Kaos

[AnonymBruker]

Hei! Jeg opplever stadig ett indre kaos av tanke og følelser. Føler ofte at jeg ikke får tak i hva som er problemet, men det er alltid ett indre trykk i hodet. Har gått i behandling i en år-rekke med forskjellige behandlere og behandlingsmetoder. Føler at det kun hjelper litt, men så er det tilbake i det samme gamle. Går på antidepressiva ++ har gått opp mye i vekt pga dette.

Føler eg aldri får hvile ... :-( 

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: df824...e66

[Gjest Maggie55]

Jeg kjenner meg mye igjen. Jeg har nå kommet i sekstiårene og har de seneste har bare vektøkningen bare ekskalert ukontrollert og jeg orker snart ikke tenke tanken på å oppsøke lege eller tannlege for den slags skyld. Er bare glad så lenge jeg holder det akutte på armlengdes avstand for meg og mine. Mange representanter for medisin og helsevesen og sikkert også forskningen er helt sikkert helt uforlignelige og fantastiske yrkesutøvere jeg ønsker ikke å trekke dette i tvil. Men ingen mennesker er like og for noen av oss oppleves hva kanskje er bivirkninger eller feilbehandling så belastende at vi føler oss ganske desperate. De siste tre ukene har jeg stoppet daglig dose på 40 mg Zeldox. Jeg har skuffende nok ikke gått noe ned i vekt noe som er enormt skuffende og jeg vil ikke anbefale noen å prøve den veien spesielt om de lever i veldig ellers belastende livssituasjon.

Det er ikke morro å bare bli " en sugge" som reker omkring men man har kanskje vært sin egen ulykkes snekker som så mange andre i verden.

Bare fortvilet vanskelig men alt i livet er jo på eget ansvar.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Maggie55 skrev:

Jeg kjenner meg mye igjen. Jeg har nå kommet i sekstiårene og har de seneste har bare vektøkningen bare ekskalert ukontrollert og jeg orker snart ikke tenke tanken på å oppsøke lege eller tannlege for den slags skyld. Er bare glad så lenge jeg holder det akutte på armlengdes avstand for meg og mine. Mange representanter for medisin og helsevesen og sikkert også forskningen er helt sikkert helt uforlignelige og fantastiske yrkesutøvere jeg ønsker ikke å trekke dette i tvil. Men ingen mennesker er like og for noen av oss oppleves hva kanskje er bivirkninger eller feilbehandling så belastende at vi føler oss ganske desperate. De siste tre ukene har jeg stoppet daglig dose på 40 mg Zeldox. Jeg har skuffende nok ikke gått noe ned i vekt noe som er enormt skuffende og jeg vil ikke anbefale noen å prøve den veien spesielt om de lever i veldig ellers belastende livssituasjon.

Det er ikke morro å bare bli " en sugge" som reker omkring men man har kanskje vært sin egen ulykkes snekker som så mange andre i verden.

Bare fortvilet vanskelig men alt i livet er jo på eget ansvar.

Hei, Maggie! 

Jeg kjenner deg ikke, men jeg tror ikke det er noe lurt å kutte ut medisiner i håp om å gå ned i vekt. Det eneste som hjelper på vekttap er som kjent å spise mindre og være mer i fysisk aktivitet. Råder deg til å ta kontakt med fastlegen og fortelle at du har sluttet med medisiner. 

Anonymkode: 49252...916

[AnonymBruker]

På 16.7.2017 den 16.53, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg opplever stadig ett indre kaos av tanke og følelser. Føler ofte at jeg ikke får tak i hva som er problemet, men det er alltid ett indre trykk i hodet. Har gått i behandling i en år-rekke med forskjellige behandlere og behandlingsmetoder. Føler at det kun hjelper litt, men så er det tilbake i det samme gamle. Går på antidepressiva ++ har gått opp mye i vekt pga dette.

