Ble jeg ett nett-offer NHD?

[Gjest (Anonymous)]

Til Nils H!

For en stund siden var jeg svært langt nede. Jeg hadde blitt skilt fra min ektefelle etter at jeg hadde funnet en partner her på en chat-kanal. Ting utviklet seg og det ble ett par av oss. Vi bodde i samme by ( men den er stor og vi var på hver vår kant av denne)og flyttet derfor ikke inn umiddelbart hos den ene. Hele tiden følte jeg en fornemmelse av at det var ting som ikke stemte, men det var en oppmerksomhet uten like i forhold til hva jeg var vant til, så jeg begravde ting som pirket på magefølelsen.

Så, en vakker dag, som skutt ut av en kanon, kom beskjeden at det var slutt mellom oss, og det var pga at jeg leste en mail fra en annen og konfronterte min nye venn med det. Jeg skrev det på en tekstmelding dagen etter, hva jeg hadde oppdaget, og når jeg forsøkte å ringe, ble ikke tlf tatt.Jeg ble "hivd ut" følte jeg.

. Mao var det ett dobbelt spill! Jeg ble knust og fikk meg time hos lege som umiddelbart gav meg medidsn mot depresjon.( Legen som skrev ut er en kollega av min ex. ) Han bad MEG bryte ut dersom den andre ikke mente det fullt ut. Jeg følte en støtte i de ordene som kom den gangen, men følelsene og fornuften sloss om plassen.

Plutselig gikk det opp for meg at denne kjæresten min egentlig var helt ukjent for meg. Jeg som selv til daglig jobber med andre mennesker og føler meg som en menneskekjenner, hadde vurdert så totalt feil av ett menneske som jeg hadde gitt alt til og ofret alt for.

Tenk deg at vi elsket om morgenen og kvelden etter var det over og ut! Det viste seg at m in partner hadde funnet seg nok en partner på et chatte sted. Jeg følte en iskald kulde i tlf og en stemme jeg ikke nesten gjenkjente når jeg stilte de nødvendige spørsmålene. Vedkommende kjæreste har en høy utdannelse og går sikkert for å være et svært respektert menneske. Men- Vedkommende har vært pasient innen psykiatrien i over to år, og har delt mye av årsakene til behandling med meg. Ja, i grunnen er det ikke en ting vi ikke har snakket om, vi ble de fineste venner. Vi ble nesten FOR tette til tider.

Men hva er skjedd? Er vedkommende på ny nedtur psykisk? Er det derfor vedkommende søker tilbake til pc skjermen? Jeg føler jeg har blitt ett offer for de( les; en) som er inne på nett og som har så store problemer og som utgir seg for å være en helt annen enn hva rett var, men hva sier du? En venn av meg sier i ettertid at vedkommende hadde ett unaturlig forhold med barna sine, de var mer enn overbeskyttet og det var en sårhet uten like når det hendte noe, akkurat som om denne forelderen gikk inn i barnets følelse og led selv etter har dleking med gråt noen ggr.Vedkommende har selv opplevd ting i barndommen som ikke er bra, derfor psykiatrisk behandling.

Vedkommende viser tegn på å ikke huske ting, og vedkommende har ett rikt medisinskap med medikamenter, men gjemte innholdet for mine øyne bevisst tror jeg. Når jeg til tider ikke hadde nok tid til å snakke med vedkommende, var det sovetabletter og rett i seg, og utestenging av meg neste dag. Vedkommende mente nok å ha kontrollen over meg den dagen det ble slutt (sikkert rett også), og sa at det var godt og befriende å ta en slik avgjørelse og gjøre det slutt, og jeg hadde forstått det dersom vi ikke hadde elsket og brukt en hel dag sammen på bare oss to.

Og hører det med til noen diagnose eller bilde at jeg ble helt avkledd i å bestemme alt fra hva jeg skulle kle meg i til spise, se på tv, jobbe, alt! Makt og kontroll er stikkord, og vedkommende så på seg selv som en snill person som ikke kunne gjøre mer for meg. Men det var bare det at jeg følte meg i maktens klør, og at andre jeg har snakket med sier det samme.

