Jeg har blitt en helt ufordragelig person

[AnonymBruker]

Det siste året har vært mildt sakt for jævlig med ting som har skjedd som perler på en snor og som har fått sterke, snille glade meg til å bli en usikker, selvsabortrende, negativ, mistenksom, tom, følelsesløs (utenom for megselv tydeligvis og barna mine ) snakker uten å tenke meg om, det bare renner ut, det jeg vanligvis klarer å holde tilbake (som å slenge dritt og si personlige ting som den «vanlige» meg -aldri- hadde slengt ut slik jeg uhemmet kan gjøre no (ikke hele tiden, men til tider) Jeg har ting jeg må få ryddet opp i og har ventet lenge på hjelp og skal snart få den, men no syns jeg det nesten blir flaut å gå til psykolog for jeg er ikke megselv. Har mistet megselv helt..Og føler jeg som en usikker sytete oppmerksomhetsyk unge av og til. Jeg blir mobbet også på jobben..og jeg forstår de, og noen av de syns tydeligvis er gøy å «leke» med psyken min og få meg til å forsnakke meg etc og sette meg ut.Det er vondt, men jeg er helt patetisk for tiden og ER ikke megselv 😢 Jeg å jobbe der for ett år siden og all driten har skjedd før og etter det, så de vet ikke hvordan den «normale» meg er. Heldigvis slapper jeg helt av med barna mine og når deres venner er på besøk etc, men når de er lagt, er på skolen etc, kjenner jeg en smerte som nesten er uutholdelig..har venner som er der når jeg er på topp og forsvinner når jeg ikke er det, så gjør at jeg isolerer meg..er i alvorlig gjeldskrise som jeg prøver å ta tak i no. Sliter med angst og dyp depresjon så vanskelig å hive seg rundt å bli kjent med nye, når man må «late som» 

Noen som har det/har hatt det på samme måte og ev vet hvordan man kan komme tilbake til segselv igjen? Jeg er sliten av at hver dag er en heftig kamp og at jeg ubevisst ødlegger for megselv gjennom altforstore doser selvforakt. Jeg lever og står på for barna mine, gjør alt for de. Hadde det ikke vært for de, så hadde jeg kastet inn håndkle for lengst 😥

 

 

 

 

Anonymkode: ab5b3...cf4

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det siste året har vært mildt sakt for jævlig med ting som har skjedd som perler på en snor og som har fått sterke, snille glade meg til å bli en usikker, selvsabortrende, negativ, mistenksom, tom, følelsesløs (utenom for megselv tydeligvis og barna mine ) snakker uten å tenke meg om, det bare renner ut, det jeg vanligvis klarer å holde tilbake (som å slenge dritt/sier hva jeg virkelig mener, holder ikke tilbake, sier personlige ting om megselv som den «vanlige» meg -aldri- hadde slengt ut slik jeg uhemmet kan gjøre no (ikke hele tiden, men til tider) Jeg har ting jeg må få ryddet opp i og har ventet lenge på hjelp og skal snart få den, men no syns jeg det nesten blir flaut å gå til psykolog for jeg er ikke megselv. Har mistet megselv helt..Og føler jeg som en usikker sytete oppmerksomhetsyk unge av og til. Jeg blir mobbet også på jobben..og jeg forstår de, og noen av de syns tydeligvis er gøy å «leke» med psyken min og få meg til å forsnakke meg etc og sette meg ut.Det er vondt, men jeg er helt patetisk for tiden og ER ikke megselv 😢 Jeg å jobbe der for ett år siden og all driten har skjedd før og etter det, så de vet ikke hvordan den «normale» meg er. Heldigvis slapper jeg helt av med barna mine og når deres venner er på besøk etc, men når de er lagt, er på skolen etc, kjenner jeg en smerte som nesten er uutholdelig..har venner som er der når jeg er på topp og forsvinner når jeg ikke er det, så gjør at jeg isolerer meg..er i alvorlig gjeldskrise som jeg prøver å ta tak i no. Sliter med angst og dyp depresjon så vanskelig å hive seg rundt å bli kjent med nye, når man må «late som» 

