Kraftig krangel med ektemann.

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg kranglet så kraftig her en dag at han ble så sint at han dyttet meg ut kjøkkendøren og bortover stuegulvet. Jeg skled, men falt ikke.

Han har ikke sagt unnskyld for det etterpå. Jeg går så på vakt nå i ettertid. Er skvetten og utrygg. I stad lukket han datamaskinen med et smell for å sette seg i et annet rom uten bråk. Egentlig ikke noe dramatikk med det. Men jeg stivner helt. Og så kommer situasjonen opp igjen som hendte på kjøkkenet den dagen. Han smalt lokket igjen på datamaskinen, reiste seg og kom  bortover til meg i sinne. Den hendelses sekvensen opplevdes som mange minutter i mitt hode. Og jeg stivnet helt, før han dyttet meg bortover stuegulvet.

Hvofor er gjenopplever jeg det som hendte og stivner til is, selv om han ikke var sint i dag? Hvordan kan jeg komme over dette og roe meg selv?

Anonymkode: 74782...730

[AnonymBruker]

Du ble vel skremt av det som hendte.

Hva skjedde forut for dyttingen?

Anonymkode: 26071...e34

[AnonymBruker]

Kanskje du burde prate med ham om det som skjedde, så kanskje du da får svar på ting du lurer på. 

Anonymkode: adbd7...aa5

[Solrun]

Jeg våger ikke ta det opp. Regner med han gir meg skylden for at han ble så frustrert. Er redd for å bli såret igjen og at krangelen skal begynne på igjen.

Så nå går jeg rundt og prater om trivielle ting, på vakt med murene oppe og hjertet lukket. Må sikkert ta tiden til hjelp før ting blir normalisert for meg igjen.

Endret 21. juli 2017 av Solrun

[XbellaX]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min og jeg kranglet så kraftig her en dag at han ble så sint at han dyttet meg ut kjøkkendøren og bortover stuegulvet. Jeg skled, men falt ikke.

Han har ikke sagt unnskyld for det etterpå. Jeg går så på vakt nå i ettertid. Er skvetten og utrygg. I stad lukket han datamaskinen med et smell for å sette seg i et annet rom uten bråk. Egentlig ikke noe dramatikk med det. Men jeg stivner helt. Og så kommer situasjonen opp igjen som hendte på kjøkkenet den dagen. Han smalt lokket igjen på datamaskinen, reiste seg og kom  bortover til meg i sinne. Den hendelses sekvensen opplevdes som mange minutter i mitt hode. Og jeg stivnet helt, før han dyttet meg bortover stuegulvet.

Hvofor er gjenopplever jeg det som hendte og stivner til is, selv om han ikke var sint i dag? Hvordan kan jeg komme over dette og roe meg selv?

Anonymkode: 74782...730

Kanskje du skal prøve å snakke ut med din mann om dette. Fortelle ham at du blir såret når han ikke sier unnskyld for at han dyttet deg og rydde opp i situasjonen som skjedde i forkant sammen. 

[Solrun]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du ble vel skremt av det som hendte.

Hva skjedde forut for dyttingen?

Anonymkode: 26071...e34

Vi kranglet om det samme som mange ganger tidligere som vi ikke får til å løse. Jeg øser ut mitt hjerte om hvor smertefullt det er og han avviser og ber meg slutte å synes synd på meg selv. Så gikk hsn inn på kjøkkenet og lukket døra. Jeg ble så provosert at jeg fulgte etter.

[AnonymBruker]

69% av det fleste par kranglet om kan ikke løses, da det er en del av personligheten vår, som er forskjellig. Når han reagerer med sinne er det helt sikkert en sekundærfølelse, altså en følelse som overlapper den "ekte" primærfølelsen. 

Anonymkode: f295a...7b3

[AnonymBruker]

Kan du forklare nærmere?

Anonymkode: 74782...730

[FGT]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min og jeg kranglet så kraftig her en dag at han ble så sint at han dyttet meg ut kjøkkendøren og bortover stuegulvet. Jeg skled, men falt ikke.

Han har ikke sagt unnskyld for det etterpå. Jeg går så på vakt nå i ettertid. Er skvetten og utrygg. I stad lukket han datamaskinen med et smell for å sette seg i et annet rom uten bråk. Egentlig ikke noe dramatikk med det. Men jeg stivner helt. Og så kommer situasjonen opp igjen som hendte på kjøkkenet den dagen. Han smalt lokket igjen på datamaskinen, reiste seg og kom  bortover til meg i sinne. Den hendelses sekvensen opplevdes som mange minutter i mitt hode. Og jeg stivnet helt, før han dyttet meg bortover stuegulvet.

Hvofor er gjenopplever jeg det som hendte og stivner til is, selv om han ikke var sint i dag? Hvordan kan jeg komme over dette og roe meg selv?

Anonymkode: 74782...730

Uten kommunikasjon skapes det en et kløvt som vil bli bare større og større. Er du glad i mannen din, og hvis du mener dere kan ha et godt liv sammen, så nøl ikke med å ta et initiativ for å fortelle han, hvis du klarer det på en rolig måte hvordan du virkelig har det eller føler det etter slike hendelser. Hvis han lytter, kan han også få lyst til å forklare hva han tro er grunnen til en slik uakseptabel oppførsel. Det er nr. 1.  

