Tvangstanker

[Gutt1986]

5 timer siden, Mina1 skrev:

Ja mine tvangstanker er tunge og mye. Det er jo helt grusomt å tenke på seg selv som en ond morder. Det er min verste tanke. Altså : tenk om jeg en dag klikker å dreper de jeg elsker høyest av alt på jord. En stund var jeg redd for å sove. For jeg var redd for å gå i søvne å drepe de jeg elsker i søvne. Men nå har jeg det kun når jeg er våken. Det er kronisk. Og inni meg så tenker jeg at jeg ville hate meg selv til døde om jeg skadet noen. Men har lest at de mest samvittighetsfulle med empati har ofte slike tanker. Jeg må gå til legen med det. Er så plagsomt..itilegg har jeg en kjærlighetssorg som aldri har gitt seg pga det sluttet så tungt. Kjedelig ja !

 

Som sagt vi er i samme banen , jeg har følt at jeg er gal/ ond morder når jeg får sånt tanker om å skade/ drepe andre , ekstra tung når vi får tanker om å skade den/de vi elsker , da dør jeg inn i meg, men sånt har det vært flere ganger , men noe bedre nå , nå trenger jeg ikke gjemme kniv å sånt så ofte , man måtte lære seg å takle tvangstanken og angsten , hvis du spør meg, så er det ikke lett . Idag hadde jeg også sånne rare tanker mens jeg holdte på å skjære grønnsaker . Jeg frykter av tankene !! Mens ellers bestemte jeg meg for å ta t-banen ( får tanker om å hoppe foren ) fikk de tankene idag , men jeg bare la det komme , det er jo bare tanker ( ble jo litt redd i starten ) , men jeg reiste med og tilbake med t-banen , så vi har noe å jobbe med , dessverre 

[Gjest Mina1]

2 timer siden, Merimot skrev:

MINA : du har en splittelse i personligheten din. Du har vært for snill og oppofrende og gått på reservegir og fått derfor lite igjen og eller følt deg utnyttet eller såret og den dype splittelsen du opplever er pga ditt ego dvs deg selv kompenserer i et psykisk forsvar med aggresjon og voldstanker om dine nærmeste. Feks. Noen har utnyttet din snillhet og behandlet deg dårlig og ditt psykiske selvforsvar er nå så oppe at du tenker disse " tvangstankene dine" og du burde ta deg tid alene for deg selv. Det kan sf forholde seg annerledes siden jeg ikke kjenner deg og din historie så godt.

Hva ? Nei dette stemmer ikke. 

Jeg er redd for å klikke. Jeg ønsker ikke å gjøre vold mot noen. Har angst for å miste kontrollen ved å gjøre det jeg er redd for forstår du ?  Jeg er ikke sint på mine nærmeste fordi jeg har vært gjennom et brudd. Nei nei nei... jeg er bare livredd for å gjøre feil i livet. For å miste kontrollen. Jeg har ingen ønsker om å slå noen eller gjøre noen noe som helst. Jeg klarer ikke vold og vil ikke skade noen eller påføre de noe som helst. Er bare redd for de jeg har i livet mitt. Elsker dem. Er ikke aggressiv. Er rolig men jeg er bare full av angst. 

Jeg er ikke aggressiv. Overhodet ikke. Jeg har bare angst for å gjøre gale ting. Det hadde jeg før bruddet. Men angst ble forsterket etter bruddet. .

Jeg er ikke splittet. Jeg har bare angst. Jeg leser tydelig at jeg har angst og tvangstanker. Ingen splittet personlighet.  

Endret 28. juli 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

@Merimot : Jeg slår aldri noen. .. ønsker det ikke heller. Så hvis du tror jeg har lyst å slå noen tar du feil. Jeg er redd for å gjøre noe i Blackout som jeg ikke ville gjort med mine fulle fem. Altså jeg er redd for å få et slags illebefinnende . Er ikke det tvangstanker ? Eller betyr det at jeg er psykopat / splittet personlighet ? Jeg er samvittighetsfull og ønsker aldri å skade noen. Aldri !  Sa det en gang til legen. Han sa at han trodde at jeg bare var engstelig type. 

