Fortiden går utover selvbilde/ tro/ håp

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, Trine skrev:

Ja, jeg vet hva han sa til politiet, det har du skrevet endel ganger før Historien forandrer seg ikke selv om du gjentar den ofte. 

Men nå har det seg sånn at du ikke klarer legge det bak deg så lett, så da får du oppsøke hjelp. Har du sjekket hvilke tilbud kommunen din har?

Jeg synes det er en skam at jeg sliter etter dette. Det er det som er så pinlig. Det burde jo ikke være et problem å ligge dette bak seg vel ? Dersom dere sto i mine sko nå. Hvordan hadde dere følt dere? 

[Trine]

6 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg synes det er en skam at jeg sliter etter dette. Det er det som er så pinlig. Det burde jo ikke være et problem å ligge dette bak seg vel ? Dersom dere sto i mine sko nå. Hvordan hadde dere følt dere? 

Folk sliter jo med alle mulige rare ting, det er da ikke noe å skamme seg over. Jeg kan ramse opp en hel haug med ting som er problemer for meg, men som andre klarer lett. Skulle jeg skammet meg over det så hadde jeg jo ikke fått gjort annet enn å skamme meg. Jeg bruker energi på mye tull altså, men å skamme meg, det gidder jeg ikke. Ting kan være flaut og pinlig. Jeg syns f.eks det er ganske flaut å få hjelp til å søke grunnstønad fordi jeg ikke klarer oppføre meg som et fornuftig og voksent menneske og ødelegger klær som om jeg skulle vært en unge. ikke bare at jeg ødelegger klær, men oppå det hele så må jeg få hjelp til å fylle ut søknadsskjemaet fordi det svartner helt for meg når jeg skal fylle ut sånne ting. Og mens vi snakker om det, så havnet fiskegratengen på t-skjorta. En normal dag i Trines stue. Men jeg tror ikke det er denne eksen som i utgangspunktet er problemet, men at det var der det hang seg opp for deg. Så jeg tror absolutt du kan ha nytte av en psykolog. Om du ikke klarer prate om det, så skriv det ned på et ark og ta med til legen/psykologen.

[Gjest Mina1]

19 minutter siden, Trine skrev:

Folk sliter jo med alle mulige rare ting, det er da ikke noe å skamme seg over. Jeg kan ramse opp en hel haug med ting som er problemer for meg, men som andre klarer lett. Skulle jeg skammet meg over det så hadde jeg jo ikke fått gjort annet enn å skamme meg. Jeg bruker energi på mye tull altså, men å skamme meg, det gidder jeg ikke. Ting kan være flaut og pinlig. Jeg syns f.eks det er ganske flaut å få hjelp til å søke grunnstønad fordi jeg ikke klarer oppføre meg som et fornuftig og voksent menneske og ødelegger klær som om jeg skulle vært en unge. ikke bare at jeg ødelegger klær, men oppå det hele så må jeg få hjelp til å fylle ut søknadsskjemaet fordi det svartner helt for meg når jeg skal fylle ut sånne ting. Og mens vi snakker om det, så havnet fiskegratengen på t-skjorta. En normal dag i Trines stue. Men jeg tror ikke det er denne eksen som i utgangspunktet er problemet, men at det var der det hang seg opp for deg. Så jeg tror absolutt du kan ha nytte av en psykolog. Om du ikke klarer prate om det, så skriv det ned på et ark og ta med til legen/psykologen.

Sant som du sier. Vi har alle våre kjipe problemer i livet som vi tenker egentlig ikke burde være et problem. 

Oppførselen til eksen var ikke akkurat behagelig. Mener du at utifra hva jeg skriver så har han oppført seg greit? Og at det er meg som er problemet? 

Jeg tror at jeg er sårbar sjel og at jeg egentlig burde ha trukket meg ut av situasjonen med han før han trakk seg pga jeg følte jo på meg at noe var feil. Jeg aksepterte ting som jeg ikke var komfortabel med. Men nå har jeg lært at det er lurt å sette klare grenser og verne om seg selv. 

