overgrep eller ei?

[hellanel]

Har aldri stilt spørsmål her før, men har fulgt med litt. Er imponert over mange av dere! Har nå tatt mot til meg... Jeg har i ca. 2 år slitt med depresjon etter en skillmisse. Har vel egentlig vært deprimert lenge før det også, men aldri "tillatt" meg det. Får nå behandling. Noe jeg sliter mye med er noe jeg opplevde som 15-åring, og som stadig plager meg. Men jeg vet ikke hva det egentlig var. Overdriver jeg??? Kan jeg fortsatt, som 31-åring slite med det som jeg opplevde da? Ikke klarer jeg å prate om det. Vet ikke om jeg er utsatt for overgrep eller ikke. Jeg var 15, veldig full, og havnet på et toalett på tivoli med en annen jevngammel gutt. Husker bare stykkevis og delt. Ble ikke voldtatt, altså ikke samleie, men skjedde mye annet. Jeg hadde ingen seksuell erfaring før det og opplevde smerte. Han stoppet når jeg kom til meg selv, men jeg gråt resten av dagen og neste dag. Dette plager meg fortsatt, men jeg lurer på om jeg bare overdriver. Er dette noe "alle" opplever når de vokser opp og som jeg ikke har "rett" til å la meg plage av? Er dette noe jeg kan kontakte Dixi om? Er redd for å bli bagatellisert bort. (Har opplevd det nok i livet). Er sliten og redd. Skal jeg aldri få det bra? Er jeg en sytekopp?

[DIXI]

Hei!

Nei, du er slett ingen sytekopp! Ingen skal bli bagatellisert bort, samme hvor stort eller lite det som har skjedd er. For den det gjelder er det nemlig ingen bagatell, og det vet vi i DIXI veldig godt!

Det du beskriver her, er en situasjon som sikkert veldig mange kjenner seg igjen i. Problemet hvis man går til politet for å anmelde slike saker, er jo at ingen ting kan bevises. Gjerningsmannen vil som regel si at jenta var med på det helt frivillig, og saken vil trolig bli henlagt på grunn av bevisets stilling. Jeg tror ikke det ville blitt kategorisert som et overgrep i forhold til lovverket.

Spørsmålet er hva DU føler at det er? Det er dine følelser som er viktige her. Og i og med at du sliter med tankene rundt dette fremdeles, betyr det kanskje at du selv oppfatter det som et overgrep.

Du trenger å snakke med noen som skjønner hva det handler om, få plassert skyld hos han som utnyttet situasjonen i og med at du var full, og få bearbeide det som skjedde den kvelden.

Har du ikke noen du kan betro deg til og snakke om det som skjedde? En venninne som du stoler på? Det er ikke så flaut som du kanskje tror, for som jeg skrev, veldig mange vil kunne kjenne seg igjen i denne historien. Du er slett ikke alene om en slik hendelse, hvis det kan være en liten trøst. Du er selvsagt velkommen til å ringe DIXI og snakke om dette hvis du vil det! Det viktigste er at du får det ut av systemet, ut av hodet, slik at du kan komme deg videre i livet.

Men gjør noe med dette! Ikke gå alene med alle tankene.

Vennlig hilsen Grete :-)

[hellanel]

Hei!

Nei, du er slett ingen sytekopp! Ingen skal bli bagatellisert bort, samme hvor stort eller lite det som har skjedd er. For den det gjelder er det nemlig ingen bagatell, og det vet vi i DIXI veldig godt!

Det du beskriver her, er en situasjon som sikkert veldig mange kjenner seg igjen i. Problemet hvis man går til politet for å anmelde slike saker, er jo at ingen ting kan bevises. Gjerningsmannen vil som regel si at jenta var med på det helt frivillig, og saken vil trolig bli henlagt på grunn av bevisets stilling. Jeg tror ikke det ville blitt kategorisert som et overgrep i forhold til lovverket.

