Fødselsangst - igjen

[Tullemor]

Til jordmor og andre som kan være interessert.

Jeg skrev et innlegg for noen uker siden, der jeg fortalte at jeg føler jeg ikke blir tatt på alvor når det kommer til min angst for fødselen. Jeg har inntrykk av at de aller, aller fleste jordmødre tar problemet på alvor, og at gravide med fødselsangst kommer under "behandling" omtrent med en gang de blir gravide.

Vel - før jeg skulle på kontroll sist gang (det er nå 2 uker siden), så skrev jeg et langt, detaljert "brev" om alle vonde tanker jeg har, hva jeg føler, hvordan det går utover meg selv, min mann og våre to barn, osv. Dette gjorde jeg etter at hun hadde oppfordret meg til å gjøre nettopp dette, for da kunne vi sammen gå gjennom det jeg hadde skrevet, legge en "plan" (så langt det lar seg gjøre....) for fødselen, og sende inn brevet til føden slik at de skulle være klar over problemet. Det var også snakk om at jeg kunne komme til samtaler på sykehuset. Alt dette gjorde at jeg følte meg litt lettere til sinns, selv om angsten ikke bedret seg nevneverdig.

Vel, jeg møtte opp til kontrollen med brevet i hånden, skikkelig klar til å få til en "løsning" på dette. Men hun leste det ikke engang, til tross for at jeg ba henne om det!!! Hun sa vi skulle ta det opp NESTE gang, men neste gang jeg treffer henne er jeg i uke 37!!! Synes det begynner å bli lovlig sent å gjøre noe med problemet da, jeg, eller er dette vanlig praksis?

Jeg er nå i uke 29 (grunnen til at jeg ikke skal til jordmor igjen på så lenge er at hun skal reise bort), og merker at jeg begynner å få søvnproblemer, mareritt, problemer med matlysten....hele døgnet svirrer bare tanker om fødselen rundt i hodet på meg. Jeg føler meg utmattet, har ingen energi overhodet, ligger på sofaen dag ut og dag inn og tenker, tenker, tenker.....Jeg er så trøtt, for jeg sover så dårlig, og dette går igjen ut over de to skjønne barna jeg allerede har, og det er så vondt å føle at jeg ikke strekker til som mor. Jeg gjør så godt jeg kan, men det er så lite krefter igjen...

Jeg klarer faktisk å nyte svangerskapet, jeg koser meg skikkelig med sparkene og magen, og det er deilig! Men nå som det er 11-12 uker igjen, og jeg snart passerer 30-tallet i uker, så begynner jeg å føle meg panisk. Det er jo ingen vei tilbake, dette må jeg gjennom, men må det være så tungt psykisk?? Min mann har endelig fått øynene opp for hvor stort problem dette er for meg (det fikk han etter at han leste brevet jeg skrev), og det er en stor lettelse!! Han vet hva jeg ønsker og hva jeg står for, og det tar ihvertfall bort en del av byrden, det at noen kan snakke for meg når den tid kommer.

Men hvorfor når jeg ikke inn til jordmoren da? Jeg sitter på hver eneste kontroll og gråter når vi snakker om fødselen. alt hun bryr seg om er at jeg "burde føde uten smertestillende, for det går så greit". Det har jeg gjort før, og vet det går, men det er alt annet enn greit! Hvorfor forstår hun ikke at dette er et stort problem for meg, jeg mener virkelig at jeg har sagt alt jeg kan si for å overbevise henne om at jeg trenger hjelp, men hun bare bagatelliserer det hele. Hva kan jeg si da, for å få henne til å høre? sist gang var jeg hos henne i over en time, var fortvilet og gråt, men alt hun gjorde var å skrive "Periodevis tungt psykisk, ellers bra" på helsekortet mitt.

Kan jeg ta direkte kontakt med sykehuset? for nå må jeg gjøre noe altså, jeg kommer til å tippe over hvis jeg går sånn mye lengre nå.