Kolleger og andre har sagt, kutt ut denne personen, dette vil det ikke komme noe godt ut av. Du er selvstendig osv. Men nå er det pc og nye treff og nye mennesker, vedkommende er i ny rus over alt som nå kan komme til å hende . . Bør jeg HIV teste meg også kanskje, er det en typisk en som kjøper seg hore når verden går i mot og reaksjonen tilhører ett barn til tider?

Vær så snill Nils H, dette er så viktig for meg, hva skal jeg gjøre? Gå til psykolog og bearbeide det som har hendt? Få forståelse og komme meg gjennom dette der? Er det slik syke mennesker på nett gjør og oppfører seg?Jeg har vært ærlig rett frem hele tiden jeg,den jeg er den har jeg vært, men finner at så mye ikke stemmer med hvordan jeg har blitt fortalt at ting er eller har vært eller skal være hos den jeg fant.

Jeg brøt helt sammen og mine kolleger som også har møtt denne, min partner, bare ristet på hodet og sa, DETTE ble vèl dyrt for deg.

Klem hvis du svarer meg!

aldri mer på chatt!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har helt sikkert kommet ut for en person som er betydelig psykisk syk.

Sannsynligheten for en slik erfaring er langt større når en treffer noen på chat enn i RL.

Hvorvidt du skal bearbeide dette hos en psykolog, kan jeg ikke svare på.

Dersom det er svært viktig for deg å vite "hvorfor det ble som det ble", er det nok ingen vei utenom en terapi.

Dersom du derimot kan si til deg selv. "Dette var en uheldig erfaring jeg vil lære av", kan det kanskje være bedre å vende blikket fremover.

Gjort er gjort og spist er spist.

[Feline]

Du har helt sikkert kommet ut for en person som er betydelig psykisk syk.

Sannsynligheten for en slik erfaring er langt større når en treffer noen på chat enn i RL.

Hvorvidt du skal bearbeide dette hos en psykolog, kan jeg ikke svare på.

Dersom det er svært viktig for deg å vite "hvorfor det ble som det ble", er det nok ingen vei utenom en terapi.

Dersom du derimot kan si til deg selv. "Dette var en uheldig erfaring jeg vil lære av", kan det kanskje være bedre å vende blikket fremover.

Gjort er gjort og spist er spist.

NHD skriver: "Sannsynligheten for en slik erfaring er langt større når en treffer noen på chat enn i RL."

Hvorfor det? Hva er grunnlaget for en slik påstand?

[En_Mamma]

NHD skriver: "Sannsynligheten for en slik erfaring er langt større når en treffer noen på chat enn i RL."

Hvorfor det? Hva er grunnlaget for en slik påstand?

Det kommer sikkert an på hvor godt man har blitt kjent på nett eller pub men jeg

tror det er mye mer "informasjon" i et treff på en pub enn i et treff på et chattested, det er veldig mange nyanser i bla. adferd og kroppsspråk man går glipp av på nettet og min erfaring er at den berømmelige magefølelsen ikke fungerer noe særlig på nett.

[birdie]

Det kommer sikkert an på hvor godt man har blitt kjent på nett eller pub men jeg

tror det er mye mer "informasjon" i et treff på en pub enn i et treff på et chattested, det er veldig mange nyanser i bla. adferd og kroppsspråk man går glipp av på nettet og min erfaring er at den berømmelige magefølelsen ikke fungerer noe særlig på nett.

Jeg har ikke så mye erfaring med å treffe folk på en pub for deretter å bli venner med dem, men jeg har såvisst opplevd det via nettet - og det funker!