Spørsmålet er hva DU føler at det er? Det er dine følelser som er viktige her. Og i og med at du sliter med tankene rundt dette fremdeles, betyr det kanskje at du selv oppfatter det som et overgrep.

Du trenger å snakke med noen som skjønner hva det handler om, få plassert skyld hos han som utnyttet situasjonen i og med at du var full, og få bearbeide det som skjedde den kvelden.

Har du ikke noen du kan betro deg til og snakke om det som skjedde? En venninne som du stoler på? Det er ikke så flaut som du kanskje tror, for som jeg skrev, veldig mange vil kunne kjenne seg igjen i denne historien. Du er slett ikke alene om en slik hendelse, hvis det kan være en liten trøst. Du er selvsagt velkommen til å ringe DIXI og snakke om dette hvis du vil det! Det viktigste er at du får det ut av systemet, ut av hodet, slik at du kan komme deg videre i livet.

Men gjør noe med dette! Ikke gå alene med alle tankene.

Vennlig hilsen Grete :-)

Takk til DIXI! Hva kan jeg gjøre? Den første opplevelsen genererte andre hendelser. Hadde en kjæreste fra jeg var 15 til 18 som ikke respekterte mine grenser. Gråt ofte gjennom samleie, men tenkte at jeg bare var sær. Har venninner som jeg kan prate med, men klarer ikke å prate om overgrepene med noen. Blir kvalm og ordløs. Er på vei til å bli håpløs!!

[Gjest dukkelise]

Ett knakende godt svar fra Grete.

Synes virkelig du skal lytte til damas ord.

For det er dine følelser dette gjelder.

Det er ikke snakk om hvor stort eller lite overgrepet er gjort ot deg,men følelsene som en får etterpå.

Mange gode tanker fra meg

[DIXI]

Takk til DIXI! Hva kan jeg gjøre? Den første opplevelsen genererte andre hendelser. Hadde en kjæreste fra jeg var 15 til 18 som ikke respekterte mine grenser. Gråt ofte gjennom samleie, men tenkte at jeg bare var sær. Har venninner som jeg kan prate med, men klarer ikke å prate om overgrepene med noen. Blir kvalm og ordløs. Er på vei til å bli håpløs!!

Hei igjen!

Hva med å vise venninnen din det du har skrevet her inne? Da slipper du å si noe, og det er greit og klart beskrevet. Ta sjansen! Du har ikke mye å tape på det. Hvis hun svikter deg etter å ha blitt betrodd dette, er hun ikke verdt ditt vennskap, vil nå jeg si.

Et annet råd er å låne boken jeg har skrevet på biblioteket. Den heter "Det begynte med voldtekt", Cappelen forlag 1992, og beskriver reaksjoner og tanker og følelser i tiden etter å ha opplevd et overgrep. Det er helt sikkert ting der som du vil kjenne deg igjen i, selv om vi har opplevd forskjellig grad av overgrep.

Varm klem fra Grete :-)

[hellanel]

Hei igjen!

Hva med å vise venninnen din det du har skrevet her inne? Da slipper du å si noe, og det er greit og klart beskrevet. Ta sjansen! Du har ikke mye å tape på det. Hvis hun svikter deg etter å ha blitt betrodd dette, er hun ikke verdt ditt vennskap, vil nå jeg si.

Et annet råd er å låne boken jeg har skrevet på biblioteket. Den heter "Det begynte med voldtekt", Cappelen forlag 1992, og beskriver reaksjoner og tanker og følelser i tiden etter å ha opplevd et overgrep. Det er helt sikkert ting der som du vil kjenne deg igjen i, selv om vi har opplevd forskjellig grad av overgrep.

