(lunge)sykdomsangst

[Gjest Zy]

Hei. Jeg har sittet her og lest en stund, om lungebetennelser, astma, bronkitt, emfysem, kols, kreft, deres bekymringer for dere selv og deres kjære.

Jeg grøsser ved tanken på slike lungesykdommer. Jeg har sett hvordan min egen mor har kjempet med kolsen i 10 - 15 år. Hun har i flere år vært avhengig av oksygen døgnet rundt. I tillegg bruker hun forskjellige inhalatorer, forstøvere og andre apparater. Det har vært hjertesvikt, lungebetennelser og mange innleggelser. Kjøkkenbenken ser ut som et apotek. Det er piller mot noen plager, men så medfører dette igjen andre plager. Slik som benskjørhet som følge av all kortisonen, men kortison er nødvendig og alternativet er utenkelig. Noen medisiner medfører plager med magen og fordøyelsen, magesår osv. Andre medisiner har ført til skjelving, nesten som parkinson. Andre plager er urinlekkasje og podagra. Jeg vet ikke om alle disse er følger av samme sykdom, men alt er der.

Bitterheten og hjelpeløsheten er fryktelig. Hun vil så gjerne både gjøre ting, reise, oppleve, ja - alt, men sitter der, ofte sur og gretten, bitter og vanskelig/urimelig og plages. Hun sier mye stygt, og det er vanskelig å unngå å bli såret eller sint. Hun vil ikke være slik, mener det jo ikke. Vi er glade i henne.

Mor har røkt i alle år, fra hun var 14 til hun var nærmere 60. Da sluttet hun etter et lengre sykehusopphold.

Hun klarte ikke å slutte å røke selv da hun ble syk. Kolsen skyldes i hennes tilfelle antakelig røking.

Jeg har selv røkt fra jeg var 15. Nå er jeg 45. Jeg kan bare se meg rundt, se på Mor, lese på forumet. Lese dødsannonser i lokalavisen. Grunner for røykekutt er åpenbare.

Ved hjelp av Zyban har jeg nå holdt opp i 5 dager. Jeg aner ikke om eller hvor lenge jeg klarer det. Det er vanskelig.

Jeg synes det er helt ubegripelig at folk røyker, at folk ikke er motivert for å slutte, at det skal være så vanskelig å klare det når røyking er så farlig og ødeleggende.

Noen ganger tenker jeg på at jeg har røkt så lenge og er så gammel at det ikke har noen hensikt å slutte, at helsen min sikkert er ødelagt allerede? Jeg vet ikke om noen sykdom for egen del, men kjenner jo både slimhoste og tung pust.

Det er ikke bare røyk heller, jeg lever et ganske stillesittende liv, med lite mosjon og kostholdet kunne nok vært sunnere. Vekten er også for høy.

Noen mener at røkere har seg selv å takke for alle plager de får. Jeg synes det er vondt å høre slikt når folk er alvorlig syke og så langt nede som det er mulig å komme. De tenker nok over nikotinens rolle og ønsker at de aldri hadde begynt.

Jeg sitter her og synes synd på meg selv fordi jeg ikke kan ta meg en sigarett, butikken har stengt og jeg har ikke kjøpt tobakk.

Nei, jeg vil ikke røyke mer.

Dette var mange tanker en mørk kveld i et trist sinn. Takk for oppmerksomheten

[Wenke Lunde, Sykepleier]

Takk for innlegget! Det er nok mange som kjenner seg igjen, dette var nok en temmelig riktig beskrivelse av en kols-pasient.

Jeg må bare ønske deg tillykke med beskutningen om å slutte å røyke. Om du pga Zyban føler at du ikke får sove, at du kanskje mister litt matlysten, så hold ut, det er ingenting mot det å røyke på seg allverdens! Håper du klarer å komme deg ut i frisk luft også, slik at vekten går ned. Det å begynne er ofte det tyngste, men når man har tvunget seg selv litt, så er halve jobben gjort, og resten går av seg selv.

Lykke til!