Jeg er ikke aggressiv. Hadde jeg vært det så ville jeg vel slått noen for lenge siden med lyst. Men jeg vil ikke skade eller gjøre noen noe som helst. Og jeg ville heller aldri skrevet om plagen her om jeg var en ond person i meg itilegg altså splittet... Nei huff jeg har angst for å gjøre feil og angst for å være et dårlig menneske. Flaut å ta dette videre opp med lege for jeg er redd for hva han kan tro om meg.... Er ikke lett. Men jeg er rimelig sikker på at dette er angst og tvangstanker... ingen splittet personlighet eller psykopati 

Jeg slår aldri noen. Sånn er det. Men jeg har angst for å få Blackout

Endret 28. juli 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, Merimot skrev:

Du er ikke ond person om du har splittelse; men det kan være at du faktisk har faktisk hatt tvangstanker motsatt vei om å være kun snill og ingen mennesker er kun snill; veldig få ihvertfall...men du kan ha vært mer snill enn du har hatt lyst til og da blir du sint inni deg fordi egoet ditt blir såret og da kan du få voldelige eller tvungne tanker om å ta igjen; pga du ble såret i kjærligheten feks.

Nei nei nei helt feil. Jeg får voldelige tanker ... ikke for å ta igjen... jeg får tanker om : tenk om jeg klikker å gjør noe forferdelig osv... da vil jeg hate meg selv. Men jeg får de ikke som hevn. Kun som redsel fordi jeg er redd for å miste de jeg elsker fordi jeg har mistet eksen osv. Forstår du ? Redd for å bli alene igjen. 

[Gjest Mina1]

Altså jeg er livredd for å bli helt alene. Miste flere . Derfor får jeg de tankene tror jeg. Jeg ble utstøtt som barn og var mye ensom. Og angsten for å bli helt alene igjen er ekstremt stor. Sikkert en egoistisk angst men jeg er livredd for å miste de jeg har igjen. Om du forstår. 

Endret 28. juli 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, Merimot skrev:

Hm da vet jeg ikke? Hvis du har familie? Kan du ikke fokusere på at du skal treffe en ny enn xen din heller? Så blir du jo ikke alene heller?

Jeg er psyket ned og redd å treffe nye. Jeg fikk dårlig selvtillit. Har opplevd så mye avvisninger at jeg sliter med å orke flere. For det tar så mye glede ut av livet mitt. 

[Gjest Mina1]

Mulig at det høres lett ut for andre å tenke ... jaja du kan jo bare treffe en ny. Nei så lett er det ikke for meg som har gråtet altfor mye pga mange avvisninger. Det stjeler så tid og energi . Jeg får også mer tvangstanker og angst av å bare tenke på dating. Trist ja men sånn er det.  Har så dårlig selvtillit etter så mange avvisninger at jeg ikke tror noen som jeg liker vil like meg. Kjipt . Føler at det å date kun vil være sløsing av tid... og føre til kun såre opplevelser og avvisninger som stikker i hjerte mitt. Jeg har gråtet alt for mye for kjærligheten så har ikke helt ork til tanken engang. Det gir meg bare ytterligere angst. Kjipt men sant. 

Jeg vet ikke hva jeg lider av. Men tror det er angst og tvangstanker. Jeg har blitt testet for alt av psykiske ting før for lenge siden pga jeg fikk noen nervøse anfall for ting og da fikk jeg diagnosen angstnevrose/ panikkangst 

Vil gjerne date altså men jeg er redd for hvordan jeg vil takle flere avvisninger . Og redd for å falle i tunge depresjoner pga jeg har opplevd så mye av det. Vet det er dumt at det er sånn men sånn er det. Desverre .... 

Endret 28. juli 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

Nei jeg holder ikke min familie fanget. Men jeg har angst for å miste dem. Jeg er som trådstarter. Dette er angst og tvangstanker. 

