Konflikter i familien

[AnonymBruker]

Jeg bor noen få meter bortenfor min bror og svigerinne. De besøker meg aldri. Min bror har ikke en eneste gang spurt meg hvordan jeg har det eller om han kan hjelpe meg med noe. Jeg har en psykisk lidelse og er redd for at jeg feilvurderer situasjonen. Fins det alternative forklaringer på dette, eller har jeg rett når jeg mener at han rett og slett ikke bryr seg? Dette plager meg en god del. Jeg bor alene og har ingen å snakke med om det.

Anonymkode: d1129...01f

[stjernestøv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor noen få meter bortenfor min bror og svigerinne. De besøker meg aldri. Min bror har ikke en eneste gang spurt meg hvordan jeg har det eller om han kan hjelpe meg med noe. Jeg har en psykisk lidelse og er redd for at jeg feilvurderer situasjonen. Fins det alternative forklaringer på dette, eller har jeg rett når jeg mener at han rett og slett ikke bryr seg? Dette plager meg en god del. Jeg bor alene og har ingen å snakke med om det.

Anonymkode: d1129...01f

Alle er opptatt med sitt. 

[AnonymBruker]

Enkelte rabler det helt for til slutt. Alle må bare ivareta seg selv i dag i alt selv roboter må det.

Man har ansvar også for seg selv og med det kjøret som er i arbeidslivet i dag så " suger det all kraft". Hadde jeg hatt barn så hadde jeg prioritert dem hvis der var noe " testkriterier" for å si ting usminket og fælt.

Smertepasienter for eksempel blir bare avskrevet med høye røster om " Har han eller hun smerter" Folk tør ikke si at de ikke sover om natten for smerter tror jeg.

Men vi vet ikke hvor godt vi har det derom ingen tvil.

Enkelte av oss har kanskje erfaring for at om man prøver å gjøre noe for den nærmeste uansett sykdomsepikrise så kan manhavne i trøbbel sjøl. Eller bli tvunget til å akseptere svære forvrengninger av sannheten som man selv opplever den.Man søker derfor ikke mere hjelp eller dialog.Det er umulig å finne konsensus om været kanskje engang og hva har man da. En fryser og svetten renner av en annen. Som noen liker klassisk musikk og andre heavy metall. og disco. Som vår kuleste sanglærer på barneskolen sa. Det er to slags musikk. "Det er god musikk og det er dårlig musikk. Også er det trekkspillmusikk." Tror ikke han var alene om å mene det på den tida.

Enkelte mener jo også at om man snakker så er det som. filosofere. Har hørt psykolog si det jeg om hva jeg ikke forstod av "de andre."

Du ka jo spørre om dere kan møtes for å spise reker på bryggekanten engang det virkelig er sommer.Gripe muligheten når den er der.

Så heldig du er som har søsken som har fått leve😊

 

Anonymkode: 72c76...bba

[Gjest Maggie55]

Jeg vet jo ingenting om din bror og hvordan han er som menneske men enkelte mennesker har holdninger og syn som gjør at de bare bør finne ut av seg selv før de holder svart messe over andre for å si det brutalt men sant dessverre. Sjøl har jeg alltid hatt mange interesser og hobbier etter lommebokas størrelse og det har mye reddet meg. Jeg er ikke uglad i musikk heller selv om jeg ikke er nesegrus fan av noen spesiell. Jeg er en person på det jevne og fornøyd med det.

Man kan jo finne samklang med andre enn nær familie også. Men det er sårt når mere skiller enn forener. Jeg skulle ønske jeg kunne si noe som kan trøste annet enn at det kan være din brors adferd er mye preget av de veldig dårlige tidene og går med egne bekymringer kanskje for sine barn og deres liv. Alle mennesker er ofte så tett sammenvevd når alt kommer til alt. 

 

[Gjest Maggie55]

Siden jeg selv tok opp det med musikk. Musikk er så personlig synes jeg. For meg var det alltid musikk god nok å høre stemmene til mine nærmeste utenfor når de kom hjem eller høre min far komme trygt hjem i  den eldgamle rustholken sin som han var så glad i. Vi sier ikke alltid like mye tror jeg bare. Nå må jeg prøve å finne et brev fra en organisasjon som ber om hjelp. Min mor påstår at jeg har rotet det bort. Hun sitter å vifter med en tom konvolutt. Jeg hadde lagt det på toppen av avisbunken men hun gjør intet annet enn å undergrave min troverdighet og sliter meg ut til slutt.

Det går en grense et sted. Familie er ikke bare det heller. Kanskje derfor for eksempel Oslo består av halvparten enehusholdninger leste jeg i Dagbladet for ikke lenge siden.

Alt henger også i våre dager så mye sammen med økonomi føler jeg.

Økonomiske bekymringer plager mange mennesker mest enda dessverre.