Jeg er så nede..

[Gjest nesetilbesvær]

..pga nesen min...

Helt siden jeg var 14 har jeg hatt et problem med nesen min..den er for stor og klumpete og ødelegger rett og slett hele ansiktet mitt!

Jeg er fullt klar over at dette muligens høres overflatisk ut for noen, men alle har sine problemer og dette er altså mitt..

Jeg er flau over meg selv, hater mitt eget speilbilde, selvtilliten min er SÅ langt nede og dette pga en NESE??

Jeg gråter ofte, men så ingen ser.Holder opp en fasade som får det til å se ut som om jeg er lykkelig og har det bra, men inni meg er jeg helt ødelagt nærmest! j

eg klarer derimot ikke å holde oppe denne fasaden hjemme,klarer ikke å være falsk hele dagen. Familien klager alltid på at jeg er så sur osv. Men jeg klarer ikke å være glad!!

Har hatt det sånn i 2 år nå, men det har vært verst dette året...jeg klarer ikke å ha det sånn lengere..!Er det noen som forstår meg..?

Jeg klarer ikke å være så deprimert lengere!!

Ikke tør jeg å snakke om det med de rundt meg heller, altså famile, venner, kjæresten..

Tør ikke å snakke med venner og kjæresten, fordi jeg er redd for å bringe ekstra oppmerksomhet mot nesen min, og at de da vil tenke: " æsj, hun har rett, den er virkelig stygg!"

Foreldrene mine vil bare blåse det hele vekk å si at jeg må godta meg selv som jeg er osv..

Hvem skal jeg snakke med???

Uansett, så er jeg nå 17 år og om 1 år er jeg 18-myndig og da skal jeg få nesen min operert.

Jeg har allerede lest en hel del om inngrepet og informasjon videre ut over det. Det er dette jeg har brukt de siste årene til, og tanken på at det ikke er lang tid igjen før jeg kan utføre operasjonen holder meg oppe!

Det er så meningsløst å tenke på at nesen min skaper alle disse problemene, og alt som trengs er en liten operasjon for å løse de! Men jeg vet at jeg ikke hadde fått mine foreldres støtte til dette, så jeg må vente i ett år til...ett år til med depresjoner!!

Det er så meningsløst!! Hvorfor kan ikke mennesker forstå at ytre problemer kan skape dype problemer i det indre?? Hvorfor kan ikke mennesker forstå at det naturlige, det du er født med, ikke alltid er like vakkert??

Huff, dette er jo helt meningsløst dette innlegget og. Måtte bare få ut tankene mine! Føler meg lettere allerede...

Er det noen som er/har vært i samme situasjon eller bare har noen tanker rundt dette, så vær så snill å del det med meg! TAKK for at du leste innlegget mitt:)

[Gjest Myy]

Gjett om jeg ¨forstår deg. Tankene begynte tidlig hos meg også. Nå er jeg tretti år, og har ennå ikke gjort noe. Jeg tør ikke.

[Gjest Dr med Morten R Kveim, Plastisk Kirurg]

Det høres ut som om du har det veldig vondt. Jeg tror det er best for deg å vente med operasjon og heller få hjelp med de vonde følelsene dine. Dette fordi det har vist seg at en operasjon kan være risikabel hvis man er så deprimert og ensidig opptatt av nesen som du beskriver. Ofte blir pasienten skuffet over resultatet, og dette kan i enkelte tilfeller komme til å gjøre depresjonen verre!

Jeg tror derfor du skal snakke med dine nærmeste om dette, og eventuelt oppsøke psykolog for å få hjelp til å løse opp i de vonde tankene først.

[lil_me]

Føler med deg!

Tenker akkurat det samme som deg:(

Har fortalt det til noen gode venninner som jeg stoler på.

Det var noe av det vanskeligste jeg har gjort, men jeg er glad jeg gjorde det.

Gidder du å legge ut et inlegg her å fortelle om operasjonen(vellykket eller ikke) viss du får den gjenomført?

klem fra medsøster:)