Jeg lider av angst . Så mulig det kompliserte sorgen over måten han gikk på. Jeg tror ikke at det er bare følelsene for han som gjør at jeg sliter. Det ble en kræsj når jeg hadde angst i tilegg og den blomstrer opp når jeg blir såret desverre. Samt hatet mot meg selv over hva er det som gjør at han ikke kunne prate med meg i det hele tatt. 

En av de i familien som har møtt han sa til meg at hun følte at han hadde problemer med kommunikasjon. Han var veldig tung i praten så kan jo være noe der som gjør at han ikke taklet å prate ut. 

Dette er uansett flaut og en skam for meg som sagt men tusen takk for dine ord. Jeg skal forsøke å finne et hjelpeapparat som kan hjelpe meg gjennom dette. For selv om det er dumt å si og selv om det er kjipt at eksen ikke tenker på dette engang så sliter jeg enda. Men som sagt : han er jo egentlig ikke noe å tenke på. For som politiet sa så har han ikke noe som helst følelser for meg. Og de kan helt klart ikke gjenopprettes fordi han vil jo ikke prate ut eller vite av meg igjen noensinne. Det er gjerne en årsak for at politiet mener at det beste i denne situasjonen er å bryte tvert. Mistet han alle følelser for meg og når han synes det var så lett å glemme meg så er jo det best at vi ikke pratet ut engang... Det som er blitt sagt fra hans side er jo egentlig ganske sårende. 

Jeg har ingen andre valg enn å ta vare på meg selv. Akseptere at dette er et tankekjør for meg og oppsøke hjelp slik at jeg slipper å ha et slikt kjør. 

Takker så mye for svar.

Endret 8. september 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

Jeg begynte også å spørre venner av meg om de nye damene i livet hans var finere enn meg. De sa overhodet ikke. De er ikke noe fine å se på. Så det er ikke til å forstå seg på sa de... 

Jeg får forsøke å tro bedre om meg selv og komme ovenpå. Men skal surfe etter hjelp å få i slike situasjoner. Lege, psykolog osv. 

[Trine]

17 minutter siden, Mina1 skrev:

Sant som du sier. Vi har alle våre kjipe problemer i livet som vi tenker egentlig ikke burde være et problem. 

Oppførselen til eksen var ikke akkurat behagelig. Mener du at utifra hva jeg skriver så har han oppført seg greit? Og at det er meg som er problemet? 

Jeg tror at jeg er sårbar sjel og at jeg egentlig burde ha trukket meg ut av situasjonen med han før han trakk seg pga jeg følte jo på meg at noe var feil. Jeg aksepterte ting som jeg ikke var komfortabel med. Men nå har jeg lært at det er lurt å sette klare grenser og verne om seg selv. 

Jeg lider av angst . Så mulig det kompliserte sorgen over måten han gikk på. Jeg tror ikke at det er bare følelsene for han som gjør at jeg sliter. Det ble en kræsj når jeg hadde angst i tilegg og den blomstrer opp når jeg blir såret desverre. Samt hatet mot meg selv over hva er det som gjør at han ikke kunne prate med meg i det hele tatt. 

En av de i familien som har møtt han sa til meg at hun følte at han hadde problemer med kommunikasjon. Han var veldig tung i praten så kan jo være noe der som gjør at han ikke taklet å prate ut. 

Dette er uansett flaut og en skam for meg som sagt men tusen takk for dine ord. Jeg skal forsøke å finne et hjelpeapparat som kan hjelpe meg gjennom dette. For selv om det er dumt å si og selv om det er kjipt at eksen ikke tenker på dette engang så sliter jeg enda. Men som sagt : han er jo egentlig ikke noe å tenke på. For som politiet sa så har han ikke noe som helst følelser for meg. Og de kan helt klart ikke gjenopprettes fordi han vil jo ikke prate ut eller vite av meg igjen noensinne. Det er gjerne en årsak for at politiet mener at det beste i denne situasjonen er å bryte tvert. Mistet han alle følelser for meg og når han synes det var så lett å glemme meg så er jo det best at vi ikke pratet ut engang... Det som er blitt sagt fra hans side er jo egentlig ganske sårende. 

