Hva gjør du...

[Fionys]

...for å holde deg frisk eller å bli bedre?

[emilie321]

18 timer siden, Fionys skrev:

...for å holde deg frisk eller å bli bedre?

For å holde meg friskest mulig så må jeg leve et rolig og noenlunde stabilt liv, med trening og ikke for mye inntrykk. Samt ha et forholdsvis sunt kosthold.  Samtidig så må jeg gjøre noen positive ting for meg selv innimellom, så jeg har noe å se fram til. Det kan være en liten helgetur med datteren, kino eller lignende. Må også bruke medisiner fast.

For å få det bedre så går jeg til en terapeut, enn så lenge. Jobber mye med det vi snakker om i timene. Prøver å snakke meg selv opp istedenfor ned (det er ikke alltid like lett). Gjør speil-øvelser og så har jeg fjernet noen negative mennesker fra min venneliste. 

[Fionys]

 

44 minutter siden, emilie321 skrev:

For å holde meg friskest mulig så må jeg leve et rolig og noenlunde stabilt liv, med trening og ikke for mye inntrykk. Samt ha et forholdsvis sunt kosthold.  Samtidig så må jeg gjøre noen positive ting for meg selv innimellom, så jeg har noe å se fram til. Det kan være en liten helgetur med datteren, kino eller lignende. Må også bruke medisiner fast.

For å få det bedre så går jeg til en terapeut, enn så lenge. Jobber mye med det vi snakker om i timene. Prøver å snakke meg selv opp istedenfor ned (det er ikke alltid like lett). Gjør speil-øvelser og så har jeg fjernet noen negative mennesker fra min venneliste. 

Jeg går til behandling og følger opp det hjemme også. Har tatt medisin min som jeg skal selv om den ikke har hjulpet meg noe særlig. Prøver å holde meg i gang med jobb og husarbeid og slike ting. I tillegg er jeg ute å går med hundene hver dag.

Som du sier så er det viktig å gjøre positive ting for seg selv som man liker, så det prøver jeg også på selv om det ikke går så veldig bra. Har en tendens til å gjøre enda mer husarbeid og slike ting når jeg har litt energi til overs.

[Trine]

5 timer siden, Fionys skrev:

...for å holde deg frisk eller å bli bedre?

Jeg kan ikke bli frisk. Kan vel ikke kalles syk heller, bare full av funksjonsforstyrrelser. For å leve best mulig med det så forsøker jeg å akseptere og forstå de utfordringene jeg har. Prøver å lære meg hvor grensa mi går mtp stress. Skal mest sannsynlig få hjelp til å få bedre struktur og orden hjemme. Går til psykolog, men skal nok over på støttesamtaler med en i kommunen. De har bedre greie på asperger enn det DPS har, så jeg tror det blir bra for meg. Og ellers så driver jeg og styrer med disse hundene mine da. Det er de som gjør at jeg overlever, selv om de noen ganger kan være skikkelig plagsomme og en kilde til stress.

[yellow ledbetter]

13 minutter siden, Trine skrev:

Jeg kan ikke bli frisk. Kan vel ikke kalles syk heller, bare full av funksjonsforstyrrelser. For å leve best mulig med det så forsøker jeg å akseptere og forstå de utfordringene jeg har. Prøver å lære meg hvor grensa mi går mtp stress. Skal mest sannsynlig få hjelp til å få bedre struktur og orden hjemme. Går til psykolog, men skal nok over på støttesamtaler med en i kommunen. De har bedre greie på asperger enn det DPS har, så jeg tror det blir bra for meg. Og ellers så driver jeg og styrer med disse hundene mine da. Det er de som gjør at jeg overlever, selv om de noen ganger kan være skikkelig plagsomme og en kilde til stress.

Nettopp. Du er jo ikke sjuk, sånn i utgangspunktet, og det er ikke jeg heller, som har omtrent tilsvarende diagnose. Men vi må tilrettelegge livet vårt sånn at vi ikke blir det, og alt det du sier her stemmer jo bra for meg også. Jeg har ikke dyr, og går ikke fast til psykolog heller, men det med rutiner og struktur og ikke minst forståelse for mine egne utfordringer gjør at jeg er arbeidsfør og klarer meg ganske bra.

[Trine]

2 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Nettopp. Du er jo ikke sjuk, sånn i utgangspunktet, og det er ikke jeg heller, som har omtrent tilsvarende diagnose. Men vi må tilrettelegge livet vårt sånn at vi ikke blir det, og alt det du sier her stemmer jo bra for meg også. Jeg har ikke dyr, og går ikke fast til psykolog heller, men det med rutiner og struktur og ikke minst forståelse for mine egne utfordringer gjør at jeg er arbeidsfør og klarer meg ganske bra.

Jeg er ikke arbeidsfør da. Men sånn må det bare være for at jeg skal klare meg sånn relativt greit ellers i livet. Jeg har jo vært i jobb i endel år, men den totale belastningen ble for stor for meg til å klare å bære den. Sliter også med dystymi, men det har jeg jo hatt så lenge jeg kan huske så jeg har tenkt at det bare er sånn det er å være menneske. Jeg er imponert over hvordan du klarer jobb og familie, jeg har aldri forstått hvordan folk makter å ha barn. Det tror jeg må være den mest slitsomme jobben i verden. Og man får jo nesten aldri fri fra den.

[yellow ledbetter]

1 time siden, Trine skrev:

Jeg er ikke arbeidsfør da. Men sånn må det bare være for at jeg skal klare meg sånn relativt greit ellers i livet. Jeg har jo vært i jobb i endel år, men den totale belastningen ble for stor for meg til å klare å bære den. Sliter også med dystymi, men det har jeg jo hatt så lenge jeg kan huske så jeg har tenkt at det bare er sånn det er å være menneske. Jeg er imponert over hvordan du klarer jobb og familie, jeg har aldri forstått hvordan folk makter å ha barn. Det tror jeg må være den mest slitsomme jobben i verden. Og man får jo nesten aldri fri fra den.

Ja, klarer og klarer liksom. Jeg visste jo ikke hva utfordringene mine egentlig var da jeg fikk barn, bare at jeg var rar og sær. Ressurssterk på noen områder og helt bak mål på andre. Og ungene har hatt og har sine utfordringer som ikke har vært mindre enn mine akkurat. Men det har på en måte vært oss mot røkla/systemet hele tida, og siden de er som meg på mange måter, så blir det kanskje som med bikkjene dine. Flokken min, det som er viktig, og som er verdt å kjempe for. Og det er ikke alle typer jobber jeg kunne fungert i heller. Tvert imot. Jeg har lite skolegang, til tross for at jeg var en veldig "smart" unge med toppkarakterer i alt bortsett fra gym (typisk nok). Jeg er ikke lei for det, heller, for en jobb som krever høyere utdanning kunne jeg aldri hatt, selv om jeg sikkert kunne klart selve utdanningen hvis jeg ville. Men jeg har klart å finne jobber der jeg har vært flink og der miljøet har vært trygt og stabilt nok. Så jeg har nok mest vært heldig, tror jeg. Sånn som skolen og utdanningssystemet og arbeidslivet fungerer i dag hadde jeg neppe klart meg særlig bra.