Litt redd

[Villanda]

Har en forestilling om at jeg er på litt tynn is, og at når jeg kommer ned, selv om jeg ikke er så innmari høyt oppe, så er det ingen plattform på normalt nivå å lande på.  Ser for meg å falle, plutselig, for langt ned. Jeg vil ikke det.

[ISW]

Klarer du å tenke at verden og livet ditt egentlig er konstant, og ingenting vondt vil skje om en, tre og tolv måneder fra nå? Det er bare hjernen din som forteller deg noe annet, og den tar feil?

[Villanda]

57 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Klarer du å tenke at verden og livet ditt egentlig er konstant, og ingenting vondt vil skje om en, tre og tolv måneder fra nå? Det er bare hjernen din som forteller deg noe annet, og den tar feil?

Nei. At verden og livet mitt er konstant, tror jeg er en lite realistisk tanke. Selvfølgelig kan der være feil at jeg faller i nærmeste fremtid, men det kan også være at det skjer.

[ISW]

15 minutter siden, Villanda skrev:

Nei. At verden og livet mitt er konstant, tror jeg er en lite realistisk tanke. Selvfølgelig kan der være feil at jeg faller i nærmeste fremtid, men det kan også være at det skjer.

Det jeg mener er at ingenting negativt objektivt vil skje. At du blir deprimert eventuelt er jo bare en endring i din subjektive opplevelse av livet ditt.

[Villanda]

 Forstår ikke helt hvor du vil. Jeg kan forestille meg at det ikke vil skje noen veldige vonde ting. Hva mener du med en objektiv vond ting? Naturkatastrofe? Dødsfall.? Krig? Beklager. Det virker kanskje kvervulerande.  Men jeg vet virkelig ikke hva du mener. 

Tolka du teksten bokstavelig?

Hjernen forteller meg noe annet? Mener du hjernen forteller meg at en objektiv vond ting vil skje? Jeg tror ikke den gjør det. Ikke mer enn hva som er realistisk.

Ja. Depresjon endrer subjektiv opplevelse av livet. Dessverre ganske mye. Det er vel det jeg er redd for, så tror ikke det hjelper å tenke at objektivt vonde ting ikke vil skje.

Jeg vet ikke hva jeg egentlig ville si med det innlegget. Kom bare til å tenke på at veien herfra til depresjon kan være så kort. Og det skremmer meg. Vet ikke hvordan jeg ville takle ny depresjon nå. Redd jeg ville bli mer motløs enn før.

Ser at det ikke er vits å bekymre seg. Ta sorgene på forskudd. Får tenke at det som kommer det kommer. Og at jeg får hjelp. Får i alle fall prøve en annen behandling om det skulle bli ille.

Var nettopp skrevet om tiden etter mani. Opplever det vel ofte sånn etter hyomani. Ble plutselig redd for å krasjlanding selv om jeg mener jeg bare er på grensen til hypomani nå.

Endret 8. juli 2017 av Villanda