Jeg har ingen andre valg enn å ta vare på meg selv. Akseptere at dette er et tankekjør for meg og oppsøke hjelp slik at jeg slipper å ha et slikt kjør. 

Takker så mye for svar.

Neinei, jeg mener ikke at han har oppført seg greit ut ifra det du skriver, jeg mener at vi bare sitter med en side av saken og alle saker har 3 sider. Kan du ikke heller prøve å tenke at han har problemer med kommunikasjon da, og at det er derfor han ikke har klart å prate med deg. Ut ifra det du skriver så har han en dårlig måte å løse konflikter på, men sånn er det noen som er. Uansett så var jo ikke fyren noe å samle på.

Oppsøk hjelp du, uansett å kan du ihvertfall få hjelp med angsten og kanskje resten løser seg av seg selv da

Lykke til

[yellow ledbetter]

Uten å kjenne deg, tror jeg at det første du trenger er å se verdien i deg selv for din egen del. Ikke gjennom øynene på eksen din eller en eventuell ny mann. Lære å like deg selv, og hvis du møter en som liker deg og som du vil ha som kjæreste, så er det fint. Og hvis ikke, så er det faktisk helt greit å være singel.

[Gjest Mina1]

56 minutter siden, Trine skrev:

Neinei, jeg mener ikke at han har oppført seg greit ut ifra det du skriver, jeg mener at vi bare sitter med en side av saken og alle saker har 3 sider. Kan du ikke heller prøve å tenke at han har problemer med kommunikasjon da, og at det er derfor han ikke har klart å prate med deg. Ut ifra det du skriver så har han en dårlig måte å løse konflikter på, men sånn er det noen som er. Uansett så var jo ikke fyren noe å samle på.

Oppsøk hjelp du, uansett å kan du ihvertfall få hjelp med angsten og kanskje resten løser seg av seg selv da

Lykke til

Tusen takk for dine bidrag. Du har fått meg til å forstå at jeg behøver hjelp av profesjonelle slik at jeg kan få de til å hjelpe meg til å forstå hvorfor jeg har det slik og hva som må til for å slippe tankekjøret. 

Jeg setter høy pris på alle dere som har gitt meg råd i tråden. Og alle bidragene deres. 

Mine følelser sier at jeg ble dårlig behandlet. Han har innrømmet at han har utnyttet meg delvis. Men han har vært mer angripende og hatefull enn noe annet i bruddet. Og det gjorde det jo ekstra tungt. Så om mine følelser sier en ting så sier nok hans følelser noe annet.. Der er jo ganske sterkt å innnvolvere politi uten å forsøke å ta opp en eneste dialog. 

Det er en i familien min som sier at hun synes at han virket tungsinnet som person. Og tung i kommunikasjon. Hun synes at det har ubehagelig å være rundt han pga at hun følte noe var galt. Hun er også svært skuffet over at han involverte politi men har bedt meg om å ikke ta det personlig. Og tenke at utifra situasjoner så er han ingenting å samle på. Andre i familien mener at jeg burde ha droppet han forlengst og at utifra hans kontakt med hans eks samboer så lå det i kortene at jeg ville bli dumpet. 

Jeg skal google opp ulike hjelpetilbud og se hva som fins og hvilke kontorer jeg kan henvende meg til for å få bukt på problemene mine. Slik at jeg kan bli frisk. 

 

[Gjest Mina1]

1 time siden, yellow ledbetter skrev:

Uten å kjenne deg, tror jeg at det første du trenger er å se verdien i deg selv for din egen del. Ikke gjennom øynene på eksen din eller en eventuell ny mann. Lære å like deg selv, og hvis du møter en som liker deg og som du vil ha som kjæreste, så er det fint. Og hvis ikke, så er det faktisk helt greit å være singel.

