Forelsket i en som er i forhold

[Blomstervase]

Hei - vi er begge i trettiårene. 

Jeg møtte en jente for litt over en uke siden. 

For meg føltes det ut som at jeg hadde kjent henne hele livet mitt.

har dere noen ganger møtt en person - eller bare tilogmed ser en person - og får med engang følelse over at dere kjenner personen - og at dere ønsker å ha personen i livet deres? En slags kobling som man ikke kan forklare - men bare føler at personen er på bølgelengde med deg?

Jeg klarer i tillegg til dette ikke å slutte tenke på henne - for jeg er blitt så forelsket at det gjør vondt!! har ikke vært forelsket siden tenårene.. Jeg merker et stort savn og kjærlighetssorg over å ikke ha henne i livet mitt.

jeg trodde ikke jeg kunne bli forelsket......men nå har jeg altså funnet henne... det har tatt 20 år!

Det gjør vondt fordi jeg føler hun er uoppnåelig - jeg er jo på mange måter et vrak - ikke fysisk - men har hatt perioder med mye sosial isolasjon. Så jeg føler meg ikke vellykket nok til å at hun i det heletatt kan være oppnåelig. For meg er hun jo perfekt - og det er mye i den gode personen hun beviste at hun er jeg falt for.

Hun er ikke i livet mitt - og mest sannsynligvis så kommer jeg aldri til å møte henne igjen om jeg ikke prøver ta kontakt. Det blir da med denne uken vi hadde litt kontakt... men jeg har jo ikke vært forelsket på 20 år!

Jeg har så veldig lyst til å skrive et brev å fortelle hva hun vekket i meg. Det er så mye jeg vil fortelle henne. Det er så mye mye mer jeg vil vite om henne.

hun fortalte meg at hun hadde en kjæreste - noe jeg ikke spurte om - og jeg flørtet ikke med henne ! Så det at hun var så åpen ut av det blå (uten at vi egentlig snakket om forhold) og fortalte meg at hun hadde kjæreste - stusser litt over dette - hvorfor hun sa det.

På en måte så kan hun jo ha plukket opp at jeg likte henne veldig godt - og hun ville gjøre det klart for meg at hun var glad der hun er - og dette var en fin måte å fortelle dette til meg.

- men jeg er rimelig sikker på at jeg behandlet henne likt som de andre jentene der så hvorfor hun skulle ta opp dette - kanskje jeg ikke la merke til noe jeg gjorde...

På den annen måte kunne hun ha sagt dette som en slags "forsvars mekanisme" - at hun også følte noe for meg - men hun er redd for å miste noe hun allerede har ? Selv om hun kanskje også fikk følelser for meg ?

det blir jo bare spekulasjoner...

 

Jeg vil ikke være med på å ødelegge et forhold - for alt jeg vet er hun dønn forelska i han/hun.

Men om jeg skriver til henne -kan jeg skrive til henne tenker dere?

helt åpenhjertig å fortelle henne litt om livet mitt og hvilke sterke følelser jeg har for henne - hvor mye mer beriket jeg føler meg nå som jeg vet at jeg også kan bli forelsket fordi jeg møtte henne. Hvor glad jeg er over at det finnes en person der ute som jeg er forelsket i.

Det hun gav meg av følelser og liv bare i den korte stunden vi var sammen.

At jeg også respekterer at hun har kjæreste - og aldri vil oppsøke henne osv - At jeg forstår om hun ikke følte noe for meg. 

At jeg likevel vil være der for henne om hun skulle få noe problem i fremtiden. Og at kan skrive tilbake til meg om det skulle være noe som helst jeg kan hjelpe med... uten at jeg skal ha noe tilbake !!

Kan man skrive sånne ting til en person man såvidt kjenner og nettopp har møtt?

Mest av alt vil jeg at hun skal være glad. Det er utrolig usannsynlig at hun skal "kaste" sin kjæreste ovenfor meg -

ikke at jeg vet noe om han/hun og deres forhold - men at noen skulle velge meg... vel... det er tvilsomt når de ikke kjenner meg-

jeg er utrolig snill - livlig, glad og sporty - og møter aldri slemme mennesker - men jeg har jo lang angst historie med barrierer som fortsatt stopper meg.. mens hun har en helt normal jobb / noe sikkert kjæresten også har tenker jeg .. 

 

Men ---- er det OKAY å sende et slik brev til en som har kjæreste ? Så lenge man poengterer at man forstår veldig godt at det ikke forventes noe tilbake ?

jeg vil jo veldig gjerne ha henne i livet mitt !!! Selv om vi ikke skulle være kjærester-  men jeg føler ikke jeg kan utelate at jeg er dypt forelsket i henne? Kan jeg utelate det?