Noen som har det/har hatt det på samme måte og ev vet hvordan man kan komme tilbake til segselv igjen? Jeg er sliten av at hver dag er en heftig kamp og at jeg ubevisst ødlegger for megselv gjennom altforstore doser selvforakt. Jeg lever og står på for barna mine, gjør alt for de. Hadde det ikke vært for de, så hadde jeg kastet inn håndkle for lengst 😥

* måtte bare rette litt opp i det jeg skrev

 

 

 

 

Anonymkode: ab5b3...cf4

 

Anonymkode: ab5b3...cf4

[Gjest Kanuttius]

Hva tenker dere andre?

 

[Eva Sofie]

Uff, jeg forstår virkelig at du er kommet i en vanskelig situasjon, men jeg synes du likevel takler det med fatning og forsøker å gjøre det beste for deg selv midt i alt: Du øker medisin og vil ta kontakt med terapeuten din. Det er viktig at du tar hensyn til deg selv nå. Jeg synes det er riktig av deg å ikke ha kontakt med din mor akkurat nå. Du trenger ikke å bli "dratt mer ned i dritten".

Jeg har et forslag jeg selv har brukt i perioder: Sett deg ned og skriv ned alle tanker og følelser du måtte ha. Du trenger ikke ha noe filter når det kommer til innhold eller hvordan du formulerer deg. Det er ingen andre enn deg som skal lese dette. Hensikten er å "tømme hodet" og få det ut av systemet. Kanskje kan det være litt med på å rydde opp i tankekaoset.

Jeg hadde selv en tankekvern i stor hastighet i går kveld med tårer og snørr og alt som følger med. Å se på TV eller lese var nytteløst, men det som hjalp meg, var å skrive brev. Fokusere på noe helt annet enn meg selv og mine tanker.

Jeg håper tankekvernen har fått hvile litt i natt og at du har det litt bedre i dag - skjønt, slike tankekverner sover aldri...

[AnonymBruker]

1 time siden, Eva Sofie skrev:

Uff, jeg forstår virkelig at du er kommet i en vanskelig situasjon, men jeg synes du likevel takler det med fatning og forsøker å gjøre det beste for deg selv midt i alt: Du øker medisin og vil ta kontakt med terapeuten din. Det er viktig at du tar hensyn til deg selv nå. Jeg synes det er riktig av deg å ikke ha kontakt med din mor akkurat nå. Du trenger ikke å bli "dratt mer ned i dritten".

Jeg har et forslag jeg selv har brukt i perioder: Sett deg ned og skriv ned alle tanker og følelser du måtte ha. Du trenger ikke ha noe filter når det kommer til innhold eller hvordan du formulerer deg. Det er ingen andre enn deg som skal lese dette. Hensikten er å "tømme hodet" og få det ut av systemet. Kanskje kan det være litt med på å rydde opp i tankekaoset.

Jeg hadde selv en tankekvern i stor hastighet i går kveld med tårer og snørr og alt som følger med. Å se på TV eller lese var nytteløst, men det som hjalp meg, var å skrive brev. Fokusere på noe helt annet enn meg selv og mine tanker.

Jeg håper tankekvernen har fått hvile litt i natt og at du har det litt bedre i dag - skjønt, slike tankekverner sover aldri...

Tusen takk for tilbakemld og råd <3 Jeg tror å skrive ned alt kan ha en god effekt ja, ser for meg at det kanskje kan få meg til å roe ned med å bare «ploppe» ut med ting når det passer minst, så det skal jeg jammen meg ta å gjøre. Jeg vet ikke om du egentlig skulle svare på en annen tråd i.o.m du nevner «din mor» og «øke medisiner»?  Siden jeg ikke har skrevet om noen av delene her. Men uansett, tusen takk for at du delte <3 Jeg jeg kan også få sånn tankekvern i stor hastighet, så kraftig at jeg blir redd megselv og tror jeg skal bli «gal» er det typisk for depresjon, eller er det typisk for noe annet, om jeg kan spørre? <3 Jeg har ikke vært til utredning, men i følge symptomer hvertfall så har jeg angst og depresjon og muligens adhd. Igje tusen takk for tilbakemld, ønsker deg en fin dag <3