Mine nettvenner har jeg truffet gjennom DOL (*bombe*), og bekjentskapet har begynt med at jeg først har lagt merke til vedkommendes "oppførsel" i forum, deretter har jeg blitt bedre kjent på tomannshånd enten via chat eller msn/ mail. Jeg synes det inntrykket jeg har fått via skjermen har stemt ganske så bra med den personen jeg har truffet i RL, i alle tilfellene. At man kan falle for noen romantisk via nettet har jeg heller ingen problemer med å forstå, selv om jeg nok tror man skal sørge for å møtes i RL både to og åtte ganger før man brenner alle broer - ikke minst for å sjekke at magefølelsen stemmer..

[Gjest (Anonymous)]

Du har helt sikkert kommet ut for en person som er betydelig psykisk syk.

Sannsynligheten for en slik erfaring er langt større når en treffer noen på chat enn i RL.

Hvorvidt du skal bearbeide dette hos en psykolog, kan jeg ikke svare på.

Dersom det er svært viktig for deg å vite "hvorfor det ble som det ble", er det nok ingen vei utenom en terapi.

Dersom du derimot kan si til deg selv. "Dette var en uheldig erfaring jeg vil lære av", kan det kanskje være bedre å vende blikket fremover.

Gjort er gjort og spist er spist.

Til Nils Håvard Dahl!

Du kan nok ikke forestille deg en gang hvor mye det betydde for meg å få svar fra deg. Tusen takk!

Det gjør meg i stand til å gjøre som du skrev, nettopp tenke fremover, og i minste jobbe med èn ting av gangen, å legge dette forholdet helt helt bak meg. Jeg skjønner alt noen sammenhenger, som at vedk antakelig ble avhengig av meg, at jeg lyttet og kom med konstruktive svar, rene tydelige svar. Samtidig var jeg ensom i mitt forhold, og jeg fikk av denne partneren de handtrykkene, blikkene, gavene, opplevelsene erotikken som jeg hungret sånn etter Denne tilstedeværelsen på alle disse områdene gjorde meg helt blind av forelskelse, jeg var til slutt uten dømmekraft for andre ting livet utfordret meg i.

Og ved å bli blendet av denne generøsiteten så jeg ikke en gang panikken som lå under huden til vedkommende, bare "hilste" på den noen få ganger. Jeg registrerte nok (vet jeg i dag) at vedkommende nok ikke hadde vært på jobb enkelte dager, at vedkommende var ustbil med fremmøtet sitt, klokkeslett osv. Alle turer til lege og kanskje apotek og psykolog ble kanskje hemmeligholdt. Hjemmekontordager var kanskje aktiv sykemelding / prosentvis sykefravær, jeg vet bare at jeg har fornemmet at ikke timeplanen alltid har stemt.

Jeg er ikke i tvil om at jeg er "sikkerhetsklarert" i forhold til gjeld, heftelser, formue , for jeg tror vedk. kunne finne på å lete overalt etter ting som kunne konfronteres og gi makt i forhold til meg. Jo da, jeg har sett, hørt, opplevd alle hintene, men jeg var jo BLIND! Sukk.

Jeg er jo blitt fortalt at vedkommende ringte sin tidl. ex så ofte at denne satte grenser og ved ett tilfelle gav forbud om å ringe. Kontrollen over barna og exen var nok reell nok den,- blind igjen. Jeg registrerte at vedkommende ved en forbifarta-bemerkning sa at vedkommende hadde lagt planer om en utenlandsreise i tilfelle vedk ikke ble inkludert ved f.eks julefeiringen min. Kort sagt, det er så mange små drypp som er SANNHETEN rundt livet til denne, slik at jeg ender opp med en visshet; jeg kjente ikke vedkommende. Kort og greit.

Det var en stille slitsom innvendig kamp hver eneste dag tror jeg, ett hemmelig liv som kun ble avslørt med TO ting, makt og kontroll.

Avslutter med en setnign fra en sang som passer meg nå, " ved hvert mislykka forsøk ble en varme forlatt.."

Her kommer klemmen jeg lovet.

[Gjest (Anonymous)]

NHD skriver: "Sannsynligheten for en slik erfaring er langt større når en treffer noen på chat enn i RL."