Eller er det ufint å ikke nevne det når hun har kjæreste ? 

Det er jo ikke bare mine og hennes følelser - det er følelsene til kjæresten hennes også. Om de elsker hverandre (som jeg bare antar uten å vite en verdenskongress) så må jeg leve med det. Om jeg da skriver jeg er forelsket - så blir jo det automatisk sjalusi om hun skulle godta å ha meg i livet sitt - altså at kjæresten hennes kan bli sjalu. Da blir jeg bare anstrengende for deres forhold..

 

Om jeg unnlater å si jeg er forelsket - men ønsker henne som venn ... og jeg faktisk ikke gjør noesomhelst romantisk osv mot henne... ville dette være OK?

 

jeg vil ha henne i livet mitt! 

 

Å skrive brev eller ikke skrive brev - jeg vil så gjerne fortelle henne hva jeg føler..

til syvende og sist blir det jo hennes valg om hun vil ha noesomhelst med meg å gjøre --- og dette skremmer meg jo..

[Lillemus]

4 minutter siden, Blomstervase skrev:

Å skrive brev eller ikke skrive brev - jeg vil så gjerne fortelle henne hva jeg føler..

til syvende og sist blir det jo hennes valg om hun vil ha noesomhelst med meg å gjøre --- og dette skremmer meg jo..

Jeg synes du kan skrive et brev (eller en mail?) til henne og fortelle henne litt av det du sier her, men du trenger ikke utbrodere så voldsomt at du gjerne vil ha henne i livet ditt osv. Dersom hun svarer kan du svare hyggelig tilbake. Om hun ikke svarer så bør du ikke sende henne flere brev. Det blir bare ubehagelig for henne, jeg har nettopp hatt en slik "stalker" selv faktisk og det er ikke noe hyggelig, selv om jeg ikke tror han var farlig på noe vis, så var det ubehagelig at han sendte meg melding etter melding på msn selv om jeg ikke responderte på dem. Så ikke gjør det.

[Blomstervase]

Ja - det er faktisk med i utkastet for brevet - at jeg ikke vil kontakte henne igjen om jeg ikke hører noe. Det blir jo helt creepy for henne - da må livet mitt gå videre. 

Tenker jeg vil holde meg borte fra "hurtig metodene" - at et brev er litt mer meg - og litt mer personlig men ikke så personlig at det "Innvaderer hennes digitale verden" - uansett har bare jobb adressen hennes - jeg er ikke på Facebook osv så det er ikke helt meg det heller - 

vil et brev til jobbadressen hennes være OK tror du? (Hun jobber i det offentlige)

takk for innspill!

[Blomstervase]

Jeg vil for alt ikke fremgå som stalker - det er jeg ikke

et nei får være nei.. selv om det gjør vondt !

[Lillemus]

10 timer siden, Blomstervase skrev:

vil et brev til jobbadressen hennes være OK tror du? (Hun jobber i det offentlige)

takk for innspill!

Nja... Jeg hadde syntes det var veldig - VELDIG - rart å motta et så personlig brev på arbeidsplassen min. Det kan umulig være så vanskelig å finne bostedsadressen hennes om du virkelig vil. Jeg mener ikke å være slem, men jeg tror hun sa at hun har kjæreste fordi hun merket at du så på henne på en spesiell måte - det kan gjerne merkes selv om man selv tror man er helt nøytral.  

[Blomstervase]

Vel jeg har ikke anelse om hvordan jeg skulle få tak i adressen hennes uten å spørre henne om det - 

hun er ikke i telefonkatalogen//på nett etc. 

Jeg hørte med posten hvordan sjansene var for at hunskulle motta brev med bare navn/by .. den er lik null. De sjekker ikke folkeregisteret. 

 

Ville du ikke følt deg MER komfortabel med å vite at en som er forelsket i deg ikke har hjem adressen din ?

om jeg skulle sette igang en leteaksjon på en adresse til en person som ikke er oppført - er ikke DET mye mer rart?

Ting til :: vi møttes på jobben hennes. Hun var jo på jobb når vi møttes - så det blir jo en slags forlengelse.. ?

 

Ja- det kan godt være det er grunnen.. at det var derfor hun sa hun hadde kjæreste..

likevel... jeg vil gjerne si det til henne at jeg ble forelsket.. / OM det ikke er veldig frekt å si det..........

jeg forventer ikke at hun kaster alt og vil være sammen med meg... men det føles så viktig å si hva hun gav meg.....

