Hvor er du om fem år? Om ti år?

[AnonymBruker]

2 hours ago, Nicklusheletida said:

Ja, man tenker vel litt annerledes med runde nr 2. Vi trenger jo ikke tenke på at vi skal etablere oss med barn osv. Sånn sett mer avslappende. 

Vi klarer ikke helt å finne ut hvordan vi skal gjøre det. Der har vi vært litt frem og tilbake siden han har ei lelighet som er perfekt for 3, men ikke for 4 stk. Skulle hatt et soverom ekstra. 

Han er litt mer kresen enn meg Det skal være nytt, leiligheten skal ligge i toppetasjen med utsikt over byen og det skal være garasjeplass i kjelleren. Han vil ha samme type leilighet som han har nå, men så var det dette med det soverommet vi mangler da  Det siste er det viktigste for meg som ser for meg overnattingsbesøk av ungene også etter at alle har flyttet hjemmefra.

Det siste vi har kommet frem til er at vi fortsatt ruger på hver vår leilighet. Begge ligger i atraktive strøk og begge har steget mye i verdi de siste årene. Det er fordelen.Vi har begynt å gå på visninger så vidt, men det finnes nesten ikke leiligheter til salgs nå. Det skal være en leilighet vi skal bli gamle i og bo i resten av livet, så greit å bruke god tid.

Så sånn var det nok med det.

Anonymkode: e265a...f94

[påskelilje]

17 timer siden, Trine skrev:

Vet ikke, det er ikke opp til meg å bestemme.

Men har du noen oppnåelige ønsker for fremtiden?

[påskelilje]

16 timer siden, emilie321 skrev:

Om 5 år bor jeg forhåpentligvis på samme sted som nå. Tørr ikke tenke 10 år fremover. 

Håper at jeg er bedre både fysisk og psykisk, jobber med saken

Har forhåpentligvis en liten jobb

Er jeg heldig så har jeg ett eller to barnebarn 

Har orden på økonomien 

Ellers så tenker jeg mest på å gjøre dagen idag best mulig, gjøre dagen verdt å leve. Tror det holder for meg å tenke maks 6 måneder fremover

Jeg er også vant til å tenke mer "her og nå" - litt skummelt å tenke så langt fremover. Men det er litt spennende også! I fjor på denne tiden orket jeg ikke tenke lenger enn en uke om gangen.

[påskelilje]

16 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Takk for spørsmålet.

Bra spørsmål, jeg skal svare litt etter hvert.

Jeg vet jo ikke med sikkerhet hvor jeg er...men jeg vet noe, pga av mine verdier, de  legger en kurs, det ser jeg,

Der profitt og egen fortjeneste kommer langt ned, så jeg er nok langt fra rik om 5 år :-), 

Men kjæresten min er , "litt rik", det syns jeg, pga av lønn hver mnd , mener jeg, ser jeg, selv om hun kjøper champagne og lever et annet liv enn meg, men hun har fortjent hver boble, så hardt og målrettet som hun lever livet sitt, uten å tenke at hun gjør det!, selv om hun sier jeg pga av eiendom er rikere enn henne, selv om jeg er uføretrygdet?? hm merkelig.

Men uansett tenkte jeg en dag da jeg så på boliger i Oslo, med nærhet til sjøen så jeg kan fiske, i motsetning til nå skiløyper i Nordmarka, da ble det bygdøy, at det betyr at jeg fortsetter å bo, leve og kretse rundt meg selv og mine interesser.

Og selv om det er en helt ok ting, så kjentes det ikke som noe, jeg blir fornøyd med, sånn dypest sett, og nå er jeg på vakt og jakt etter, "hva vil jeg?" og hjemmeleksen er å ha fokus på sine egne ønsker.

Og ingen ting gleder meg mer, og det er jo en form for egoisme i det også, å se andres glede, kunne bidra med noe, på den ene eller andre måten.