Anonymkode: ab5b3...cf4

[Eva Sofie]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for tilbakemld og råd <3 Jeg tror å skrive ned alt kan ha en god effekt ja, ser for meg at det kanskje kan få meg til å roe ned med å bare «ploppe» ut med ting når det passer minst, så det skal jeg jammen meg ta å gjøre. Jeg vet ikke om du egentlig skulle svare på en annen tråd i.o.m du nevner «din mor» og «øke medisiner»?  Siden jeg ikke har skrevet om noen av delene her. Men uansett, tusen takk for at du delte <3 Jeg jeg kan også få sånn tankekvern i stor hastighet, så kraftig at jeg blir redd megselv og tror jeg skal bli «gal» er det typisk for depresjon, eller er det typisk for noe annet, om jeg kan spørre? <3 Jeg har ikke vært til utredning, men i følge symptomer hvertfall så har jeg angst og depresjon og muligens adhd. Igje tusen takk for tilbakemld, ønsker deg en fin dag <3

Anonymkode: ab5b3...cf4

 

Ooobs... Jo, dette svaret var i en annen tråd... Beklager... Men bra om du likevel kan nyttiggjøre deg av tipset  Svaret, som egentlig skulle vært på utklippstavlen til deg, var:

----------

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men: Mens du venter på å begynne i terapi, kan du kanskje skrive dagbok? Ikke nødvendigvis skrive hva du gjør fra dag til dag. men skrive ned alle tanker og følelser du har om deg selv og den situasjonen du er i. Da har du kanskje ikke et like stort behov for å slenge det rundt deg slik du beskriver at du selv gjør.

Du skal ikke tenke at det blir flaut å begynne i terapi - i terapirommet har man lov til å syte og klage.Det kan t.o.m. være godt å få en utblåsning og få tilbakemelding på det du sier.

Lykke til i terapi!

-----------

Noen ganger skjer ting litt for fort og spesielt når man ikke har øyene med seg

[Eva Sofie]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for tilbakemld og råd <3 Jeg tror å skrive ned alt kan ha en god effekt ja, ser for meg at det kanskje kan få meg til å roe ned med å bare «ploppe» ut med ting når det passer minst, så det skal jeg jammen meg ta å gjøre. Jeg vet ikke om du egentlig skulle svare på en annen tråd i.o.m du nevner «din mor» og «øke medisiner»?  Siden jeg ikke har skrevet om noen av delene her. Men uansett, tusen takk for at du delte <3 Jeg jeg kan også få sånn tankekvern i stor hastighet, så kraftig at jeg blir redd megselv og tror jeg skal bli «gal» er det typisk for depresjon, eller er det typisk for noe annet, om jeg kan spørre? <3 Jeg har ikke vært til utredning, men i følge symptomer hvertfall så har jeg angst og depresjon og muligens adhd. Igje tusen takk for tilbakemld, ønsker deg en fin dag <3

Anonymkode: ab5b3...cf4

 

Men, når det kommer til kraftig tankekjør, tror jeg dette kan både komme av depresjon, angst og ADHD, men jeg må understreke at jeg ikke har spesiell kompetanse annet enn egen erfaring. Jeg har ingen erfaring med ADHD, men der kan kanskje ting gå litt fort i blant. Jeg vet at symptomer på ADHD kan ligne litt på traumereaksjoner.

Ved depresjon blir det jo ofte til at man grubler på ting som var, hvordan man kunne gjort noe annerledes, hvordan man selv ble oppfattet, hvordan livet er, hvordan det vil bli osv.

I angstfylte situasjoner kommer kanskje tanker om at er jeg god nok, gjorde jeg dette bra, tenk om jeg ikke får det til,hva om jeg får panikk, kan jeg bli gal, hva tenker andre om meg osv.