[Blomstervase]

Nei - tenker ikke at du er slem

fint å prate med noen om det.

[Gjest Xtra]

Det går ikke klart frem hvor godt du kjenner damen. Jeg synes det virker mest som du er forelsket i en drøm mer enn i en person av kjøtt og blod.

[Gjest Mina1]

Jeg kan fottelle deg en sak: Jeg fikk kjærlighetssorg etter å ha forelsket meg i en fyr, og har fremdeles ikke klart å kvitte meg med den desverre. Det å bli forelsket er ofte en illusjon og. Jeg ser jo rett og slett at den fyren jeg ble forelsket i , er ikke den personligeten jeg forelsket meg i. Han har ikke kommunikasjonsevne, og han eier ikke respekt for annet enn seg selv, og sin egoisme om hva han vil.  Desverre så var vi i en dypere relasjonstype... altså der det ble mer enn det burde ha vært med tanke på hvordan situasjonen endte. Men poenget er at man kan danne seg et inntrykk av en person som rett og slett ikke stemmer.

Forelskelse er ikke bare bare. På en måte er jeg glad for at jeg ikke har blitt forelsket i noen på nytt. Det er ganske strevsomt. Det er ekte og trygg kjærlighet som er det beste. 

Jeg vil dermed si at det du gjør galt er å forelske deg i en som er i et forhold... Det bør du holde unna. Jeg vet hvor vondt kjærlighetssorg er. Men allikevel: hold deg unna om hun er i forhold. 

 

 

Endret 18. september 2017 av Mina1

[Blomstervase]

5 hours ago, Xtra said:

Det går ikke klart frem hvor godt du kjenner damen. Jeg synes det virker mest som du er forelsket i en drøm mer enn i en person av kjøtt og blod.

Ja - kanskje det er en drøm. 

Men hvorfor nå ? Hvorfor 20 år uten å bli forelsket i noen andre ? Hvorfor nettopp henne og ingen av de tusen andre menneskene jeg har dulta borti i i denne perioden ?

hvorfor skulle nettopp hun bli "mottaker" av min forelskelse ?

jeg kjenner henne jo ikke så godt - men hun beviste et par ting for meg - at hun er god, snill, empatisk, smart, tålmodig - og at hun gjør noe som jeg også gjør - hjelper andre mennesker - og liker det. 

Jeg vil jo vite mer... men dette var nok til at jeg ble forelsket

 

4 hours ago, Mina1 said:

Jeg kan fottelle deg en sak: Jeg fikk kjærlighetssorg etter å ha forelsket meg i en fyr, og har fremdeles ikke klart å kvitte meg med den desverre. Det å bli forelsket er ofte en illusjon og. Jeg ser jo rett og slett at den fyren jeg ble forelsket i , er ikke den personligeten jeg forelsket meg i. Han har ikke kommunikasjonsevne, og han eier ikke respekt for annet enn seg selv, og sin egoisme om hva han vil.  Desverre så var vi i en dypere relasjonstype... altså der det ble mer enn det burde ha vært med tanke på hvordan situasjonen endte. Men poenget er at man kan danne seg et inntrykk av en person som rett og slett ikke stemmer.

Forelskelse er ikke bare bare. På en måte er jeg glad for at jeg ikke har blitt forelsket i noen på nytt. Det er ganske strevsomt. Det er ekte og trygg kjærlighet som er det beste. 

Jeg vil dermed si at det du gjør galt er å forelske deg i en som er i et forhold... Det bør du holde unna. Jeg vet hvor vondt kjærlighetssorg er. Men allikevel: hold deg unna om hun er i forhold. 

 

 

Takk for historien din - det var dumt at det skar seg - og den du ble forelsket i viste seg å ikke være det du trodde.

 

Okay - jeg kan godta at forelskelse kan være en illusjon - men hvor kommer det fra ? Og hender det da ikke at forelskelse leder til kjærlighet? 

 

Jeg føler ikke at jeg burte flykte fra dette - men heller prøve lære av det. Det kan godt være hun ikke har noe interesse av meg - selv bare som en venn. 

Jeg har jo som sagt liten tro på at hun vil "velge meg" - vi kjenner hverandre jo ikke ordentlig. Men jeg ønsker jo å bli mer kjent - noe som da kan være umulighet - noe jwg aksepterer. 

Eksempel : La oss anta litt. 

Anta at du er sammen med en du elsker - dere skal forbli sammen.

så får du et brev fra en annen - som aksepterer at dere er sammen - og skal forbli sammen. I brevet sier personen at HiN ble forelsket i deg - men forventer ingenting tilbake og skal ikke kontakte deg igjen. 