[mariaflyfly]

Jeg ville ikke vært i tvil om å ta kontakt med sykehuset direkte! Der har de jordmødre som har erfaring med fødselsangst og de kan la deg komme til samtaler. Jeg gikk til det når jeg skulle føde (Ullevål). Ble heller ikke tatt alvorlig av jordmora jeg gikk til kontroll hos. Følte at samtalene på Ullevål forsåvidt hjalp, men at jeg kom igang altfor seint med dem. Ihvertfall ble jeg tatt imot på en flott måte og ble veldig godt tatt vare på! Lykke til!!!

[Gjest søtnoss]

hei tullemor

klart du kan ta kontakt med sykehuset og prate med dem der .jobber selv på en barsel/fødeavdeling og treffer endel som har fødselangst men det går alltid greit.jeg synes du skal ta med deg brevet slik at de kan lese det og gå gjennom det med deg .

lykke til

[gyrken]

Jeg synes du skal ta kontakt med sykehuset direkte. Det kan hende de har et eller annet opplegg for fødselsangst som du kan bli med på.

Lykke til!

[Trine Endsjø, jordmor]

Jeg skjønner at du er frustrert, og jeg må si at du har grunn til det når du føler at du ikke har nådd inn til den jordmoren som du hadde tillit til. Jeg tror jeg vil anbefale deg å snakke med din lege om hva du har opplevd og spør om han/hun kan henvende seg til fødeavdelingen for å få avtalt tid for en samtale der. Alternativt kan du kontakte sykehuset selv, helst med et brev til overjordmor hvor du også sender med en kopi av det opprinnelige brevet ditt. Håper virkelig du får den hjelpen du føler at du trenger.

[jarime]

Jeg ville ikke vært i tvil om å ta kontakt med sykehuset direkte! Der har de jordmødre som har erfaring med fødselsangst og de kan la deg komme til samtaler. Jeg gikk til det når jeg skulle føde (Ullevål). Ble heller ikke tatt alvorlig av jordmora jeg gikk til kontroll hos. Følte at samtalene på Ullevål forsåvidt hjalp, men at jeg kom igang altfor seint med dem. Ihvertfall ble jeg tatt imot på en flott måte og ble veldig godt tatt vare på! Lykke til!!!

Hei Tullemor. Uff, det er så leit at noe så koselig skal bli så vanskelig. Jeg prøver å komme til bunns i det med fødselsangst, og leser alt jeg kommer over for tiden. Har i den forbindelse hørt om et prosjekt på Rikshospitalet og Ullevål som heter Gaia-prosjektet. Der har de bl.a. jormødre med vidrere utdanning i psykologi, som jobber med kvinner med fødselsangs. Prøv å ringe å snakke men noen som vet mere om dette - så håper jeg du får den hjelpen du trenger.

Lykke til i alle fall, og husk at du ikke er alene om dette.

Jarime

[Gjest jkløøeppgb]

Hei Tullemor. Uff, det er så leit at noe så koselig skal bli så vanskelig. Jeg prøver å komme til bunns i det med fødselsangst, og leser alt jeg kommer over for tiden. Har i den forbindelse hørt om et prosjekt på Rikshospitalet og Ullevål som heter Gaia-prosjektet. Der har de bl.a. jormødre med vidrere utdanning i psykologi, som jobber med kvinner med fødselsangs. Prøv å ringe å snakke men noen som vet mere om dette - så håper jeg du får den hjelpen du trenger.

Lykke til i alle fall, og husk at du ikke er alene om dette.

Jarime

Jeg var også livredd - for smertene.

Ved 4. fødsel kranglet jeg meg til igangsatt fødsel i uke 37, og til Suffenta-epidural (?)(etter å ha lest hele lege- og jordmorpensum i fødselhjelp).

Fødselen ble helt fantastisk - tross "slanger over alt". Etter tre naturlige fødsler nøler jeg ikke med å anbefale den smertefri varianten. Utrolig at kvinner må lide så voldsomt når det er mulig å føde smertefritt. Alt jeg kjente var et lite dytt (som en pekefinger) i navelen under pressriene.

Stå på jenter, forlang smertefri fødsel om det er det dere vil. Fødselsopplevelsen var mye vakrere enn ved de naturlige, grufult smertefulle variantene!