Dette med dating : Jeg har møtt en hel haug med menn fra nettdating før. Alt dette har resultert i mye sorger, nederlag og vonde følelser. Samtidig har det tatt mye tid hos meg. Jeg har fått noen forferdelige ubehagelige avvisninger. Som etter siste forhold : fyren og jeg hadde sex og så rett etterpå så sa han at han ikke er ville høre ifra meg noengang igjen. Dette sa han via mail. Jeg gikk rett i kjelleren fordi jeg hadde truffet han i halvannet år. Og så ble han sånn. Samtidig har jeg opplevd mye nederlag ellers i dating. 

Hvorfor skal jeg ha tro på dating eller i det hele tatt lyst til å bruke fritiden til å bli såret igjen ? Det gir meg mer tvangstanker og angst så derfor kanskje det er bedre for meg å være alene. Jeg fanger ikke familien. Men jeg får mer angst for alt som kan skje når jeg foreks tenker på å date eller er i stressede situasjoner. 

Jeg er en samvittighetsfull person. Men jeg gjør som trådstarter sier : tenker at dette er bare angst og tanker. Og skal forsøke å gjøre det beste ut av det

[Gjest Mina1]

8 timer siden, Merimot skrev:

Men kan du feks lage statistikk på hvilken type menn som avviser deg? Eller be om en grunn?

Årsaken til anvisningene er som regel : føler meg ikke forelsket mer i deg. Du gir meg ingen rusfølelse. ..du er snill og en topp jente. men får aldri en bedre forklaring på hvorfor. Dette gjør meg ikke giret på å bruke tid på å bli såret igjen / dating.... Og så vil de gjerne bare treffes for sex for så at de sier etter en stund : vil ikke høre fra deg noensinne igjen. Noen ganger har jeg hatt mistanke til at de hadde et annet forhold men er ikke helt sikker på det. Kun en mistanke fordi noen av de traff ekssamboeren sin / ekskjæresten sin regelmessig som venn hele tiden under kontakten. Så forklaringen kan ligge i at de ikke var ute etter forhold alle sammen. Høres rart av meg å tro det men det kunne virke sånn. 

Livet skal ikke bare bestå i konstant let etter den rette. Jeg har brukt for mye tid på det og bare resultert med 100 dater og masse sårelser. Det virker jo inn på humøret. Så derfor har jeg vært mer forsiktig med meg selv i det siste. Har ikke datet siden april. Og jeg har hatt det bedre. Har sluppet alt nedsiget. 

 

Endret 28. juli 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

9 minutter siden, Merimot skrev:

Dette høres GRUSOMT ut. Har du vært for imøtekommende og hatt positive forventninger eller noe? Uten å tenke over hva DU SELV ser etter? Har du bipolardiagnose? Sånn at du blir mere kritisk til deg selv men mindre til andre?

Ville vært nøyere med hvor mange du treffer og heller undersøkt litt ang folk på forhånd....

Det er grusom tortur å treffe 100 personer... en etter en og så oppleve å bli avvist såret gang på gang. Få høre at han var ikke forelsket lenger .. ingen rus for meg.... og så forteller han det rett etter sex. Eller lang kontakt. Og så møter jeg ny og det samme skjer gang på gang på gang.  Samtidig sier de at jeg er ganske snill og hyggelig. Da forstår du sikkert hvorfor jeg blir nevrotisk av å bare tenke på å date. Jeg er bedre helsemessig psykisk når jeg slipper å leve i et slit med nye avvisninger hele tiden.. For de som ikke har opplevd det så vil jo de ikke forstå at jeg gruer meg til å date...  men for meg så blir det så stress at jeg ikke har lyst. Bli nedpsyket gang på gang og hele tiden er jo ikke bra. Jeg tenker at jeg ikke kan være sexy nok / fin nok. Men utifra bilder og speilet så synes jeg at jeg ser vel så bra ut som gjennomsnittet i min alder. 