Så selv om kjæresten min vil jeg skal starte og bygge opp et firma, noe jeg er i gang med:-) så er jeg så lykkelig når jeg gir bort noe, at, rik, det blir jeg aldri,

Men om livet gir meg så mye glede, bare ved å dele, ja så er det jo ikke så aller verste

Jeg har ikke sagt det til kjæresten min enda, men motivasjon ti å bli rik, det har jeg ikke, jeg vil gjerne tjene penger og det motiverere meg, men det handler mest om at, jeg ser behov, og gleden ved å se andre glade er mye større enn å bare være glad selv.

Håper du skjønner svaret mitt.

 

Jeg har lært deg å kjenne som et varmt og omsorgsfullt menneske, og jeg ønsker deg av hele mitt hjerte gode dager - det vet du  Du er jo litt morsom da - som blir motivert av å tjene penger, men som gir bort mye av det du har

[påskelilje]

16 timer siden, Xtra skrev:

Jeg innbiller meg gjerne at om 5 eller 10 år er livet ganske likt, men jeg hodet mer over vannet og at jeg har langt mer overskudd og tid enn jeg har i dag. Dessuten er jeg slankere og sprekere! ;).

 

Den store endringen vil jo være at barna neppe bor hjemme lenger, og det blir rart.

Jeg glemte jo å nevne at jeg også selvsagt er slankere og sprekere!!! Så flink som jeg er med trening nå for tiden (med unntak av at jeg akkurat nå etter nyttår har hatt vondt i ryggen), så må det jo gi resultater

[påskelilje]

15 timer siden, Gargamel skrev:

Fysisk: sprek som en svensk gårdsgutt.

Mentalt: Laidback og bekymringsfri.

 

Høres bra ut

[Trine]

5 minutter siden, påskelilje skrev:

Men har du noen oppnåelige ønsker for fremtiden?

Hmm, nei, det tror jeg ikke. Lyst til å bo langt inn i skogen, eller helst fjellet, med en mil til nærmeste nabo. Men det går nok ikke. Jaja, jeg kan jo ønske at jeg har to voksne og veloppdragne hunder om 5 år da. Det burde jo være mulig selv om minsten er et monster nå.

[påskelilje]

12 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det tenker jeg ikke så mye på. Jeg vil helst være der jeg er akkurat nå. Om 5 år er jeg 55 og om 10 år er jeg 60 år. Nei, skrekk og gru, jeg liker ikke å tenke på det. Jeg klarer ikke å fatte og begripe at jeg er 60 år om bare 10 år. 

Men jeg er nok ganske sikkert samboer med kjæresten. Vi prøvebor litt nå også, men det er ikke så lett å få til pga praktiske ting rundt ungene.  Blir nok til at vi begge ruger på leilighetene våre en god stund til før vi selger begge to og kjøper noe sammen. Er ikke noe stress.

Jeg er nok ikke bestemor om 5 år. Eldstedatter er ferdig utdannet lege om 1,5 år, men har planer om spesialisering.  Jeg har ikke begynt å drømme om bestemorrollen heller . Er ikke helt der. Aner ikke hvor de andre barna er om 5 år ,men den yngste er 20 år da  og muligens fortsatt hjemmeboende.

For min egen del håper jeg å være like frisk og rask om både 5 og 10 år. Bruke mye tid ute i naturen slik som nå, reise på et par ferier i året slikvsom nå, bruke tid på venner slik som nå.

Kanskje har jeg blitt litt satt, men jeg vil egentlig bare ha det slik som nå jeg 

 

Jeg drømmer heller ikke om bestemorrollen, bare så det er sagt! Føler meg som om jeg er 25-30 på innsiden av kroppen - klar for livet , ikke som en bestemor.... Men jeg ser at det er en del på min alder som nå blir besteforeldre, så selv om jeg håper at det tar minst ti år, så vet en jo aldri.