Takk for gode fine ord . Det som ble trist er nok båndene jeg fikk etter så lang kontakt. Hadde bare dette skjedd tidlig i kontakten hadde det føltes bedre. Jeg følte på meg at noe var galt fra ganske tidlig i kontakten og at han var en type personlighet som ville la det ende på fiendtlig vis. Jeg følte at han er en person som er sosial og godt likt bland folk. Sjarmerende men jeg følte at han hadde en tung side i tillegg. Og at den siden hans kombinert med at jeg ikke taklet hans måte å bli på når han bereidet meg og stillte meg for hat uten å prate ble vanskelig. Han ringte en gang etter politianmeldelse og sa at han ønsket meg et helvete. Ønsket ingen fin avslutning og så ba han meg dra til helvete og sa at han skulle fortelle alle hvor patetisk jeg var . Og lå på. 

Jeg håpet hele tiden på at humøret hans endret seg og at han ville plutselig prate igjen. Så i et og et halvt år har jeg håpet på at han kom tilbake for en verdigere slutt. . Han har sagt til folk at han mistet forelskelsen/ rusfølelse for meg og at derfor var det ikke noe for han å prate om lenger. 

Jeg spurte han siste som kontaktet meg i politiet om de mener at det er meg som et helt ute å kjøre. Men de sa at de har ikke tatt noen standpunkt eller lagt noen dom om hvem som har rett eller feil eller hva som helst. Men at de ville ikke kjøre saken inn til dom. 

Jeg må finne min egen verdi. Selv om jeg hadde tett kontakt med en person og så skjer dette..  så må jeg tenke bra om meg selv uansett. Og jeg vet at jeg henger meg helt opp i alt som skjedde. Det leser dere over her. Men men.. jeg skal søke etter hjelpeapparatet når jeg er hjemme på PCen i kveld. Jeg håper på at det er mulig å få dekket utgiftene til psykolog for jeg har dårlig med penger. 

Huff for en sytetråd av meg. Huff. Beklager det men dere et snille som har bidratt med råd uten å skjelle meg huden full for dette. :). Takknemlig !

Jeg er enig med deg i at jeg bør akseptere at det kan godt hende at jeg ender som singel men at jeg kan ha det fint uansett. 

Var godt å få ut frustrasjonen min men jeg ser for første gang at det er uholdbart å gå rundt uten å forsøke å få hjelp om psykiske helsen min. Jeg er flink å tvinger meg selv til å gå ut av huset , trene, være sosial , pleie interesser osv selv om jeg helst vil ligge meg ned. Så jeg er flink å fungere men hodet jobber på spreng. 

 

 

Endret 8. september 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

3 timer siden, Trine skrev:

Neinei, jeg mener ikke at han har oppført seg greit ut ifra det du skriver, jeg mener at vi bare sitter med en side av saken og alle saker har 3 sider. Kan du ikke heller prøve å tenke at han har problemer med kommunikasjon da, og at det er derfor han ikke har klart å prate med deg. Ut ifra det du skriver så har han en dårlig måte å løse konflikter på, men sånn er det noen som er. Uansett så var jo ikke fyren noe å samle på.

Oppsøk hjelp du, uansett å kan du ihvertfall få hjelp med angsten og kanskje resten løser seg av seg selv da

Lykke til

Der sa du noe. Jeg husker at da alt gikk greit og vi møttes så pratet vi hyggelig sammen. Men hvis det oppsto en minste lille ting (mot slutten og da hadde han mistet forelskelsen) så ble han ganske så sur og reagerte på en ubehagelig å begynte å reagere på en sur ubehagelig måte der han skrev ubehagelige ord til meg. Han har sagt og ledd av det på treffene våre om at han kunne bli sint og svare kundene på en jobb innen salg som han hadde tidligere og si ganske frekke ord til dem når han var lei. Det kunne være den minste lille sak. Og kunden fikk virkelig høre det av han sa han og lo. Og han fortalte meg at han ble ganske umulig og sta når han først ble sur eller lei. Altså han er mulig en dårlig konflikt håndterer derfor endte det mulig sånn. I tillegg hadde han mistet rusfølelse / forelskelsen og da ble han mulig ekstra vanskelig pga det. For konflikten begynte etter at han mister forelskelsen. 

