Hva har du gjort på i dag?

[emilie321]

18 timer siden, Mina1 skrev:

Jaja, vi er da heldige som har barn. Du har et barn, ikke sant? om jeg husker rett så har du også barn. Vi kan leve for det. 

Men om du har lyst å finne en kjæreste igjen, så ville jeg ha forsøkt. Er sikker på at du er fin som du er. Og personligheten din: må ærlig si til deg at måten du skriver på, og det du skriver får meg til å tenke at du er en fantastisk hyggelig grei dame, med en snill og bra personlighet. . Personligheten betyr mer enn utseende. Men sikker på at den rette vil like deg for den du er. 

Jeg føler meg også stygg, så du er ikke alene om følelsen av å føle seg stygg. Jeg har jo noen veldig vonde erfaringer bak meg som får meg til å tenke: vææ jeg må være kjempestygg!. Men jeg synes ikke at jeg ser så stygg ut når jeg ser meg i speilet, men om andre bedømmer meg som stygg så får de bare gjøre. Jeg er ihvertfall snill. 

Jeg fikk tilbud om en 3 date med han fyren, men nå har jeg begynt å få frysninger for jeg tenker på hva i all verden er det jeg begir meg ut på. Først var jeg veldig ute etter komplimenter, interesse fra han. Mulig fordi jeg har blitt veldig såret før, og følt meg som en dritt og ingenting verdt. Og så når jeg får interessen så føler jeg at jeg ikke er klar for noe med han. Veldig trist for jeg vil jo ikke såre han. Men kunne truffet han som venn og sett hva som skjer, men jeg er veldig redd for at han skal forsøke seg på mer etterhvert.... Så nå fikk jeg et nytt dilemma. Så det er godt muiig at jeg må bare slutte å date igjen, og ta det opp igjen når jeg føler tiden er mer moden igjen for det... 

 

Tusen takk for gode ord

Jo, jeg har en voksen datter. Hun er det kjæreste jeg har

Angående dating, så tror jeg at jeg begynner å bli klar. Det jeg ser etter er en som er snill og som får meg til å le, latter er viktig. En jeg kan være både trygg på. En som tørr å holde meg litt i ørene når det trengs og samtidig respekterer meg. Pluss mange andre ting. Er nok blitt litt kravstor  Tror faktisk at noe av det jeg ser etter finnes der ute   Så nå skal jeg begynne å se opp og ikke ned.

Kan du ikke treffe han på litt mer vennskapelig måte? Hvem vet hva som skjer? Tror jeg skal gjøre litt som deg hvis en dukker opp, nemlig bare hoppe ut i det

[emilie321]

18 timer siden, Mina1 skrev:

Jaja, vi er da heldige som har barn. Du har et barn, ikke sant? om jeg husker rett så har du også barn. Vi kan leve for det. 

Men om du har lyst å finne en kjæreste igjen, så ville jeg ha forsøkt. Er sikker på at du er fin som du er. Og personligheten din: må ærlig si til deg at måten du skriver på, og det du skriver får meg til å tenke at du er en fantastisk hyggelig grei dame, med en snill og bra personlighet. . Personligheten betyr mer enn utseende. Men sikker på at den rette vil like deg for den du er. 

Jeg føler meg også stygg, så du er ikke alene om følelsen av å føle seg stygg. Jeg har jo noen veldig vonde erfaringer bak meg som får meg til å tenke: vææ jeg må være kjempestygg!. Men jeg synes ikke at jeg ser så stygg ut når jeg ser meg i speilet, men om andre bedømmer meg som stygg så får de bare gjøre. Jeg er ihvertfall snill. 

Jeg fikk tilbud om en 3 date med han fyren, men nå har jeg begynt å få frysninger for jeg tenker på hva i all verden er det jeg begir meg ut på. Først var jeg veldig ute etter komplimenter, interesse fra han. Mulig fordi jeg har blitt veldig såret før, og følt meg som en dritt og ingenting verdt. Og så når jeg får interessen så føler jeg at jeg ikke er klar for noe med han. Veldig trist for jeg vil jo ikke såre han. Men kunne truffet han som venn og sett hva som skjer, men jeg er veldig redd for at han skal forsøke seg på mer etterhvert.... Så nå fikk jeg et nytt dilemma. Så det er godt muiig at jeg må bare slutte å date igjen, og ta det opp igjen når jeg føler tiden er mer moden igjen for det... 

