Er det psykisk når man innen 3 mnd har blitt farlig klossete og farlig glemsk?

[Blomsterfluen]

Når man skriver mer feil så må bruke lenger tid på å sende sms pga retting, bommer på bevegelser og er farlig for kjæledyrene sine fordi jeg glemmer dem når jeg kommer å setter meg på dem etter å ha vært ute på do, når jeg har hatt dem ute for å kikke å holde (pinnedyrene) i perioder som gjør meg forvirra på meg selv? Jeg har uheldigvis drept rekordmange pinnedyr pga min glemskhet og klønethet. Er dette psykisk, som kommer av "usynlige tanker" som jeg ikke vet jeg har?

 

Dette har utviklet seg på ca 3 måneder eller mindre enn 3 måneder.

 

 

I tillegg må jeg spørre personalet om ting jeg ikke trenger å spørre om, sån at jeg og de blir slitne, fordi de snakker så nevrotyp når de prater med meg (halve setninger/lav stemme som de uten autisme liker å prate ofte), og om ikke jeg får spørre, så blir jeg extremt deppesintreddtrist (alle de følelsene inni ett). Og jeg blir helt satt ut av å være blandt andre, for da er alt som sies så uforutsigbart, men tv er greit for det kan jeg styre kanaler selv.

Om nettene skriker jeg uten å vite det nesten hver natt, og får panikk og gisper etter luft som jeg husker selv, fordi jeg tror jeg dør (natt video kamera har bevist dette)

I tillegg er jeg ofte nå lyssky. Jeg må knipe øynene når jeg kommer inn på spar, foreksempel.

 

Er dette psykisk?

 

PS: Jeg har autisme høytfungerende (ikke utviklingshemming) og jeg mener alvor med denne tråden, jeg later ikke som.

Endret 5. januar 2017 av Blomsterfluen

[stjernestøv]

14 timer siden, Blomsterfluen skrev:

Når man skriver mer feil så må bruke lenger tid på å sende sms pga retting, bommer på bevegelser og er farlig for kjæledyrene sine fordi jeg glemmer dem når jeg kommer å setter meg på dem etter å ha vært ute på do, når jeg har hatt dem ute for å kikke å holde (pinnedyrene) i perioder som gjør meg forvirra på meg selv? Jeg har uheldigvis drept rekordmange pinnedyr pga min glemskhet og klønethet. Er dette psykisk, som kommer av "usynlige tanker" som jeg ikke vet jeg har?

 

Dette har utviklet seg på ca 3 måneder eller mindre enn 3 måneder.

 

 

I tillegg må jeg spørre personalet om ting jeg ikke trenger å spørre om, sån at jeg og de blir slitne, fordi de snakker så nevrotyp når de prater med meg (halve setninger/lav stemme som de uten autisme liker å prate ofte), og om ikke jeg får spørre, så blir jeg extremt deppesintreddtrist (alle de følelsene inni ett). Og jeg blir helt satt ut av å være blandt andre, for da er alt som sies så uforutsigbart, men tv er greit for det kan jeg styre kanaler selv.

Om nettene skriker jeg uten å vite det nesten hver natt, og får panikk og gisper etter luft som jeg husker selv, fordi jeg tror jeg dør (natt video kamera har bevist dette)

I tillegg er jeg ofte nå lyssky. Jeg må knipe øynene når jeg kommer inn på spar, foreksempel.

 

Er dette psykisk?

 

PS: Jeg har autisme høytfungerende (ikke utviklingshemming) og jeg mener alvor med denne tråden, jeg later ikke som.

Har vel noe med diagnosen din å gjøre sikkert,ellers er det sånn for alle at de har gode og vonde perioder. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, Blomsterfluen skrev:

Når man skriver mer feil så må bruke lenger tid på å sende sms pga retting, bommer på bevegelser og er farlig for kjæledyrene sine fordi jeg glemmer dem når jeg kommer å setter meg på dem etter å ha vært ute på do, når jeg har hatt dem ute for å kikke å holde (pinnedyrene) i perioder som gjør meg forvirra på meg selv? Jeg har uheldigvis drept rekordmange pinnedyr pga min glemskhet og klønethet. Er dette psykisk, som kommer av "usynlige tanker" som jeg ikke vet jeg har?

 

Dette har utviklet seg på ca 3 måneder eller mindre enn 3 måneder.

 

 

I tillegg må jeg spørre personalet om ting jeg ikke trenger å spørre om, sån at jeg og de blir slitne, fordi de snakker så nevrotyp når de prater med meg (halve setninger/lav stemme som de uten autisme liker å prate ofte), og om ikke jeg får spørre, så blir jeg extremt deppesintreddtrist (alle de følelsene inni ett). Og jeg blir helt satt ut av å være blandt andre, for da er alt som sies så uforutsigbart, men tv er greit for det kan jeg styre kanaler selv.

Om nettene skriker jeg uten å vite det nesten hver natt, og får panikk og gisper etter luft som jeg husker selv, fordi jeg tror jeg dør (natt video kamera har bevist dette)

I tillegg er jeg ofte nå lyssky. Jeg må knipe øynene når jeg kommer inn på spar, foreksempel.

 

Er dette psykisk?

 

PS: Jeg har autisme høytfungerende (ikke utviklingshemming) og jeg mener alvor med denne tråden, jeg later ikke som.

Det må du nesten da opp med fastlegen din.

Anonymkode: 30155...a90