Jeg har ingen lidelse annet enn at legen har sagt at jeg har lett for å bli nevrotisk / engstelig. Men han sier at jeg er utrolig flink til å se meg selv så jeg klarer det ganske bra. 

Jeg har en tendens til å la menn som behandler meg dårlig få bli i livet mitt helt til de dumper meg. Jeg ser signalene og kunne gått. Men blir. 

Nå har jeg ikke datet siden april og endelig har jeg kunne leve mer normalt og slippe nedsig.. og ha det fint. 

Endret 28. juli 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

11 minutter siden, Merimot skrev:

Dette høres GRUSOMT ut. Har du vært for imøtekommende og hatt positive forventninger eller noe? Uten å tenke over hva DU SELV ser etter? Har du bipolardiagnose? Sånn at du blir mere kritisk til deg selv men mindre til andre?

Ville vært nøyere med hvor mange du treffer og heller undersøkt litt ang folk på forhånd....

Jeg kan si noe som de fleste ville rygget på : altså av hva jeg aksepterte. Mulig pga angsten min ... så finner jeg meg i mer enn jeg burde..... 

1.  Han ene forteller meg at for å være i hans liv så må jeg akseptere at han treffer sin eks samboer som bor i hjembygda hans når han er på besøk der. Og at hun er viktigere enn forholdet for han. 

2. Han ene forteller at han har dumpet mange damer før og aldri blitt dumpet selv og at jeg kunne bare regne med at det kunne skje meg og. 

3. Han ene forteller at han dater flere samtidig som meg. 

Var mye slikt. Og så plutselig dumpet de meg. Jeg tror enhver ville ha fått problemer med psyken om de tillot for mye og ble dumpet hele tiden på bakgrunn av at rusen var borte. Forelskelsen. Men at du var snill og hyggelig. Blir jo helt forvirret av det . Og det gir jo automatisk dårlig psyke. 

Mulig lurt å tenke seg nøye om før man dater. Være forberedt på avslag men aldri gi seg hen med en som virker til å være feil.

[Gjest Mina1]

31 minutter siden, Merimot skrev:

Det er akkurat hva jeg skriver som er sannheten; du tenker kritisk om deg selv og overmåte snilt og fint om gutter. Snur du metode vill du se at du blir friskere og mer samlet og opplever å ha STRENG SENSUR for hvem du ville vurdert å investere TID OG FØLELSER DVS VERDIENE DINE - I DVS AT DET DU GJØR ER VILL SPLURGE SLØSING SOM Å SPANDERE 150 CHAMPAGNE PÅ VIL FREMMEDE HVER ENESTE FREDAG OG LØRDAG. FØLER DU AT DU FORSTÅR DENNE SAMMENLIGNINGEN OG HVORFOR SKAL KJØPE ALKOHOL TIL FREMMEDE OG MANGE FREMMEDE OG DYRE FLASKER?

håper det

vh

Jeg er enig i at jeg tenker kritisk om meg selv. Jeg er livredd for å såre andre eller være dum mot andre på en eller annen måte. Jeg er også slik at jeg forsøker å tenke at alle menn er egentlig snille og gode, og at de prater sant. Når en mann sier at han må treffe en ekssamboer fordi de er bestevenner, så blir jeg sint på meg selv som kan gå rundt å tro at det må være noe mer mellom de, for det er jo kanskje bare vennskap. Men inni meg kom magefølelsen om at jeg må styre unna når noen MÅ treffe ekssamboeren sin alene når de ikke har barn. Mulig så kan det være noe mer mellom de.Så mine tanker er mulig rette, men jeg vet ikke. Kan være uskyldige, men alt lå i kortene på at jeg ville bli dumpet så jeg burde holde unna. Jeg må nok lære å stole mer på mine egne tanker og fornuft. Det er hva jeg ikke har gjort. 