Det er merkelig hvordan oppfatningen av alder endres etter hvert som en sjøl får flere og flere år på baken. Det var helt greit å fylle 40 når de fleste rundt meg gjorde det. 50 høres foreløpig litt skummelt ut (4 år til jeg er der...), men ikke avskrekkende. 60 høres eldgammelt ut  Men jeg har jo flotte kollegaer på 60 som bærer alderen godt og som er like morsomme/flinke/hyggelige/oppdaterte etc som oss som er 10-20-25 år yngre, så det går nok greit det og.

[påskelilje]

12 timer siden, morsan skrev:

Spennende spørsmål.  

Jeg håper og tror jeg fortsatt er gift med han jeg skal gifte meg med i år, og jeg håper jo ingen av barna våre fortsatt bor hjemme  Først og fremst for deres egen del - unge voksne oppi tjueåra bør ha flyttet hjemmefra. 

Jeg håper også at egne barnebarn ikke dukker opp før etter de første fem årene iallfall. Kjæresten kan imidlertid ha kommet dit da. Innen ti år er minst en av oss besteforelder håper jeg. 

Jeg tror jeg jobber for samme arbeidsgiver, iallfall om fem år, men har flyttet på meg internt. 

Jeg håper vi får gått på mange fine turer i skog og mark, dra på fine reiser, ta i mot venner og familie i vårt hjem og få med oss kulturelle og kulinariske opplevelser i Oslo. 

Hvor jeg bor aner jeg ikke - vet ikke engang hvor jeg bor ved utgangen av dette året.  

i likhet med nickløs synes jeg det er sjokkerende å tenke på at jeg er 60 om bare ti år! Og i likhet med påskelilje tror jeg at jeg fortsatt stikker innom DOL både om fen og om ti år.  

Vi tenker ganske likt, ser jeg  - bortsett fra det med mannen da... Vi har kommet mye nærmere hverandre det siste halve året og ser lyst på fremtiden - sammen

Ååååå - så spennende med bryllup, ny mann, ny leilighet/nytt hus og ny hverdag

[Gjest Maggie55]

Aldri stilt så svære krav til verden jeg

Så mange muligheter er det bare har alltid vært og vil alltid være

Både for verden og meg

Men jeg er bare et menneske

[cilie]

Det første som slår meg er barn eller ikke barn godt innen 5 år. Og utfallet der vil prege de neste 10 årene. Håper på et stabilt og godt forhold. Jeg ønsker uansett å reise mye og være mye i naturen. Hatt et inaktivt liv siste halvåret og trives ikke. Liker ikke tanken på å bli 40, men det er jo ingen vei utenom. Skal gjøre alt for å ikke være førti, feit og ferdig da🤔 Så håper jeg dol fortsatt eksisterer😃

[Lillemus]

2 timer siden, påskelilje skrev:

Jeg drømmer heller ikke om bestemorrollen, bare så det er sagt! Føler meg som om jeg er 25-30 på innsiden av kroppen - klar for livet , ikke som en bestemor.... Men jeg ser at det er en del på min alder som nå blir besteforeldre, så selv om jeg håper at det tar minst ti år, så vet en jo aldri.

Mine har fått klar beskjed om at for min del har det ingen hast med å bli bestemor!  De kan godt vente i minst 10 år. Antar at jeg kommer til å bli helt tussete om jeg skulle være så heldig å få barnebarn, men nå er jeg så ferdig med småunger at jeg overhodet ikke har lyst på barnebarn og ser ikke for meg hvordan jeg skal orke å stille opp dersom det blir behov for det.

[AnonymBruker]

3 hours ago, Lillemus said:

Mine har fått klar beskjed om at for min del har det ingen hast med å bli bestemor!  De kan godt vente i minst 10 år. Antar at jeg kommer til å bli helt tussete om jeg skulle være så heldig å få barnebarn, men nå er jeg så ferdig med småunger at jeg overhodet ikke har lyst på barnebarn og ser ikke for meg hvordan jeg skal orke å stille opp dersom det blir behov for det.