Varm klem fra Grete :-)

Er veldig takknemlig for at du har svart meg! Er bare det at dette plager livet av meg, og jeg ikke klarer å snakke om det. Går i terapi, men hver gang vi har nærmet oss dette, stivner jeg helt og ordene setter seg helt fast. Opplevde angstanfall en gang psykologen presset for mye. Blir redd for at jeg har opplevd andre ting som jeg ikke husker siden reaksjonene er så sterke...

Kanskje ringer jeg Dixi en dag....

[Hawkwind]

Jeg leser ikke godt nok til å kunne si at dette var et overgrep - greier ikke se for meg det som skjedde. Men ut fra dine følelser omkring dette; så vil jeg anta at jeg vil si det er et overgrep om du sier noe mer ja...

Det du forteller om kjæresten din nedenfor her høres ut som det som jeg personlig klart vil definere som overgrep, ut fra det du der forteller.

Jeg skjønner at dette uansett er svært vondt for deg - og nei, du syter ikke.

*sender styrke*

[hellanel]

Jeg leser ikke godt nok til å kunne si at dette var et overgrep - greier ikke se for meg det som skjedde. Men ut fra dine følelser omkring dette; så vil jeg anta at jeg vil si det er et overgrep om du sier noe mer ja...

Det du forteller om kjæresten din nedenfor her høres ut som det som jeg personlig klart vil definere som overgrep, ut fra det du der forteller.

Jeg skjønner at dette uansett er svært vondt for deg - og nei, du syter ikke.

*sender styrke*

Takk for svar.

Er ikke alltid så lett å være tydelig.... 17.mai opplevelsen (som jeg kaller den fordi det skjedde på 17.mai), har aldri blitt bearbeidet. Det som skjedde var helt klart av seksuell art, uten at selve samleie skjedde. (Orker ikke å si så mye mer om det. Blir både kvalm og svimmel av å gå inn på det. ) Jeg blødde uansett resten av dagen og nye bilder har dukket opp etter hvert. Siden jeg var så full er det noen svarte hull. Men jeg vet at vi var der inne nesten en halv time... Har opplevd å bli mistrodd når jeg har forsøkt å prate om det fordi jeg ikke husker alt som skjedde. Og siden jeg er så kul og glad til hverdags så har jeg bare holdt det skjult... Er ikke kul og glad inne i meg. Er ikke god på å sette grenser, håper å bli hørt når jeg blir lei meg, men har opplevd å ikke bli det. Føler ikke at jeg er mye verdt i den sammenheng...

Har alltid slitt med at mine problemer ikke er store nok, også når det gjelder dette.

[Hawkwind]

Takk for svar.

Er ikke alltid så lett å være tydelig.... 17.mai opplevelsen (som jeg kaller den fordi det skjedde på 17.mai), har aldri blitt bearbeidet. Det som skjedde var helt klart av seksuell art, uten at selve samleie skjedde. (Orker ikke å si så mye mer om det. Blir både kvalm og svimmel av å gå inn på det. ) Jeg blødde uansett resten av dagen og nye bilder har dukket opp etter hvert. Siden jeg var så full er det noen svarte hull. Men jeg vet at vi var der inne nesten en halv time... Har opplevd å bli mistrodd når jeg har forsøkt å prate om det fordi jeg ikke husker alt som skjedde. Og siden jeg er så kul og glad til hverdags så har jeg bare holdt det skjult... Er ikke kul og glad inne i meg. Er ikke god på å sette grenser, håper å bli hørt når jeg blir lei meg, men har opplevd å ikke bli det. Føler ikke at jeg er mye verdt i den sammenheng...

Har alltid slitt med at mine problemer ikke er store nok, også når det gjelder dette.

Regnet med at det var såpass alvorlig ja; så da blir det og et overgrep.

Uansett er alle typer overgrep -alvorlige-, og skal og bør tas på alvor.

Håper du greier å jobbe deg gjennom disse tingene, både enkelthendelsen såvel som de andre tingene - og at du med tiden får styrken til å sette klare og tydelige grenser; og at disse respekteres av andre da...

*forsiktig klem*