Har jeg schizofreni?

[Nysgjerrigper_99]

18 årig gutt her.

For en god stund har jeg vært inne og spilt, trent, ikke særlig annet enn å ha noe kontakt med ett familiemedlem. Er minimalt ute (kun ute når jeg skal kjøpe noe mat eller lignende). Tenker noe veldig på selvmord foreløpig.

I går kveld varmet jeg noe mat i mikrobølgeovnen. Mens jeg ventet til den var ferdig, lente jeg meg helt inn til skapet ved kjøkkenbenken, i frykt om at det var noen som spionerte på enten meg eller andre familiemedlemmer. 

Jeg fryktet at det var noen som skulle gjøre innbrudd der, først skyte meg. Jeg vet dette høres ganske sykt ut, men jeg har hørt også nede på rommet mitt merkelige lyder med vinduene der også. (Frykter kanskje noen har sett det fine datautstyret jeg har, men jeg har alltid gardinene dekket foran vinduet under kveld og natt som de fleste). 

Det har vært noe tidligere episoder av banking på vinduene oppe i huset, men det var fra eksen av moren min (he.. he..). Er usikker på hva som skjer, så blir ekstremt paranoid. Ikke bare det, men jeg ser.. unnskyld meg.. jævla skumle tryner i objekter. Annet enn hallusinasjoner, har jeg ingen lyd-hallusinasjoner...

Blir snart såpass stresset at jeg kommer kanskje ikke til å holde ut snart lenger. Har ihvertfall utviklet noe form av bipolar lidelse. Noen ganger når jeg våkner opp fra en dagdrøm blir jeg veldig depressiv, for eksempel.

Tusen takk for noen høfflige og konstruktive svar :).

Endret 17. oktober 2017 av Nysgjerrigper_99
Ekstra info.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du har schizofreni. På den annen side lever du et liv som tyder på at du ikke er helt psykisk frisk.

Hvordan går det på skolen? Hvem er du sammen med, og hva gjør dere på fritiden? Har du noen yrkesplaner?

Anonymkode: b2326...e39

[Eva Sofie]

Majoriteten her på forumet har ingen kompetanse for å diagnostisere, og vi hverken kan eller skal gjøre dette, men jeg synes du skal ta deg en tur til legen og fortelle om det du føler (at noen er ute etter deg, hallusinasjonene og tankene om å avslutte livet fordi du ikke orker dette. Legen kan henvise deg til instans som kan hjelpe deg med dette.

Han vil ikke synes du er rar eller dum, men vil trolig synes det er bra du kommer til ham før det blir verre og helt uhåndterlig for deg. Om du synes det er vanskelig å si dette til legen, synes jeg du kan ta med innlegget du har skrevet her. Det beskriver godt hvordan du har det.

For øvrig tror jeg du hadde hatt godt av å komme deg mer ut i frisk luft, gjøre noe annet enn å bare sitte inne og møte andre mennesker enn kun ett familiemedlem. Alt dette vil være positivt for din psykiske helse.

Lykke til!

Endret 18. oktober 2017 av Eva Sofie