Hvorfor det? Hva er grunnlaget for en slik påstand?

Hei!

Fint at noenengasjere seg, les mitt svar til NHD, kanskje kan det sette deg i stand til å forstå min opplevelse.

[Gjest (Anonymous)]

Det kommer sikkert an på hvor godt man har blitt kjent på nett eller pub men jeg

tror det er mye mer "informasjon" i et treff på en pub enn i et treff på et chattested, det er veldig mange nyanser i bla. adferd og kroppsspråk man går glipp av på nettet og min erfaring er at den berømmelige magefølelsen ikke fungerer noe særlig på nett.

Til en mamma.

Fra en annen, jeg også er det. Jo, det har du rett i, men dersom man er desperat ensom, er det lett å bli blind, man VIL bare vektlegge alt positivt, samme hva. Jeg har nå lært meg selv å kjenne, om enn på en måte som kostet mer enn det smakte. jeg er ikke bitter, jeg er derimot klar over hvor blind jeg var.

[Gjest (Anonymous)]

Jeg har ikke så mye erfaring med å treffe folk på en pub for deretter å bli venner med dem, men jeg har såvisst opplevd det via nettet - og det funker!

Mine nettvenner har jeg truffet gjennom DOL (*bombe*), og bekjentskapet har begynt med at jeg først har lagt merke til vedkommendes "oppførsel" i forum, deretter har jeg blitt bedre kjent på tomannshånd enten via chat eller msn/ mail. Jeg synes det inntrykket jeg har fått via skjermen har stemt ganske så bra med den personen jeg har truffet i RL, i alle tilfellene. At man kan falle for noen romantisk via nettet har jeg heller ingen problemer med å forstå, selv om jeg nok tror man skal sørge for å møtes i RL både to og åtte ganger før man brenner alle broer - ikke minst for å sjekke at magefølelsen stemmer..

Til Birdie.

Det er en ting jeg har lyst til å innskyte her, og det er at det finnes folk på nett (sikkert mange også) som faktisk har utdannet seg til å være mer enn gode skribenter, og disse vil du naturligvis ikke bli i stand til å lese kroppsspråket til like godt, man kan føle at ordene treffer og gir så innmari mye at det å lete etter kroppsspråk og fakta blir sekundært. Kommer ikke det helt an på utgangspunktet da? Dersom du er ensom og finner noen som blir SÅ tilstede, og man finner tid for RL og personen bare vagt kommenterer , F. eks. - jeg er litt sjeneert da, og gruer meg. Gruer seg gjør sikkert alle, og derfor er det ikke lett å se avvik. Og er forelskelsen til stede med det samme, ja, da sitter man fort i ett visst garn altså. Litt ening med meg eller?

[birdie]

Til Birdie.

Det er en ting jeg har lyst til å innskyte her, og det er at det finnes folk på nett (sikkert mange også) som faktisk har utdannet seg til å være mer enn gode skribenter, og disse vil du naturligvis ikke bli i stand til å lese kroppsspråket til like godt, man kan føle at ordene treffer og gir så innmari mye at det å lete etter kroppsspråk og fakta blir sekundært. Kommer ikke det helt an på utgangspunktet da? Dersom du er ensom og finner noen som blir SÅ tilstede, og man finner tid for RL og personen bare vagt kommenterer , F. eks. - jeg er litt sjeneert da, og gruer meg. Gruer seg gjør sikkert alle, og derfor er det ikke lett å se avvik. Og er forelskelsen til stede med det samme, ja, da sitter man fort i ett visst garn altså. Litt ening med meg eller?

Jepp, enig med deg i at veldig mye kommer an på utgangspunktet. Jeg har også "brukt" mine nettvenner til oppmuntring og aksept for følelsene mine overfor hendelser i RL, og ser jo at dersom jeg hadde vært virkelig fastkjørt i hverdagen ville det vært mer enn fristende å slå til på eventuelle tilnærmelser ("en annen tid, et annet sted", er det ikke det det heter?).