til alle intereserte!!!!

[DIXI]

Hvis jeg føler for det en dag, kan jeg ringe deg på dixi?

Vet at det tar laaaang tid med sånne søknader om erstatning, men hvor lang tid ca? Ett år...to?

Mh bea

Hei igjen!

Jeg tar ikke vakter på DIXI lenger, for jeg har det så vanvittig travelt på jobben. Men du kan ringe DIXI Ressurssenter både i Oslo og Stavanger og treffe folk som har gode råd, tips og erfaringer.

Det tar gjerne omlag ett år å få behandlet en slik søknad. En av grunnene til at det tar så lang tid, er at gjerningsmannen skal gis anledning til å uttale seg om saken, og dermed må vi vente i det lange og brede på svaret (fra de som gidder å svare da). I ditt tilfelle er jo ikke det noe problem, så kanskje saken går litt fortere?

Et veldig godt råd er å forsøke å dokumentere alle senskadene som har oppstått i etterkant best mulig. Måtte du f.eks. gi opp utdannelse du hadde begynt på pga konsentrasjonsproblemer? Var du utagerende på skolen? I så tilfelle er det kanskje en lærer som kan fortelle litt om hvordan du sleit. Hadde du søvnproblemer, mareritt, vondt i magen etc. etc. Hvis du har vært hos lege og klaget på slike ting, kan legen dokumentere dette. Dette er viktige momenter som er med og bygger opp under en troverdig søknad.

Du kan jo begynne å tenke litt på hva du kan ta med. Selv om det ikke står noe om dette i skjemaet som skal fylles ut, kan du ha med så mange vedlegg du bare vil. Det er der du skal dokumentere alt dette.

Jo mer arbeid du legger ned i søknaden, dess større sjanse for å få erstatning.

Klem fra Grete :-)

[Gjest Bea]

Hei igjen!

Jeg tar ikke vakter på DIXI lenger, for jeg har det så vanvittig travelt på jobben. Men du kan ringe DIXI Ressurssenter både i Oslo og Stavanger og treffe folk som har gode råd, tips og erfaringer.

Det tar gjerne omlag ett år å få behandlet en slik søknad. En av grunnene til at det tar så lang tid, er at gjerningsmannen skal gis anledning til å uttale seg om saken, og dermed må vi vente i det lange og brede på svaret (fra de som gidder å svare da). I ditt tilfelle er jo ikke det noe problem, så kanskje saken går litt fortere?

Et veldig godt råd er å forsøke å dokumentere alle senskadene som har oppstått i etterkant best mulig. Måtte du f.eks. gi opp utdannelse du hadde begynt på pga konsentrasjonsproblemer? Var du utagerende på skolen? I så tilfelle er det kanskje en lærer som kan fortelle litt om hvordan du sleit. Hadde du søvnproblemer, mareritt, vondt i magen etc. etc. Hvis du har vært hos lege og klaget på slike ting, kan legen dokumentere dette. Dette er viktige momenter som er med og bygger opp under en troverdig søknad.

Du kan jo begynne å tenke litt på hva du kan ta med. Selv om det ikke står noe om dette i skjemaet som skal fylles ut, kan du ha med så mange vedlegg du bare vil. Det er der du skal dokumentere alt dette.

Jo mer arbeid du legger ned i søknaden, dess større sjanse for å få erstatning.

Klem fra Grete :-)

Takk for svar.

Angående det med lang ventetid, "min" gjerningsmann er jo død, så da skulle det vel egentlig gå litt fortere? Jeg vet ikke, har jo ikke peiling på sånne greier, men jeg blir ikke til å gå å tro at jeg får noe som helst, det får heller komme som en positiv overraskelse hvis jeg får noe.

Det hjelper kanskje å legge ved en uttalelse fra psykolog/politi? Apropo det, han betjenten var så hyggelig. Han ringte faktisk til meg i dag igjen bare for å spørre hvordan det gikk med meg!!!!

Tenk det du!!!

Føles godt å bli tatt så godt vare på av både psykologen og politiet. Advokaten var ikke så verst han heller.

Så du jobber full tid utenom dixi?

Trodde du var der hele tia jeg *ler*

Hilsen meg.

[DIXI]

Takk for svar.

Angående det med lang ventetid, "min" gjerningsmann er jo død, så da skulle det vel egentlig gå litt fortere? Jeg vet ikke, har jo ikke peiling på sånne greier, men jeg blir ikke til å gå å tro at jeg får noe som helst, det får heller komme som en positiv overraskelse hvis jeg får noe.

Det hjelper kanskje å legge ved en uttalelse fra psykolog/politi? Apropo det, han betjenten var så hyggelig. Han ringte faktisk til meg i dag igjen bare for å spørre hvordan det gikk med meg!!!!

Tenk det du!!!

Føles godt å bli tatt så godt vare på av både psykologen og politiet. Advokaten var ikke så verst han heller.

Så du jobber full tid utenom dixi?

Trodde du var der hele tia jeg *ler*

Hilsen meg.

Kjære du!

Det er virkelig fint å vite at du føler at du ble møtt på en skikkelig måte av politiet og bistandsadvokaten!! Det hjelper når man blir trodd ja!