Endret 8. september 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

Jeg har også erfart at der er mennesker som aldri forandres både på godt og vondt og ofte bare på vondt. Det er veldig vanskelig å finne krefter til å gå videre.

Kanskje er det heller ikke så mange steder å gå. Nissen flytter ofte med på lasset.

For meg var det andre typer relasjoner enn kjærlighetsforhold eller partner eller kjæreste men allikevel vanskelig nok. 

Detveldig vanskelige er hvordan det tapper en helt for helse. At man kunne være så dum å tro...

Anonymkode: 3157e...f64

[Gjest Mina1]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også erfart at der er mennesker som aldri forandres både på godt og vondt og ofte bare på vondt. Det er veldig vanskelig å finne krefter til å gå videre.

Kanskje er det heller ikke så mange steder å gå. Nissen flytter ofte med på lasset.

For meg var det andre typer relasjoner enn kjærlighetsforhold eller partner eller kjæreste men allikevel vanskelig nok. 

Detveldig vanskelige er hvordan det tapper en helt for helse. At man kunne være så dum å tro...

Anonymkode: 3157e...f64

Der er sant. Det kan gjøre en syk helsemessig eller tappe en for krefter og helse. 

Det var et sjokk for meg. Det var et stort sjokk at han ikke brydde seg litt engang. Jeg traff han 2-4 ganger i uken i halvannet år. Vi fant på mye sammen. Vi gikk på kinoer, gikk å shoppet sammen, dro på bilturer sammen for å se på sjøen/ og historiske ting, gikk på fjellturer sammen, vi gikk rundt i parkene og rundt i byn sammen, vi gikk ut å spiste sammen, var hjemme hos hveandre osv osv. Vi skrev meldinger med hveandre gjennom hele dagene. Og plutselig så er jeg en person som  han vil ha ut av livet sitt for alltid... Han ville ikke diskutere noe som helst. 

Jeg skulle liksom stole på ordene hans. Han sa at jeg var hans beste sex og date i livet.  Men det tror jeg ikke på lenger. Jeg kan umulig ha vært det. Jeg betydde så utrolig mye i livet hans sa han osv... men det må være løgn. Jeg kan ikke ha betydd noe som helst for ellers ville han ha kommunisert noen ord fremfor å ville ha avtale om å aldri prates igjen for resten av livet. Han forsøkte aldri å få pratet ut engang. Ikke et forsøk. 

Jeg kom på å huske da en annen bruker kom innpå i går at han mulig har problemer med konfliktløsninger eller hvis det oppstår et problem på en måte. Jeg har opplevd han som hyggelig under treffene men han kunne si mye som jeg reagerte på . Han var ganske stille av seg og pratet lite og. Han fortalte jo om at han kunne reagere med å bli sint og si mye ufint til kundene sine da han drev å jobber i servucebransjen. Han sa at noen av kundene ble riktig så skuffet og sjokket over hva han kunne si. Men han sa det han ville selv om han var på jobb... Den siden så ikke jeg mye av men jeg så den på slutten. Han gjorde seg veldig vanskelig. 

Alt jeg ønsket var en verdig slutt men han sa at han ville heller slutte av med konflikt. Han var ikke interessert i noe annet og han vil ikke vite av meg igjen. Jeg angrer veldig på at jeg ikke gikk selv tidligere. Men jeg var forelsket. Jeg angrer veldig på at jeg løp til han på en nyttårsaften fordi han håpet jeg kunne komme å ha sex med han. Etter det så brøt han kontakten fullstendig som om han hatet meg og som om jeg er luft. 

Det som jeg ikke forstår er den gangen han var full og kom på døren om natten og sto å gråt. Jeg tenkte at han kanskje hadde problemer. Ga han en klem. Han skrubbet meg bort. 

Jeg vet også at han er dominant type. Han vil ha en underdanig dame. Han tennte på å slå til damen fikk blåmerker. Han overrasket meg også med å spørre om jeg kunne ta en hore fra byen hjem til meg for trekant. .. jeg sa nei . Etterpå sa han det var humor men det virket slett ikke ut som humor. Jeg er bare sjokket over denne relasjonen for det var så mye rart som skjedde.. men jeg er enig med at han var ingenting å samle på når han ikke kan kommunisere samt en del andre negative momenter. 