Føler eg aldri får hvile ... :-( 

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: df824...e66

Ja, dette er absolutt gjenkjennbart. Og det er vel slikt som definerer psykisk sykdom. Noen kommer seg ut av sin onde sirkel, andre ikke. Husker jeg ble "kastet ut" av gruppeterapi på DPS fordi jeg ikke greide å forandre meg til det positive. Jeg satt fast i gjørma og kom meg ikke opp. Ble istedet henvist til samtaler med psykepleier i kommunen. Jaja, det er vel sånn man skiller de høytfungerende psykisk syke (de som evner å forandre seg til det bedre = verdige behandlingstrengende på dps), og de som aldri kommer seg videre. (Evig dans med kommunesykepleiere.)Trist. 

Anonymkode: 49252...916

[Gjest Maggie55]

Jo jeg både forstår og ikke forstår. Samtidig føler at jeg kommer tilbake til "grunnlidelsen min." den synlige årsaken til mye. En kropp og en trøtthet som ikke orker å bære seg selv slik jeg først opplevet det i min ungdom. Saken er at medisinen akkurat nå bare trigget negativt som jeg opplever det. Jeg kan bare spekulere i hvorfor men ser ikke poenget med å bruke masse energi på det. Prøver å hvile på alt mitt sinne og frustrasjoner og bare ta vare på det som er. Hørte av en psykolog en gang at hva man trengte for å opprettholde det bestående var å gå 400 skritt hver dag noe som selvfølgelig også mitt vett og forstand forteller meg umulig kan være sann kunnskap. Men hva er egentlig sann kunnskap når det kommer til stykket? Jeg har alltid trodd at det var slik man frembrakte fakta som to say. Systematiske målinger over lang tid men som jeg så på TV Igår det er ofte så mye man ikke vet og kanskje glemmer å regne inn. 

Husker også hva denne psykiateren som tilfeldighetene gjorde var en av de fremste i landet sa at en del psykiske lidelser opplevet symptomavflating når alderen slo mere inn for personen eller at psykoseopplevelsene " brant ut" som denne psykiateren da sa ved en konsultasjon.

Jeg var på apoteket for å hente mere medisin mot høyt blodtrykk som jeg også er redd jeg står på for mye av selv om jeg er sigarettrøyken daglig. Når jeg spurte om jeg lå inne i systemet med flere medisiner svarte  den unge kvinnelige reseptaren at jeg kunne få dette erstatningsproduktet for zeldox så lenge jeg trengte det. Jeg hentet ut en pakke for sikkerhets skyld men tar ikke dette før jeg kjenner mer nærmere på min kropps reaksjon på dette nye inntrufne for den At den nå ikke får zeldox av meg.

Jeg vil prøve å krenke inn på sukker og fett dersom kiloene ikke raser av seg selv og jeg får lettere for å puste og gå. "Hver dag har ofte sin plage  og alle har sitt "som han psykiateren ofte sa. Et veldig klokt menneske men psykiateren hadde nok levet et for forskjellig liv fra meg eller omvendt til at dette kunne bli mye vellykket terapi. Hans pasientgruppe var også vanligvis en helt annen som jeg mer og mer skjønte. Ingen flere barnløse og intitiativløse og useriøse pasientsugger  håper jeg han opplever for han var en veldig positiv person selv om jeg ikke var helt hans pasientgruppe.

Så jeg tar en dag av gangen og ser alt an til jeg eventuelt trenger å gå til fastlegen på ny for å måle blodtrykk og be om påfyll av medisin mot høyt blodtrykk.

Når den dagen kommer håper jeg å være frisk som en fisk.

Så jeg har en slags plan videre.

[XbellaX]

På 16.7.2017 den 16.53, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg opplever stadig ett indre kaos av tanke og følelser. Føler ofte at jeg ikke får tak i hva som er problemet, men det er alltid ett indre trykk i hodet. Har gått i behandling i en år-rekke med forskjellige behandlere og behandlingsmetoder. Føler at det kun hjelper litt, men så er det tilbake i det samme gamle. Går på antidepressiva ++ har gått opp mye i vekt pga dette.

Føler eg aldri får hvile ... :-( 

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: df824...e66

Hva slags diagnoser strever du med, hva ligger i bunn her? Har du forsøkt noe annet enn antidep?