagt det til han og. Han trenger hjelp, en hjelp jeg ikke kan gi han. Jeg er ikke lege, men det er meg han stoler på. Har alltid vært der for han, dag og natt. Men dette blir for mye, han skal bli pappa snart. Jeg takler det ikke. 

Å feire juleferie med svigerfamilie for aller første gang kan  være et stressmoment for hvem som helst. Også for psykisk friske.  Får du da omgangssyke i tillegg, gjør det ikke saken noe bedre. 

Og når han da har både Asperger og angst er det lett å tenke seg at det har blitt for mye for han. 

Håper det roer seg etter hvert og jeg er enig med frosken her. Det er klokt av deg og det er godt å se at du tar tak i det og skaffer han profesjonell hjelp.

Håper dere begge får hjelp nå og at våren kan bli litt bedre for dere.

 

Endret 4. januar 2017 av Nicklusheletida

[stjernestøv]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Å feire juleferie med svigerfamilie for aller første gang kan  være et stressmoment for hvem som helst. Også for psykisk friske.  Får du da omgangssyke i tillegg, gjør det ikke saken noe bedre. 

Og når han da har både Asperger og angst er det lett å tenke seg at det har blitt for mye for han. 

Håper det roer seg etter hvert og jeg er enig med frosken her. Det er klokt av deg og det er godt å se at du tar tak i det og skaffer han profesjonell hjelp.

Håper dere begge får hjelp nå og at våren kan bli litt bedre for dere.

 

Ja det er sant det,julen hos ukjente folk er sikkert slitsomt. 

Håper han får det bedre snart, det gjør så vondt i mammahjertet. En vil jo at barna skal ha det bra. Håper de ringer han fra dagsenteret ellers ringer jeg på nytt.

Takk. Ja mine krefter er i ferd med å ebbe ut,og jeg har mistet mitt ego. Vurderer medisiner igjen. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

,og jeg har mistet mitt ego.

Hva mener du?

Anonymkode: f20c6...2c8

[stjernestøv]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva mener du?

Anonymkode: f20c6...2c8

Har ikke lenger et jeg, det drukner i alle andres jeg og smerter. Vet ikke hvem jeg er lenger, og det gjør det ikke lettere med alt som kommer inn i meg. Vet ikke hva det er heller. 

[Nicklusheletida]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er sant det,julen hos ukjente folk er sikkert slitsomt. 

Håper han får det bedre snart, det gjør så vondt i mammahjertet. En vil jo at barna skal ha det bra. Håper de ringer han fra dagsenteret ellers ringer jeg på nytt.

Takk. Ja mine krefter er i ferd med å ebbe ut,og jeg har mistet mitt ego. Vurderer medisiner igjen. 

Man slutter aldri å være mamma.

Dette ville ha vært tøft for en hver mor, men spesielt for deg som sliter selv.

Prøv å se på det som noe midlertidig. At han snart skal få det bedre igjen. Det er alltid et lys i tunellen . Livet er fullt av tuneller, men det er som regel et lys i enden av tunellene. Hver gang det ser som mørkest ut , så prøv og minn deg selv på det.

Ja, jeg er sikker på at du burde begynne med medisiner igjen og aldri slutte

[stjernestøv]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Man slutter aldri å være mamma.

Dette ville ha vært tøft for en hver mor, men spesielt for deg som sliter selv.

Prøv å se på det som noe midlertidig. At han snart skal få det bedre igjen. Det er alltid et lys i tunellen . Livet er fullt av tuneller, men det er som regel et lys i enden av tunellene. Hver gang det ser som mørkest ut , så prøv og minn deg selv på det.

Ja, jeg er sikker på at du burde begynne med medisiner igjen og aldri slutte

Det er sant, mamma er man får livet ut. Trodde bare han skulle få fred nå, det gikk jo så bra en stund etter han traff kjæresten. Det må hvile en forbannelse over oss, eller dårlig karma. Han slet nok når han vokste opp.

Ja håper det går over, at det er lys i tunellen. Det skal jeg tenke på. 

Jeg er usikker ang medisiner,men forstår at dette går rett til Helvete. Og der er det ikke gøy å være. 

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Det er sant, mamma er man får livet ut. Trodde bare han skulle få fred nå, det gikk jo så bra en stund etter han traff kjæresten. Det må hvile en forbannelse over oss, eller dårlig karma. Han slet nok når han vokste opp.

Ja håper det går over, at det er lys i tunellen. Det skal jeg tenke på. 

Jeg er usikker ang medisiner,men forstår at dette går rett til Helvete. Og der er det ikke gøy å være. 

Nei, der er det ikke gøy å være.

Det er ingen skam å snu. Det viktigste er at du tar lærdom av det og ikke finner på å slutte igjen.

[stjernestøv]

Akkurat nå, Nicklusheletida skrev:

Nei, der er det ikke gøy å være.

Det er ingen skam å snu. Det viktigste er at du tar lærdom av det og ikke finner på å slutte igjen.

Føler meg så trist og skuffa,å ta medisiner er å krype til korset. Skulle ønske jeg slapp å avgjøre det selv, fordi da gir jeg opp det åndelige/min livsoppgave. Det er tungt å velge det bort. 

[Nicklusheletida]

6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Føler meg så trist og skuffa,å ta medisiner er å krype til korset. Skulle ønske jeg slapp å avgjøre det selv, fordi da gir jeg opp det åndelige/min livsoppgave. Det er tungt å velge det bort. 

Jeg vet du ser det sånn.

Jeg ser det ikke på den måten. Jeg mener at du kan nøye deg med å være en god mor og bestemor. At det er dette som er din livsoppgave og at du ikke trenger å konsentrere deg om oppgaver ut over det. 

 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg vet du ser det sånn.

Jeg ser det ikke på den måten. Jeg mener at du kan nøye deg med å være en god mor og bestemor. At det er dette som er din livsoppgave og at du ikke trenger å konsentrere deg om oppgaver ut over det. 

 

Ja jeg tror det er det jeg vil,klarer ikke å være en god mor og en bestemor nå. Det er et valg, et valg om å være her eller der. Men jeg er dypt i det nå,jeg mener de energiene rundt meg vil ikke jeg skal ta medisiner. De vil dette, de vil noe med meg. Svikter jo dem da, de vil ikke jeg skal snakke om det en gang. Jeg snakket om det i dag og skriver om det nå, trosser dem. Så blir jeg dårlig, jeg er dårlig nå. Jeg vil ikke ha det sånn.