 

Endret 9. september 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

Jeg angrer på at jeg ikke gikk fra hele relasjonen tidligere. Jeg hadde på følelsen at det han sa om at jeg betydde så mye og at jeg var beste sex i livet hans og beste date var ren løgn. Jeg tror ikke at han var ærlig med meg. For hadde jeg virkelig betydd noe så hadde han ikke avsluttet relasjonen på den måten. 

Jeg skal egentlig være glad for å slippe unna en slik ustabil utrygg kontakt. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg angrer på at jeg ikke gikk fra hele relasjonen tidligere. Jeg hadde på følelsen at det han sa om at jeg betydde så mye og at jeg var beste sex i livet hans og beste date var ren løgn. Jeg tror ikke at han var ærlig med meg. For hadde jeg virkelig betydd noe så hadde han ikke avsluttet relasjonen på den måten. 

Jeg skal egentlig være glad for å slippe unna en slik ustabil utrygg kontakt. 

Så du det jeg skrev om å skrive ting ut? Det er terapi, og får du noen til å lese det blir du sett og hørt  

[Gjest Mina1]

20 minutter siden, stjernestøv skrev:

Så du det jeg skrev om å skrive ting ut? Det er terapi, og får du noen til å lese det blir du sett og hørt  

Du kommer med så mye bra ja det er terapi og lese og skrive. Og musikkterapi funker. :). Jeg forsøkte å stoppe tankekjøret... og da dukket det opp i drømmene mine. Fikk mareritt om natten istedet. Det ligger nok i underbevisstheten min.  Men det gjelder nok å bare skrive ned følelsene sine slik som jeg gjør iblant på mobilen min som jeg sender fra meg selv til mailen min når jeg stresser. :). 

Er glad for at jeg har fått pratet med deg og dere på dette forumet som vet litt om hva psykiske plager og tankekjør kan være . 

Endret 9. september 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

22 minutter siden, stjernestøv skrev:

Så du det jeg skrev om å skrive ting ut? Det er terapi, og får du noen til å lese det blir du sett og hørt  

@stjernestøv : vi får glede oss nå over at det er helg. Og kjøre på med musikken og kose oss med det vi liker :). Vet at jeg var litt gnålete i denne tråden. Men jeg har en gledes-energi i meg også. Vi har alle vårt i livet men vi forsøker så godt vi kan. 

[stjernestøv]

4 minutter siden, Mina1 skrev:

Du kommer med så mye bra ja det er terapi og lese og skrive. Og musikkterapi funker. :). Jeg forsøkte å stoppe tankekjøret... og da dukket det opp i drømmene mine. Fikk mareritt om natten istedet. Det ligger nok i underbevisstheten min.  Men det gjelder nok å bare skrive ned følelsene sine slik som jeg gjør iblant på mobilen min som jeg sender fra meg selv til mailen min når jeg stresser. :). 

Er glad for at jeg har fått pratet med deg og dere på dette forumet som vet litt om hva psykiske plager og tankekjør kan være . 

Takk hehe  Bare snakker av erfaring, jeg hadde jo ptsd og det skrev jeg meg ut av, har ikke det nå lenger. Fikk jo hjelp av healing også da på den tiden, men jeg følte det var det å skrive som hjalp mye. Bli sett og hørt, det var en ny erfaring for meg. 

Ja en treffer på mange hyggelige folk her inne, det er jeg enig i  

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

@stjernestøv : vi får glede oss nå over at det er helg. Og kjøre på med musikken og kose oss med det vi liker :). Vet at jeg var litt gnålete i denne tråden. Men jeg har en gledes-energi i meg også. Vi har alle vårt i livet men vi forsøker så godt vi kan. 

Ja vi prøver så godt vi kan og det er viktig  Blir litt musikk og litt netflix her i dag, i går ettermiddag var jeg ikke særlig bra. Det går litt i bølgedaler, det er vel normalt. 