[FGT]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

69% av det fleste par kranglet om kan ikke løses, da det er en del av personligheten vår, som er forskjellig. Når han reagerer med sinne er det helt sikkert en sekundærfølelse, altså en følelse som overlapper den "ekte" primærfølelsen. 

Anonymkode: f295a...7b3

 Alle kan forandre seg til det bedre. En kan lære å akseptere forskjeller. En må lære å kommunisere på en bedre måte, tenke annerledes. Ja det er lettere sagt en gjort, men det la seg gjøre.

 

[FGT]

19 timer siden, Solrun skrev:

Vi kranglet om det samme som mange ganger tidligere som vi ikke får til å løse. Jeg øser ut mitt hjerte om hvor smertefullt det er og han avviser og ber meg slutte å synes synd på meg selv. Så gikk hsn inn på kjøkkenet og lukket døra. Jeg ble så provosert at jeg fulgte etter.

Dette er typisk mangel på kjærlighet fra hans side. Avisning er noe av det verste en kvinne kan oppleve i et par forhold. Kvinner  kommunisere for å få det bedre mellom dem, og når mannen ikke er imøtekommen for dette, er han egoistisk  og kanskje noe barnslig. Kanskje må du se på han med nye øyne, altså at du ikke kan forvente ting som bør være der, men at han ikke er der han bær være i et forhold. Vet ikke om han har en psykisk sykdom, men uansett, ingen unnskyldning for en slik oppførsel. 

[DoleMari]

Enig med fgt.  Avvisning og passiv aggresjon er noe av det der verste jeg vet. Blir så usikker da.

[Gjest Gargamel]

Jeg synes det er for lite informasjon til å si så mye om dette.

[DoleMari]

Det kan godt hende at trådstarter gjør nie som trigger hans oppførsel og får han til å føle seg stengt opp i et hjørne..hvis han ikke greier å prate på et dypere plan....ikke vet jeg. Men jeg synes det går gått altfor langt når han går til fysisk angrep. Da har man mistet respekten.  

[AnonymBruker]

1 time siden, FGT skrev:

 Alle kan forandre seg til det bedre. En kan lære å akseptere forskjeller. En må lære å kommunisere på en bedre måte, tenke annerledes. Ja det er lettere sagt en gjort, men det la seg gjøre.

 

Sa ikke det  Det jeg skrev er hentet fra den mest populære parterapiboken i Norge skrevet av en meget dyktig psykolog.

Anonymkode: f295a...7b3

[AnonymBruker]

58 minutter siden, FGT skrev:

Dette er typisk mangel på kjærlighet fra hans side. Avisning er noe av det verste en kvinne kan oppleve i et par forhold. Kvinner  kommunisere for å få det bedre mellom dem, og når mannen ikke er imøtekommen for dette, er han egoistisk  og kanskje noe barnslig. Kanskje må du se på han med nye øyne, altså at du ikke kan forvente ting som bør være der, men at han ikke er der han bær være i et forhold. Vet ikke om han har en psykisk sykdom, men uansett, ingen unnskyldning for en slik oppførsel. 

Utifra det som TS skrev, konkluderte du med at det kun er mannens feil?

Anonymkode: f295a...7b3

[XbellaX]

56 minutter siden, FGT skrev:

Dette er typisk mangel på kjærlighet fra hans side. Avisning er noe av det verste en kvinne kan oppleve i et par forhold. Kvinner  kommunisere for å få det bedre mellom dem, og når mannen ikke er imøtekommen for dette, er han egoistisk  og kanskje noe barnslig. Kanskje må du se på han med nye øyne, altså at du ikke kan forvente ting som bør være der, men at han ikke er der han bær være i et forhold. Vet ikke om han har en psykisk sykdom, men uansett, ingen unnskyldning for en slik oppførsel. 

Dette synes jeg var vel bastant i forhold til den korte teksten fra TS. Det trenger ikke ha noe med mangel på kjærlighet å gjøre. 

Mannen trenger hverken være egoistisk eller barnslig, det kan like gjerne være at han føler seg avvist selv. Det er farlig å tillegge andre mennesker et motiv når man ikke kjenner historien. 

Jeg håper de to partene får ryddet opp i dette, og evt - om dette er et "langtidsproblem"- skaffer seg en megler som kanskje kan hjelpe med å se dette fra ulikt ståsted.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du forklare nærmere?

Anonymkode: 74782...730

Primære følelser er det du kanskje tenker på som din umiddelbare magefølelse. Du ser ansiktsuttrykk, en gest, hører et ord eller kjenner en lukt. 

Sekundære følelser er de reaksjonene vi har på følelsene våre. I parkonflikter er de vanligste sekundære følelsene sinne, oppgitthet og håpløshet. 

Anbefaler deg altså boken "Kunsten å elske, ni nøkler til et godt samliv" Den må dere lese begge to, gjerne ett kapittel om gangen hver for dere, for så å snakke sammen om kapittelet etter. Det er også diverse oppgaver i boken. 

Anonymkode: f295a...7b3

[AnonymBruker]

Kontakt familievernkontoret for gratis parterapi i nærheten av der dere bor  Par med barn blir prioritert.

Anonymkode: f295a...7b3

[DoleMari]

Nå er jeg sikkert negativ, men jeg lurer på hvor mange menn som blir med i parterapi? Jeg tror det sitter langt inne hos noen.