Er dette er brev som du vil MISLIKE å få - eller kan det være ett fint brev - å få vite at noen ble forelsket i deg ?

jeg er der at jeg har ikke lyst lenger til å ikke si hva jeg føler for mennesker jeg liker. Sier vi ikke dette for lite ? Er det ikke en fin beskjed å få ? Eller er det virkelig innblanding å fortelle en annen person at man er forelsket i HiN bare fordi mottaker allerede er sammen med noen ?

 

denne forelskelsen er i ferd med å snu opp ned på livet mitt - mye positivt som skjer - feks har jeg snart sluttet å røyke - jeg leser mer - jeg tenker på måter å gjøre megselv bedre - pluss maaaaange andre ting - sånn at om jeg skulle møte en annen person å bli forelsket i senere - så er jeg mer klar og vil ha mer å gi. 

Jeg vil takke henne jeg er forelsket i nå pga dette - fortelle henne hva hun vekket i meg- hvordan jeg nå har et nytt kapittel forran meg , som hun sikkert ikke blir endel av (trist som det gjør meg) men som hun ga gnisten til - er dette veldig dumt ?

Endret 18. september 2017 av Blomstervase

[Kayia]

Forstår jeg deg rett i at du møtte denne personen for en uke siden, dere snakket sammen da og har ikke snakket sammen før dette? Og nå er du bunnløst forelsket?

I såfall syns jeg dette høres temmelig spooky ut, og stemmer for at du IKKE sender brev, SMS, mail eller kontakter henne på noe annet vis. 

Endret 18. september 2017 av Kayia

[Blomstervase]

Vi snakket sammen i løpet av flere dager ja - og jeg ble forelsket. 

Jeg vet ikke graden av forelskelse - er det grader ? Litt forelsket - mye forelsket - bunnløs forelsket - føles det ikke alt ut som forelskelse.

Synes du man må man snakke mye sammen før man blir forelsket ? Vite masse om hverandre? Jeg kan jo ikke noe for at jeg ble forelsket.

Det kan virke spooky - men jeg er jo ikke spooky ! Om jeg hadde vært en stalker type så er jo det en ting - men jeg er jo ikke det.

men du hadde blitt redd om noen sa de var forelsket i deg - en person du nettopp hadde møtt ? Du hadde faktisk blitt bekymret ? 

Takk for innspill!

 

[Gjest Gargamel]

8 timer siden, Blomstervase skrev:

Vi snakket sammen i løpet av flere dager ja - og jeg ble forelsket. 

Jeg vet ikke graden av forelskelse - er det grader ? Litt forelsket - mye forelsket - bunnløs forelsket - føles det ikke alt ut som forelskelse.

Synes du man må man snakke mye sammen før man blir forelsket ? Vite masse om hverandre? Jeg kan jo ikke noe for at jeg ble forelsket.

Det kan virke spooky - men jeg er jo ikke spooky ! Om jeg hadde vært en stalker type så er jo det en ting - men jeg er jo ikke det.

men du hadde blitt redd om noen sa de var forelsket i deg - en person du nettopp hadde møtt ? Du hadde faktisk blitt bekymret ? 

Takk for innspill!

 

Du kan sjansen og sende en mail. Sannsynligheten for at du får napp er liten, men det er ikke umulig. Jeg mistet en ex omtrent på den måten, så det går an. 

[påskelilje]

Jeg synes det du forteller høres veldig merkelig ut. Jeg synes absolutt ikke at du skal skrive til henne og fortelle hvor enormt forelsket du er i henne. Det høres krampaktig, patetisk og latterlig ut. Beklager.

Du kan til nød sende henne en mail, eller et kort (dersom det var et poeng for deg å unngå elektronisk kontakt), og skrive at det var hyggelig å treffe henne da og da, og at du gjerne vil treffe henne igjen. Foreslå en dag, og spør om hun kan ringe deg eller maile deg dersom det passer. Dersom hun ikke svarer, kontakter du henne ikke igjen, og skyver forelskelsen langt bak i hodet og hjertet, og fortsetter livet.

[Lillemus]

9 timer siden, Blomstervase skrev:

Det kan virke spooky - men jeg er jo ikke spooky ! Om jeg hadde vært en stalker type så er jo det en ting - men jeg er jo ikke det.

men du hadde blitt redd om noen sa de var forelsket i deg - en person du nettopp hadde møtt ? Du hadde faktisk blitt bekymret ? 