 

Tusen takk for gode ord

Jo, jeg har en voksen datter. Hun er det kjæreste jeg har

Angående dating, så tror jeg at jeg begynner å bli klar. Det jeg ser etter er en som er snill og som får meg til å le, latter er viktig. En jeg kan være både trygg på. En som tørr å holde meg litt i ørene når det trengs og samtidig respekterer meg. Pluss mange andre ting. Er nok blitt litt kravstor  Tror faktisk at noe av det jeg ser etter finnes der ute   Så nå skal jeg begynne å se opp og ikke ned.

Kan du ikke treffe han på litt mer vennskapelig måte? Hvem vet hva som skjer? Tror jeg skal gjøre litt som deg hvis en dukker opp, nemlig bare hoppe ut i det

[Gjest Mina1]

3 timer siden, emilie321 skrev:

Tusen takk for gode ord

Jo, jeg har en voksen datter. Hun er det kjæreste jeg har

Angående dating, så tror jeg at jeg begynner å bli klar. Det jeg ser etter er en som er snill og som får meg til å le, latter er viktig. En jeg kan være både trygg på. En som tørr å holde meg litt i ørene når det trengs og samtidig respekterer meg. Pluss mange andre ting. Er nok blitt litt kravstor  Tror faktisk at noe av det jeg ser etter finnes der ute   Så nå skal jeg begynne å se opp og ikke ned.

Kan du ikke treffe han på litt mer vennskapelig måte? Hvem vet hva som skjer? Tror jeg skal gjøre litt som deg hvis en dukker opp, nemlig bare hoppe ut i det

Ja da har du det som meg. Vi har begge barn :). Det kjæreste vi har og ingenting kan måle seg med det. Jeg ville selv heller vært uten mann enn å være uten barn for å si det sånn. Barn er det beste man kan ha. Så vi har det viktigste vi behøver. 

Men anngående menn : Jeg anbefaler deg å lage en profil. Sitte inn ca to til tre bilder. Gi blaffen i om du ikke er fornøyd med deg selv på bilder. Ligg de inn og så ser du om noen viser interesse. Da forsøker du i det minste. Slik tenker jeg. Viktigste er å forsøke. 

Jeg vil anbefale deg å se på det som en jobb. Bruke litt tid på det iblant men ikke la det stjele for mye av fritiden din. Sett av litt tid til det men også masse tid til å pleie deg selv og hobbyer , være med datteren , familie / venner. Viktig å vite at du skal leve et liv utenom menn og dating også. Men sett av tid til en date gjerne i måneden... eller kanskje to... også møter du de og ser. Bare tenk på det som en jobb når du går ut å møter de. Da blir nervøsiteten mindre. Bare tenk at du vil heller sitte som 90 åring å le av de kleine forsøkene på å finne en mann istedet for å aldri forsøke. Kanskje lykkes vi. Kanskje ikke. Men det er forsøkene verdt om vi ønsker å finne kjærligheten. 

Jeg vet ikke hvor gammel du er. Men jeg er 40 år og føler virkelig at jeg ikke har så mye tiltrekningsfølelse for mennene på markedet i den alderen lenger. Nå har jeg møtt en som jeg synes er grei men som du sier : er jo mulig å bare sette grenser og se på han som en venn om jeg møter han igjen. Jeg må jo ikke gjøre noe mer enn det. Man må jo få bli kjent... Trist å si det men jeg ser meg på han som jeg møtte som venn. Ikke sexuellt eller noe sånnt. Så det er litt trist. Men det er mulig at alt forandrer seg om jeg blir mer kjent med han. Mulig ligger fortidens opplevelse med min eks litt i veien og. Var så mye vondt som skjedde at jeg ennå sliter litt med det i tankene. Men men beste er at man må forsøke å gjøre så godt en kan i livet og tenke positivt

Endret 30. august 2017 av Mina1