Du kan jo spørre bistandsadvokaten om han/hun tror det kan gå litt fortere med saksbehandlingen i slike tilfeller som dette. Det bør jo det, mener jeg. Håper det!

Joda, jeg jobber minst 150% som daglig leder i et selskap som arbeider med sikkerhet og beredskap. Det føles som jeg jobber døgnet rundt av og til... Og innimellom det å være alenemor (med alt som hører til det faget!), mer enn full jobb og ny, liten valp driver jeg med DIXI-arbeid og DOL (for det meste om nettene). Døgnet skulle hatt litt flere timer...

Klem fra Grete :-)

[Gjest ciceta]

Takk skal du ha. Er så stolt av meg selv, og jeg føler meg faktisk ganske rolig, noe jeg ikke har gjort siden hele greiene bynte å dukke opp i hodet mitt.

Tenker litt på at han er død, og lurer på hva som hadde skjedd dersom han ikke var det, men i dag koser jeg meg, og nyter at jeg trute!!!!

Klem tilbake til deg.

Hei vennen!

HerreGUD, går det ann.....Det var det første jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt her. Det er faktisk helt utrolig dette her. Jeg visste heller ikke om jeg skulle le eller gråte, som du Sør sa. Jeg skjønner så godt at du sitter med blandede følelser, og jeg håper at etterhvert så vil skuffelsen gå over til lettelse for at du for din egen del slapp å gå gjennom en rettsak. Jeg er såååå stolt av deg!!!!!!!!! Tenk at du anmeldte han, det er kjempebra!!!!!!! Selv om det helt sikkert må ha vært et sjokk å finne ut at han faktisk er DØ, så er jeg glad for at du ikke visste det på forhånd. For da hadde du kanskje aldri anmeldt han, og kanskje det villa gitt deg flere problemer. Nå fikk du anmeldt han. Du fikk siste ordet, Bea. Glem ikke det! Håper hun andre anmelder han raskt. Selv om han er DØ.

Klem fra

[Hawkwind]

Håper du har -masse- sort humor i systemet ditt - det vil nok være en fordel mht. å takle denne situasjonen *sympati*

[Anki]

Oi, så tøff du er!!

Var det ikke en rar følelse å få vite at han var død?

jeg skulle anmelde faren til sønnen min i 1998, men uka før advokaten min og jeg skulle til politiet sammen for å anmelde så døde jævelen. Fy f..., for et slag i trynet!

I ettertid ser jeg at det er det beste som kunne skjedd meg, men på den tida der skiftet jeg mellom å være sååå forbanna på han som døde før jeg fikk tatt igjen med han og vist at jeg ikke fant meg i det lenger, og å være happy for at han var død. Det var ingen enkel situasjon.

Det føltes som om jeg var gått i motvind leeeenge, for så å få medvind og gå rett på trynet, om du skjønner...

Det bra er jo at kreket ikke lenger er en trussel, og det er godt! Godt å føle seg tryggere.

Du har i alle fall all grunn til å være stolt av deg selv for at du tørte å stå på! )

Lykke til videre!

vennlig hilsen

[Anki]

Kjære Bea,

Du skriver: "Jeg har vært å anmeldt en dau mann!!!"

Tårene mine triller! Jeg vet faktisk ikke om jeg skal le eller grine!

Synes du var utrolig modig og tøff som har gjort det du har gjort.

Jeg vet om en annen her på forum som startet egen "Gravpisser forening" som hevn. Kanskje det er neste skritt? ;-)

Bea - jeg føler med deg. Det kan ikke være lett når man har brukt så mange krefter, for så å oppdage at kreket har "feiget ut".

Utrolig godt gjort av deg.

*klem*

Jepp er da formann der ennå jeg *s*

hehe... men foreløbig har jeg klart meg med å bare kose meg med tanken på å bli gravpisser *s* har til og med vært på grava til kreket og klart å la være (selv om jeg sa lavt til mora mi at "F... som jeg må tisse!" *s*)

[Gjest Bea]

Oi, så tøff du er!!

Var det ikke en rar følelse å få vite at han var død?

jeg skulle anmelde faren til sønnen min i 1998, men uka før advokaten min og jeg skulle til politiet sammen for å anmelde så døde jævelen. Fy f..., for et slag i trynet!

I ettertid ser jeg at det er det beste som kunne skjedd meg, men på den tida der skiftet jeg mellom å være sååå forbanna på han som døde før jeg fikk tatt igjen med han og vist at jeg ikke fant meg i det lenger, og å være happy for at han var død. Det var ingen enkel situasjon.

Det føltes som om jeg var gått i motvind leeeenge, for så å få medvind og gå rett på trynet, om du skjønner...

Det bra er jo at kreket ikke lenger er en trussel, og det er godt! Godt å føle seg tryggere.

Du har i alle fall all grunn til å være stolt av deg selv for at du tørte å stå på! )

Lykke til videre!

vennlig hilsen

Hei anki.