Jeg har tenkt mer på det du skriver og jo - dersom jeg kar jeg traff et par ganger på et seminar hadde sendt meg et brev og fortalt at han var hodestups forelsket og ville dele resten av livet meg så hadde det vært skikkelig spooky. Selv om du selv ikke mener du er noen spooky stalker-type, så oppfattes det raskt sånn.

[Blomstervase]

Jo enig -  men jeg har ikke tenkt til å si jeg vil dele livet mitt med henne - det er urealistisk. Jeg tenkte noe sånt : (utrolig kort fortalt he i punkter altså) 

jeg ble forelsket i deg - takk for at du viste meg at jeg kunne bli forelsket jeg også - jeg visste ikke det var mulig for meg - for jeg har ikke vært det på 20 år - tusen takk - jeg ønsker deg et veldig godt liv - og jeg skal aldri kontakte deg ! 

Typ som dette !

ja - begynner å bli i tvil jeg også om jeg burte si noe - men HVA OM hun følte noe ? Og ingen av oss sier noe - og vi aldri møtes igjen !

ville ikke det vært surr ?

jeg er enig at mest sannsynlig så er det bare jeg som ble forelsket - selv om hun delte uvanlig mye personlig med meg.

men fremstår jeg som et skikkelig creep om jeg skriver til henne som dette ?

om jeg fremstår som et creep og hun kunne bli redd ((ikke at det er lett å bli redd for meg - jeg er ikke en stor mann  møter ikke folk jeg ikke liker og har et veldig rolig vesen som ikke gjør mye ut av seg. 

Jeg vet ikke helt hvordan dere ser meg her - ja- kan virke litt desperat kanskje - men jeg er jo ikke desperat etter å ha henne i livet mitt - jeg kan leve med et nei !

[Blomstervase]

Om hun skulle bli redd.... det vil jeg jo ikke...

ikke poeng å unngå elektronisk kontakt - men da blir det Facebook melding - og vil ikke en Facebook melding være mer påtrengende en ett brev ?

altså da kan hun føle at hun må legge meg til som venn - selv om hun ikke skulle ville det ?

sånn tenkte jeg - 

altså jo - jeg kan gjøre slik da kanskje - spørre henne om hun vil brevveksle litt ? 

Uten å nevne så mye --- MEN problemet jeg ser med det er at da er jeg ikke åpen om ting fra starten av - og da kan hun føle at jeg skulle sagt x og x på starten ?

Endret 19. september 2017 av Blomstervase

[Lillemus]

7 minutter siden, Blomstervase skrev:

men fremstår jeg som et skikkelig creep om jeg skriver til henne som dette ?

om jeg fremstår som et creep og hun kunne bli redd ((ikke at det er lett å bli redd for meg - jeg er ikke en stor mann  møter ikke folk jeg ikke liker og har et veldig rolig vesen som ikke gjør mye ut av seg. 

Jeg vet ikke helt hvordan dere ser meg her - ja- kan virke litt desperat kanskje - men jeg er jo ikke desperat etter å ha henne i livet mitt - jeg kan leve med et nei !

Selv om du er liten og rolig så kan du godt gi et creepy inntrykk vet du.  Ja, du virker rimelig desperat må jeg innrømme. Men nå har du jo fått flere tips, råd og synspunkter og valget er jo ditt. Ingen av oss kan bestemme for deg.

[Blomstervase]

At det skal være så komplisert å bare si det man føler til folk !!!  uff uff  det er jo noe super positivt !

jeg likte deg så mye at jeg ble forelsket ! 

Det er jo en fin ting !! 

Forbanna overgripere og stalkers har ødelagt det som burte være normalt !

Jeg tror kanskje noe av grunnen til at jeg kan virke litt desperat er at dette slo meg litt fra ingenstedr - og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere til det. 

Jeg har ikke vært forelsket på 20 år - jeg trodde ikke jeg kunne bli forelsket - nå som jeg vet jeg kan - er livet endel anderledes !!

det blir sikkert ikke meg og henne - men det var det at hun var som hun var - at jeg ble forelsket i henne - og når det skjedde - så forandret livet seg- for nå er det jo "bevist" at jeg kan bli forelsket jeg også - 

og jeg er dratt mellom å være super lettet til å føle en sorg over at jeg ikke tror hun vil ha meg-- 

menneske-- Ekke lett med disse følelsene

 

 

Endret 19. september 2017 av Blomstervase

[Blomstervase]

Kanskje det er best å gi dette litt tid - ikke sende avgårde et brev sånn medengang. I kjærlighets rus.... Heller vente til det roer seg... men ja... det gjør vondt. Jeg er jo forelska - selv om hvor galt og merkelig det høres ut for dere:(  dere får beklage meg - nå ble jeg litt trist