Pleier ikke barna å få Downs Syndrom hvis hun venter for lenge?

Anonymkode: e265a...f94

[laban]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pleier ikke barna å få Downs Syndrom hvis hun venter for lenge?

Anonymkode: e265a...f94

Nå har ikke disse ungene fylt 20 ennå, så de har fortsatt mye å gå på selv om de skulle drøye i ti år.

Uansett er det aldri slik at barna "pleier" å få Downs syndrom, uansett hvor gamle foreldrene er.  Risikoen for både Downs og mer alvorlige kromosomavvik øker når mors alder nærmer seg 40, men den er fortsatt liten.  Det som virkelig har betydning for kvinner i den alderen, er risikoen for at man ikke blir gravid i det hele tatt, og for spontanabort. 

[Lillemus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Pleier ikke barna å få Downs Syndrom hvis hun venter for lenge?

Anonymkode: e265a...f94

Mine er store tenåringer bare ennå så de har gooood tid til å få barn.  Dessuten er det ingen garanti for å få friske barn om man er 22 når man blir forelder heller, for en del år siden var det en bruker her inne som fikk et barn med downs da hun var på den alderen.

[AnonymBruker]

Smelt på tjukka og verpe i en alder av 16... da har du livet foran deg.

Anonymkode: e265a...f94

[morsan]

21 timer siden, Lillemus skrev:

Mine har fått klar beskjed om at for min del har det ingen hast med å bli bestemor!  De kan godt vente i minst 10 år. Antar at jeg kommer til å bli helt tussete om jeg skulle være så heldig å få barnebarn, men nå er jeg så ferdig med småunger at jeg overhodet ikke har lyst på barnebarn og ser ikke for meg hvordan jeg skal orke å stille opp dersom det blir behov for det.

"Så ferdig med småunger..." - men et jo en stund siden du hadde småunger..? Min er litt eldre (19), men jeg føler virkelig at småbarnstiden er lenge siden. Det er overhodet ikke slik at jeg trenger enda lenger "pause" etter det før jeg "orker" å bli bestemor nå. Ønsket om å unngå den rollen med det første er først og fremst av hensyn til HAN, ikke meg selv. 

[Lillemus]

19 minutter siden, morsan skrev:

"Så ferdig med småunger..." - men et jo en stund siden du hadde småunger..? Min er litt eldre (19), men jeg føler virkelig at småbarnstiden er lenge siden. Det er overhodet ikke slik at jeg trenger enda lenger "pause" etter det før jeg "orker" å bli bestemor nå. Ønsket om å unngå den rollen med det første er først og fremst av hensyn til HAN, ikke meg selv. 

Joda, det er det, men jeg har etterhvert blitt tante til flere små via kjæresten, og det er sannelig utrolig deilig når vi drar hjem derfra og kan nyte stillheten og roen igjen.  Men jeg har aldri vært av den typen jente som løp rundt og trillet babyer og passet unger da. Hadde knapt nok tatt i en baby da guttungen ble født og da var jeg 30 år.

[cilie]

På 20.1.2017 den 8.58, påskelilje skrev:

Jeg er også vant til å tenke mer "her og nå" - litt skummelt å tenke så langt fremover. Men det er litt spennende også! I fjor på denne tiden orket jeg ikke tenke lenger enn en uke om gangen.

Hva gjorde at det endret seg da?

[AnonymBruker]

Og så ble det slik til, at onkel kastet grøten i gulvet.

Han likte ikke smaken.

Det var for salt.

Så da begynte jeg å lure, på hva som var galt, med grøten.

Jeg visste jo ikke at det var for salt.

Men ingen sa noe til hverandre.

Og begge forble sure.

Inntil mor min i går fortalte om dette, at grøten hadde vært for salt.

Så sånn var nok det.

Anonymkode: e265a...f94