Jo, det var utrolig godt da jeg var ferdig hos politiet, jeg letta ti kilo, og la på meg fem da jeg hørte han var død. Men vet du... jeg tror nok ikke jeg hadde anmeldt han om han var død, og akkurat det var viktig for meg, for da ga jeg på en måte beskjed om at det var han og ikke jeg som hadde gjort noe galt. Det gikk litt opp for meg at det er ikke jeg som skal ha skyldfølelsen. Det var befriende.

Selvfølgelig tenker jeg på at faen... han slapp lett fra det. Han skulle råtna i fengsel, men jeg føler meg så lettet, og det er godt å endelig greie å slappe litt av i forhold til det som har skjedd.

Bea.

[Gjest Bea]

Håper du har -masse- sort humor i systemet ditt - det vil nok være en fordel mht. å takle denne situasjonen *sympati*

Hei Hawkwind.

Jo, jeg har masse sort humor, og den hjelper meg til å komme gjennom dagene. Men har selvfølgelig mine dager, da jeg skulle ønske krapylet hadde vært i livet, slik at jeg kunne tatt hevn.

Prøver da å tenke på at det var bedre at han døde, men det er ikke så enkelt bestandig, særlig ikke når jeg er alene, og tankene kommer.

Da kommer tusen spørsmål i hodet mitt.

Hvorfor slapp han unna?

Tro om han noen gang tenkte på det som skjedde?

Tro om han noen gang angra det han gjorde mot meg?

Hva fikk han til å gjøre det?

Hvem hadde rett til å straffe han før jeg fikk det?

Tro om han hadde fått 21 års fengsel?

Tro om han ligger å vrir seg i grava for at jeg har bragt dette til overflata? Hehe håper det...

Ja, du skjønner, spørsmål som jeg aldri kommer til å få svar på.................

Frustrerende......

Men jeg lever, og skal overleve. For jeg er den sterke, det er jeg som LEVER. Han er dau som si sild.

Klem fra bea.

[Hawkwind]

Hei Hawkwind.

Jo, jeg har masse sort humor, og den hjelper meg til å komme gjennom dagene. Men har selvfølgelig mine dager, da jeg skulle ønske krapylet hadde vært i livet, slik at jeg kunne tatt hevn.

Prøver da å tenke på at det var bedre at han døde, men det er ikke så enkelt bestandig, særlig ikke når jeg er alene, og tankene kommer.

Da kommer tusen spørsmål i hodet mitt.

Hvorfor slapp han unna?

Tro om han noen gang tenkte på det som skjedde?

Tro om han noen gang angra det han gjorde mot meg?

Hva fikk han til å gjøre det?

Hvem hadde rett til å straffe han før jeg fikk det?

Tro om han hadde fått 21 års fengsel?

Tro om han ligger å vrir seg i grava for at jeg har bragt dette til overflata? Hehe håper det...

Ja, du skjønner, spørsmål som jeg aldri kommer til å få svar på.................

Frustrerende......

Men jeg lever, og skal overleve. For jeg er den sterke, det er jeg som LEVER. Han er dau som si sild.

Klem fra bea.

Bra du greier å se det på den måten ihvertfall :-)

Spørsmålene ville nok uansett forblitt ubesvarte er jeg redd - selv om han hadde blitt tiltalt. Vet ikke hvor mye trøst det er i det da...

*klems*

[Gjest Bea]

Hei vennen!

HerreGUD, går det ann.....Det var det første jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt her. Det er faktisk helt utrolig dette her. Jeg visste heller ikke om jeg skulle le eller gråte, som du Sør sa. Jeg skjønner så godt at du sitter med blandede følelser, og jeg håper at etterhvert så vil skuffelsen gå over til lettelse for at du for din egen del slapp å gå gjennom en rettsak. Jeg er såååå stolt av deg!!!!!!!!! Tenk at du anmeldte han, det er kjempebra!!!!!!! Selv om det helt sikkert må ha vært et sjokk å finne ut at han faktisk er DØ, så er jeg glad for at du ikke visste det på forhånd. For da hadde du kanskje aldri anmeldt han, og kanskje det villa gitt deg flere problemer. Nå fikk du anmeldt han. Du fikk siste ordet, Bea. Glem ikke det! Håper hun andre anmelder han raskt. Selv om han er DØ.

Klem fra

Hei.

Ja, tror nok ikke jeg hadde anmeldt han hvis jeg hadde visst at han var død.

Tror det ble som ett oppgjør med fortia mi det at jeg anmeldte han. Føler meg litt letta, selv om jeg nok skulle ønsket at han fikk sin straff, måtte han brenne i hel.....

Håper det går bra med deg.

Klem fra meg.

[Gjest Bea]

Bra du greier å se det på den måten ihvertfall :-)

Spørsmålene ville nok uansett forblitt ubesvarte er jeg redd - selv om han hadde blitt tiltalt. Vet ikke hvor mye trøst det er i det da...

*klems*

Ja, du har sikkert rett i det. For uansett om det hadde kommet så langt at det hadde blitt rettsak, er det jo langt fra sikkert han hadde blitt dømt, og nesten usansynlig at han hadde angret seg.... oppriktig hvertfall...

Jaja. Får prøve å glemme alle spørsmålene.

*klemz til deg og*