Å gå i terapi hos en psykologistudent

[AnonymBruker]

Jeg ble henvist til spesialisthelsetjenesten for terapi. Fikk vite at ingen hadde ledig kapasitet men jeg kunne få gå til en psykolog student. Har gått der noen timer men føler at det ikke går så greit. Dette sliter veldig på meg og gjør at jeg bare vil gi opp. Syns litt synd på han og det at han virker litt usikker. Han vil jo så gjerne gjøre sitt beste. Samtidig opplever jeg på en måte  å ikke bli tatt på alvor av systemet når jeg ikke kan få hjelp av en erfaren terapeut. Er det andre som har erfaringer med dette ?. 

Anonymkode: fe02f...dc1

[bibben]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble henvist til spesialisthelsetjenesten for terapi. Fikk vite at ingen hadde ledig kapasitet men jeg kunne få gå til en psykolog student. Har gått der noen timer men føler at det ikke går så greit. Dette sliter veldig på meg og gjør at jeg bare vil gi opp. Syns litt synd på han og det at han virker litt usikker. Han vil jo så gjerne gjøre sitt beste. Samtidig opplever jeg på en måte  å ikke bli tatt på alvor av systemet når jeg ikke kan få hjelp av en erfaren terapeut. Er det andre som har erfaringer med dette ?. 

Anonymkode: fe02f...dc1

Denne opplevelsen skjønner jeg veldig godt.

Har du timer alene med vedkommende student eller er det en veileder tilstede? Jeg antar at dette henger sammen med hvor langt inn i studiet psykologistudenten er kommet.

Uansett så tenker jeg det er avgjørende at du har en god opplevelse og er på nett med studenten. Jeg tenker videre at noe av tilliten til ham kanskje reduseres når du synes litt synd på ham, og at du dermed ikke ønsker å belaste i for stor grad.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, bibben skrev:

Denne opplevelsen skjønner jeg veldig godt.

Har du timer alene med vedkommende student eller er det en veileder tilstede? Jeg antar at dette henger sammen med hvor langt inn i studiet psykologistudenten er kommet.

Uansett så tenker jeg det er avgjørende at du har en god opplevelse og er på nett med studenten. Jeg tenker videre at noe av tilliten til ham kanskje reduseres når du synes litt synd på ham, og at du dermed ikke ønsker å belaste i for stor grad.

Er sisteårstudent og jeg går alene til han. Skal snakke om veldig vanskelige ting. 

Anonymkode: fe02f...dc1

[bibben]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er sisteårstudent og jeg går alene til han. Skal snakke om veldig vanskelige ting. 

Anonymkode: fe02f...dc1

Har du mulighet for å skrive et brev/kontakte vedkommende som henviste deg? Kanskje vil det være en idé å fortelle at du har veldig vanskelige ting å ta opp og at du opplever at studenten virker usikker og uerfaren. Videre understreke at nettopp dette gjør deg reservert og tilbakeholden noe som er svært uheldig i den situasjonen du befinner deg i. Jeg tror kanskje også jeg ville nevnt dette med at du ikke ønsker å belaste grunnet det du oppfatter som studentens usikkerhet.

Siden ditt materiale er så vanskelig så bør man som pasient ha tillit til at behandler kan stå løpet ut. Uten denne tilliten er mye av grunnlaget for en nyttig behandling borte slik jeg ser det.

Av og til tror jeg det er hensiktsmessig å snakke i litt store bokstaver til henviser (dessverre) for å nå frem og få den hjelpen man føler behov for.

At dette er vanskelig er det ingen tvil om.

[frosken]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble henvist til spesialisthelsetjenesten for terapi. Fikk vite at ingen hadde ledig kapasitet men jeg kunne få gå til en psykolog student. Har gått der noen timer men føler at det ikke går så greit. Dette sliter veldig på meg og gjør at jeg bare vil gi opp. Syns litt synd på han og det at han virker litt usikker. Han vil jo så gjerne gjøre sitt beste. Samtidig opplever jeg på en måte  å ikke bli tatt på alvor av systemet når jeg ikke kan få hjelp av en erfaren terapeut. Er det andre som har erfaringer med dette ?. 

Anonymkode: fe02f...dc1

Studenten veiledes tett av en erfaren behandler mht. din behandling. Det hadde vært fornuftig om du neste time prøver å snakke med studenten om hvordan du opplever timene. Helt uavhengig av hva som kommer til å skje videre, så kan det komme mye bra ut av å klare å snakke med studentbehandleren om hvilke tanker og følelser du har knyttet til behandlingen. 

 

[emilie321]

Er enig med frosken.

Har selv aldri gått i terapi til en som ikke har vært ferdig utdannet, men jeg har vært mye innlagt og møtt mange nye pleiere og psykologistudenter. Min erfaring er at mange av disse er litt usikre i begynnelsen, men når de blir litt varme i trøya så viser det seg at mange av dem er vel så gode som mange av de mer erfarne. En av de beste ufaglærte jeg var borte i var like god som de flinkeste psykiatriske sykepleierne som jobbet der (nå ble vedkommende lege så han var nok spesielt opptatt av faget)

Det er kanskje ikke helt riktig å sammenligne en ny pleier med en ikke ferdig utdannet terapeut, men det viser at alle har vært nye engang og de fleste er kanskje mer eller mindre nervøse i begynnelsen. 

Hva med å bruke litt tid på å bli kjent og bli tryggere på hverandre? En trenger jo ikke snakke om de "farligste" tingene med en gang.

[Blomsterfluen]

På 22.8.2017 den 11.24, AnonymBruker skrev:

Jeg ble henvist til spesialisthelsetjenesten for terapi. Fikk vite at ingen hadde ledig kapasitet men jeg kunne få gå til en psykolog student. Har gått der noen timer men føler at det ikke går så greit. Dette sliter veldig på meg og gjør at jeg bare vil gi opp. Syns litt synd på han og det at han virker litt usikker. Han vil jo så gjerne gjøre sitt beste. Samtidig opplever jeg på en måte  å ikke bli tatt på alvor av systemet når jeg ikke kan få hjelp av en erfaren terapeut. Er det andre som har erfaringer med dette ?. 

Anonymkode: fe02f...dc1

ja. jeg fikk en psykologistudent på 23 år på meg i mai, og hun tok psykiske lidelses tester på meg med skjema jeg fikk hjem og krysse ja nei på. hun tok ikke synene og krampene mine på alvor, for hun kalte synene og krampene og hjertepalpilasjonene mine hypokonderi, fordi alle har vondter og at det er helt normalt. da var hovedpsykologen enig i henne at jeg er hypokonder, selvom jeg får så hjertepalpilasjoner at jeg mister synet iblant i noen sekunder (blå små prikke lys som dekker øynene mine og bommulhørsel). dette var på spesialhelsetjenesten ppu.