Ekspertsvar Å gå i psykoterapi

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har laget en liten info. Legger den ut selv om den ikke er fullstendig. Kan redigere den litt etterhvert.

 

Å gå i psykoterapi

Dette er skrevet som en informasjon om hvordan det er å gå i psykoterapi. Hva som forventes av deg, og hva du kan forvente av behandler/helsetjenesten. Jeg tar utgangspunkt i den personen som av en eller annen grunn og etter eget ønske har blitt henvist til en psykiatrisk poliklinikk. I hovedsak gjelder dette for storparten av denne pasientgruppen med lidelser som affektive lidelser (F3), angstlidelser inkl. traumer (F4) og personlighetsforstyrrelser (F6). Informasjonen er relevant innenfor ulike behandlingstilnærminger enten dette er korttids psykodynamisk terapi, ulike former for kognitiv terapi og interpersonlig terapi.

Mange poliklinikker sender ut informasjon sammen med brevet om første time. Du gjør lurt i å lese denne. Hvis det er bedt om at du fyller ut et ark med supplerende opplysninger, gjør du også dette og tar det med til første time. Det tolkes som mangel på motivasjon om en ikke har gjort dette. Når du har bedt om slik behandling, tar en det også som en selvfølge at du har tenkt å prioritere timene og hjemmeoppgavene foran det meste andre i hverdagen. Møt i god tid til hver time. Kom på venterommet minst 10 minutter før timen slik at du får roet deg ned og tenkt gjennom en siste gang om det er noe spesielt du ønsker å ta opp i timen. Sørg for at du har spist, drukket og tisset før timen, samt slå av mobiltelefonen.

Når du møter til første time, har behandler allerede lest henvisningen og vet litt om deg. De aller fleste behandlere ønsker at du forteller litt om deg selv og dine utfordringer med egne ord.

Vanligvis vil behandler bruke 1-3 timer (konsultasjoner) på en utredning inkl diagnostikk. Dette består vanligvis av en strukturert utspørring, og ofte må en fylle ut en del spørreskjema. Når dette er gjort, vil behandler konkludere og diskutere funnene med deg. Du vil sannsynligvis også bli presentert for en behandlingsanbefaling. På grunnlag av denne kommer du med dine spørsmål og ønsker, og sammen blir dere da enige om en behandlingsplan. Du vil også bli informert om "rammer i psykoterapi" som hva som skjer ved avbestilling, sykdom, ferier. Om betaling, rettigheter, klageadgang, journalføring, taushetsplikt etc. Likeledes om kontakt mellom timene som epost, sms, telefon osv. Behandlere vil ikke være venn med deg på FB verken under eller etter terapien.

Behandlingsplan. Denne inneholder hva behandlingen skal inneholde slik som type psykoterapi, evt medisinering, hvor ofte timene skal skje, hvor lenge de varer osv. Det er å foretrekke at hver pasient har sin faste ukedag og klokkeslett. Den inneholder også mål for behandling og når behandlingen skal evalueres. I løpet av noen timer må behandlingsmålene konkretiseres.

Fra min egen praksis kan jeg nevne to eksempel. En voksen mann hadde betydelig sosial fobi. Vi konkretiserte to mål: 1. Han skulle klare å gå på foreldremøter, presentere seg og få med seg hva som skjedde på møtet. 2. Han skulle neste vår klare å reise seg, ta ordet og ønske velkommen i sin datters konfirmasjon.

En meget ressurssterk ung kvinne med eupf satte tre mål: 1. Hun skulle fullføre høyskolestudiet til vanlig tid med gode karakterer. 2. Hun skulle være en god mor for sin sønn. 3. Hun skulle ikke innlede forhold til menn av typen "tullball", noe far til hennes sønn var i utpreget grad.

Som alltid i psykoterapi var det nyttig å ta frem målene underveis både når det buttet imot, men også når vi evaluerte om vi var på rett vei.

Hjemmeoppgaver. Ulike behandlingsformer bruker dette noe ulikt, men innslag av hjemmeoppgaver er det alltid. Dette kan være alt fra å tenke gjennom siste time, reflektere rundt det som ble drøftet og forberede hva en vil gå videre med i neste time, til mer spesifikke oppgaver som skal utføres. Dette kan bla.a. være å teste ut noe en er redd for, observere hva som skjer med en selv og evt med andre og notere ned hvordan en reagerte både i type følelser, styrken på dem og varighet. Det kan også være helt praktiske oppgaver som å ta opp noe med en nærstående, ta kontakt med et offentlig kontor, rydde i huset eller føre søvndagbok.

Det er avgjørende at du prioriterer behandlingen både ved å møte presis til alle timer, ved å forberede deg, og ved å utføre alle hjemmeoppgaver. Det er et absolutt krav at du er ærlig med behandler. Du må fortelle alt som kan tenkes å være av betydning for dine plager. Behandlere kan ikke lese tanker. Det er f.eks. frivillig å ta medisiner. Hvis dere er blitt enige om at du skal ta en medisin, må du enten ta denne som foreskrevet eller fortelle at du likevel ikke har tatt den. Du må ikke la være å følge avtaler uten å si fra om at du har brutt dem/ombestemt deg. Da fører du behandler bak lyset, og hun kan ikke hjelpe deg. Det blir en skinnbehandling.

Etterhvert blir du så kjent med behandler og dennes intervensjoner at du i hverdagen "vet" hva behandler ville sagt/gjort i en gitt situasjon. Da har du kommet så langt at du kan benytte behandler også mellom timene. Da er du snart klar for å mestre livet på egen hånd :-)