Følelser er ikke enkelt. Men det som jeg må gjøre er å være mye flinkere i utvelgelsen av menn om jeg i det hele tatt våger å gå på date igjen. Jeg kan risikere avslag men jeg må forsøke å være mer forsiktig, og heller trekke meg unna når jeg forstår at det kan bære feil enn. Altså trekke meg unna før jeg sitter såret igjen. For å bli såret påfører meg ytterligere tvangstanker og angst. Altså da blir jeg helt paranoid... Tenker på alt annet om kan gå galt osv. Er ikke kjekt å ha angst. Er en grusom lidelse. Det føles ufrivillig, men man må jobbe seg frisk og.  

Endret 28. juli 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

Det er nok aggresive tvangstanker som jeg lider av. Det skyldes angst.  Jeg kjenner meg igjen i dette, og det kan påvirkes av miljømessige faktorer mulig. Derfor er det lurt å være forsiktig med dette med kjærlighet og menn, for mye nederlag der gjør at tvangstankene blir mange. Trøsten er at alle har hatt litt av sånne tanker som meg og trådstarter har. 

: http://www.pjkp.dk/behandling/angstlidelser/ocd/aggressive-tvangstanker/

[ColaZero]

47 minutter siden, Mina1 skrev:

Det er nok aggresive tvangstanker som jeg lider av. Det skyldes angst.  Jeg kjenner meg igjen i dette, og det kan påvirkes av miljømessige faktorer mulig. Derfor er det lurt å være forsiktig med dette med kjærlighet og menn, for mye nederlag der gjør at tvangstankene blir mange. Trøsten er at alle har hatt litt av sånne tanker som meg og trådstarter har. 

: http://www.pjkp.dk/behandling/angstlidelser/ocd/aggressive-tvangstanker/

Jeg har lest hele tråden, som du på en måte kupper. Mulig jeg oppfatter det feil, at det bare er trådstarter som ga seg. Men jeg kjenner at jeg reagerer litt på det du forteller. Du bruker sterke ord og uttrykk. Grusomt går igjen. Jeg respekterer at du ikke har det bra, samtidig klarer jeg ikke helt å synes at du skal ha det så grusomt pga dating som ikke har funket. Du graver deg litt ned i gjørma her synes jeg. Men du konkluderer jo til slutt at du ser løsningen. og det er å ikke date på en stund. Og det er bra at du velger det.

Men jeg må si at jeg synes du er en smule dramatisk. Mulig du blir støtt av dette, ikke slik ment, tror heller det kan vært greit at jeg sier det til deg? Uten at jeg er Gud og har alle svar.

Jeg hadde en psykolog en gang som jeg gikk til tre gng i uka i 7 år. Masse vas. Men en glup ting sa hun til meg på slutten : "Få deg et liv!"  Hehe!

Endret 28. juli 2017 av ColaZero
Skrivefeil

[Gjest Mina1]

42 minutter siden, ColaZero skrev:

Jeg har lest hele tråden, som du på en måte kupper. Mulig jeg oppfatter det feil, at det bare er trådstarter som ga seg. Men jeg kjenner at jeg reagerer litt på det du forteller. Du bruker sterke ord og uttrykk. Grusomt går igjen. Jeg respekterer at du ikke har det bra, samtidig klarer jeg ikke helt å synes at du skal ha det så grusomt pga dating som ikke har funket. Du graver deg litt ned i gjørma her synes jeg. Men du konkluderer jo til slutt at du ser løsningen. og det er å ikke date på en stund. Og det er bra at du velger det.

Men jeg må si at jeg synes du er en smule dramatisk. Mulig du blir støtt av dette, ikke slik ment, tror heller det kan vært greit at jeg sier det til deg? Uten at jeg er Gud og har alle svar.

Jeg hadde en psykolog en gang som jeg gikk til tre gng i uka i 7 år. Masse vas. Men en glup ting sa hun til meg på slutten : "Få deg et liv!"  Hehe!

Ikke meningen å kuppe tråden. Jeg forlater tråden. Og ønsker trådstarter lykke til, og håper at han blir bedre!. Jeg håper selv på å bli frisk!. For meg er det med dating helt forferdelig. Men mulig jeg overreagerer på det.