Hvor viktig er nettverk?

[AnonymBruker]

Mine gisler som SKULLE være bodyguards fikk gå......de fant seg nek som trodde på blind ekte kjærlighet også i 40 års alderen, etter at de hadde pult 56 andre damer så jepp. for menn så finnes det dumme nok. 

Anonymkode: 0f202...9c7

[Gjest Kanuttius]

Nettverk ja. Har En God mann og to barn som bor hjelpe og ett som har flyttet langt bort. Foreldre har jeg lite tid med, det blir jeg fortsatt fôret med det samme snakket som har forårsaket min psykiske sykdom. Min mann har søsken som jeg er litt med, så slapper jeg av men venner...jeg går på dagsenter og det er vi venner.

Men Nettverk, det er bare min mann.

[Gjest Mina1]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine gisler som SKULLE være bodyguards fikk gå......de fant seg nek som trodde på blind ekte kjærlighet også i 40 års alderen, etter at de hadde pult 56 andre damer så jepp. for menn så finnes det dumme nok. 

Anonymkode: 0f202...9c7

Å være i 40 årsalderen og oppover er ikke alltid like lett når man er singel. 

Jeg må være ærlig å si at hvordan kunne jeg ønske livet mitt var nå : jo jeg kunne ønske at jeg hadde en mann / samboer som elsket meg og som jeg elsket tilbake. En som var en god venn i tillegg til kjæreste/ mann. Nå sitter jeg her : singel men har barn (så egentlig skal jeg ikke klage). Jeg er lykkelig over det jeg har. Men jeg føler meg ikke "høy i hatten' som igjen har beveget meg ut på dating i går. Og sitter å er redd for avslag selv om han sa at han ønsket gjerne å møtes igjen og at vi kan avtale nærmere om det. Jeg er redd at han forandret mening osv. Men jeg må si : jeg føler meg ganske lunken til det. Er ikke forelsket enda. Er mer redd for følelsen av er avslag... sykt .. men sant.  Hva er jeg redd for ? Å ende opp uten mann / bli  ensom / selvfølelsen/ prestasjoner i livet ? Jeg må ærlig talt si : jeg er vel mest redd for selvfølelsen og å aldri få nærheten med en mann igjen. 

Men som sagt : Jeg har opplevd store forelskelser i livet mitt det jeg fikk beholde drømmemannen for en god stund. Og vet at det var en situasjon der man heller ikke stråler av lykke men usikkerhet i tilegg. For alt kan snu i livet. Man vet aldri. 

Jeg må ærlig talt si at det er viktig å være sin egen lykke uavhengig av hva man har. Man gjør så godt man kan og klarer. Mer kan man ikke gjøre. Vil man bli kjent med folk så er det bare å forsøke. Lykkes man ikke så har man forsøkt. Uansett viktig å elske seg selv. Det gir glede og lykke også. 

Jeg tror de fleste mennesker kjenner på usikkerheten iblant. Den er der uavhengig av hva man har. Jeg tror ingen stråler av ren lykke. Jeg tror alle har sitt uavhengig av hva de har i livet. Det å få rundt lykkelig forelsket kan være plagsomt det og. Fordi man føler en usikkerhet samme hvilke situasjon man er i. Ingen er sikker i livet. Livet kommer ikke med garantier. 

Husk alltid : vi kommer til jorden uten noe i hendene. Og forlater det med ingenting mer. Vi må nyte livet. Og de som har det best er gjerne de som har bakkekontakt.  Jeg kan ikke si at jeg har hatt det så bra når jeg har svevd i himmelen i forelskelse og gleder. Jeg har da vært redd for å falle. For da er høyden så ekstremt stor. 

Endret 21. august 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

En sak som er viktig og som kan være god terapi i livet : si positive ord til deg selv. Viktig å like seg selv uavhengig av hva andre mener. 

Tenk også på at man kan føle deg ensom sammen med folk også. Jeg kan foreks føle meg mer ensom sammen med folk enn jeg gjør alene iblant. Mange mennesker kommer inn i livet vårt og forlater oss og. Ingen garantier for noe. Så viktig å leve dag for dag. Være sin egen lykkesmed. Nyte alle minner og opplevelser på veien og se på det som et eventyr. Viktigste er at man forsøker å gjøre det beste ut av livet sitt. Gjøre så godt man klarer og makter. Jeg skriver også ned tankene mine og reflekterer dem når jeg stresser. Det er en god hjelp. 

 

Endret 21. august 2017 av Mina1