[Gjest Mina1]

15 minutter siden, stjernestøv skrev:

Takk hehe  Bare snakker av erfaring, jeg hadde jo ptsd og det skrev jeg meg ut av, har ikke det nå lenger. Fikk jo hjelp av healing også da på den tiden, men jeg følte det var det å skrive som hjalp mye. Bli sett og hørt, det var en ny erfaring for meg. 

Ja en treffer på mange hyggelige folk her inne, det er jeg enig i  

Da er du flink :). Du klarte å skrive deg ut av det. Du har en energi på en måte som får meg til å se at du har viljekraft og er flink utifra hva du skriver. 

Jeg begynte i juni å skrive på mobilen min mail til meg selv da når jeg begynte å tenke på denne eksen min... jeg skrev for eks: "tenker på det med eksen min. Er det min feil at han ikke vil prate med meg igjen... og så svarte jeg meg selv : slutt du må ikke tro at dette er bare din feil. Han nekter kommunikasjon og da kan ikke du rydde opp i situasjonen med han. Det er kun mulig om han ville kommunisere". Slik terapi hjelper meg. Hehe høres jo sprøtt ut at jeg er så utrolig opptatt av alt som hendte med eksen min. Og kan klandre meg selv for det og. Men da skriver jeg: "hvorfor er jeg så opptatt av eksen min... jo fordi jeg elsket han. Men jeg aksepterer at han ikke ville ha meg mer men hadde forventet at han ville ha en verdig slutt. Men okey tydeligvis bryr han seg ikke om det og svar får jeg aldri så nyt dagen nå osv skriver jeg til meg selv hehe Vær aktiv og gjør noe skriver jeg til meg selv som terapi !!!" Også tar jeg meg gjerne en løpetur med musikk på i ørene :). 

Men det som jeg lurer på er hva psykologer bidrar med utover det. Har gått til psykolog før og fikk tips. De sa da at beste terapi for meg er å skrive ned når jeg sliter. 

 

.. 

Endret 9. september 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja vi prøver så godt vi kan og det er viktig  Blir litt musikk og litt netflix her i dag, i går ettermiddag var jeg ikke særlig bra. Det går litt i bølgedaler, det er vel normalt. 

Du har det sånn du og. Det går i bølgedaler. Det gjør det her og. Jeg er plutselig i bedre humør og plutselig langt nede igjen osv.

[stjernestøv]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Da er du flink :). Du klarte å skrive deg ut av det. Du har en energi på en måte som får meg til å se at du har viljekraft og er flink utifra hva du skriver. 

Jeg begynte i juni å skrive på mobilen min mail til meg selv da når jeg begynte å tenke på denne eksen min... jeg skrev for eks: "tenker på det med eksen min. Er det min feil at han ikke vil prate med meg igjen... og så svarte jeg meg selv : slutt du må ikke tro at dette er bare din feil. Han nekter kommunikasjon og da kan ikke du rydde opp i situasjonen med han. Det er kun mulig om han ville kommunisere". Slik terapi hjelper meg. Hehe høres jo sprøtt ut at jeg er så utrolig opptatt av alt som hendte med eksen min. Og kan klandre meg selv for det og. Men da skriver jeg: "hvorfor er jeg så opptatt av eksen min... jo fordi jeg elsket han. Men jeg aksepterer at han ikke ville ha meg mer men hadde forventet at han ville ha en verdig slutt. Men okey tydeligvis bryr han seg ikke om det og svar får jeg aldri så nyt dagen nå osv. Vær aktiv og gjør noe!!!" Også tar jeg meg gjerne en løpetur med musikk på i ørene :). 

Men det som jeg lurer på er hva psykologer bidrar med utover det. Har gått til psykolog før og fikk tips. De sa da at beste terapi for meg er å skrive ned når jeg sliter. 

 

.. 

Takk  Ja å skrive ting ut er god terapi,jeg har nok styrke i meg til å overleve...og det har du også

Ja før jeg skrev til psykolog og healer skrev jeg til mg selv, skrev ting ned og brente det opp. Det var ikke så effektivt for meg, noen måtte se meg.