Selvmordstanker

[AnonymBruker]

Har lenge hatt selvmordstanker. Livet mitt har vært langt med mange traumer og problemer. Nå er jeg så sliten at jeg ligger for det meste. Jeg er redd for å miste dem jeg er glad i og planlegger selvmord hvis det skjer. Akkurat nå så lever jeg bare for dem. Før var det bare en tanke, nå har jeg begynt å tenke på selvmord som en trøst, en utvei, og at det ikke vil gjøre meg så mye å miste livet. Jeg gjør det ikke for å skåne de jeg er glad i. Men en stor del av meg ønsker det og liker å tenke på hvordan jeg skal gjøre det. Har ikke sagt dette til behandlingsapparatet. Dem har jeg gitt opp likevel. Det virker ikke som de bryr seg så jeg holder likegodt kjeft. 

Men kansje jeg burde si noe. Er redd for å bli oppfattet som oppmerksomhetsyk om jeg sier det, så vet ikke. Vet ikke hva jeg skal gjøre....en del av meg vil jo ikke bli fratatt muligheten til å dø...og sier jeg det, mister jeg jo den muligheten...

Har ikke så mye psykisk smerte som før...har bare blitt nummen, likegyldig og lei av livet.

Anonymkode: 650ec...695

[Gjest Mina1]

Da er du litt der jeg har vært denne helgen. Jeg har begynt å tenke på selvmord som en trøst. Jeg har tung kjærlighetssorg. Tar så tid å komme over det. Men jeg har barn og familien. Og jeg vet at jeg må aldri gi opp. Jeg må stå på. Tenk på de som er glad i deg. Aldri gi opp. 

Jeg skal forsøke å kjempe og fungere bedre enn jeg har gjort. Jeg vil komme over eksen min. Jeg har problemer å tenke på å ha sex igjen. Problemer å tenke på å bare gå på date. Jeg orker ikke å oppholde meg i byen lenger engang... i frykt for å treffe på han. Men vet du hva ? Jeg har kommet frem til at han bryr seg nok ikke og selv om det er vondt etter så lang og mye kontakt så skal ikke jeg gi opp. Jeg vil stå på  

Jeg må si til deg : finn aktiviteter du kan gjøre på. Tenk på at du må holde deg oppe for familien og de som er glad i deg. Du er verdt noe. 

Ta dette opp med legen om det er vanskelig og. 

Føler meg deg... 

[Trine]

Hvorfor har du gitt opp behandlingsapparatet? En ting er ihvertfall sikkert, de kan ikke hjelpe deg om du ikke er ærlig med dem. De er ikke tankelesere og kan ikke forholde seg til annet enn det du velger å fortelle dem. Og hvorfor mener du at du blir fratatt muligheten til å dø dersom om du forteller det til noen?

Jeg har sagt det til nåværende psykolog og tidligere psykiatere at jeg kun lever for å unngå å såre foreldrene mine. Så har jeg hunder for å unngå at jeg gjør noe i affekt, eller havner i en "ulykke". Den ene psykiateren ble litt bekymret da den ene hunden min brått døde, hun mente én hund var for dårlig livsforsikring, men det er ingen som har sett på meg som oppmerksomhetssyk, jeg har heller ikke lagt stor vekt på dette med selvmord, men det er viktig for en behandler å vite årsaken til hvorfor man faktisk forstsatt lever.

[Gjest Mina1]

Det er viktig å fortelle det til behandlerne dine, slik at du kan få hjelp til å bli frisk. 

Jeg vet hvordan det å ha psykiske slit i livet sitt er. Jeg har det selv. Må bare innrømme det. Altså det som jeg sliter med er kjærlighetssorg, og OCD / tvangstanker/ angst, og så har jeg vel en type depresjon i forbindelsen med alt dette, men jeg har glade dager og. Dager der jeg ser veldig positivt på livet. Jeg har øyeblikk, hvor jeg er positivt. Og de små øyeblikkene tar jeg vare på. Har du noen lyspunkter av øyeblikk hvor du ser mer positivt på ting? Det er veldig viktig å forsøke å jobbe seg ut av det. Tenk på familien din. 

Jeg kan fortelle at jeg har opplevd at en i familien tok selvmord. Foreldrene hans, sliter med å måtte leve med det. Men de må jo det. Men det har hatt det helt forferdelig. Det er flere år siden det skjedde. Men det er noe de alltid vil bære med seg. Og det er ikke lett for de. Så alltid tenk på familien din, og de som er glad i deg, samme hvor vondt du har det. 

Det er også lurt å forsøke å begynne å trene, holde seg aktiv med noe. Det skal hjelpe. Jeg forsøker den metoden selv. Selv om jeg fortsatt sliter med bruddet. Jeg kan ikke gi opp selv om han føltes som min livs kjærlighet. Må være sterk for de som er glad i meg sin del.