En uro som ikke kan dempes

[selitex]

Heisann, mitt første innlegg her håper jeg poster i rett underforum.

Jeg har i snart 10 år slitt med en grusom angst, en følelse som er så bunnløs og sterk. I starten hadde jeg 15-20 panikkanfall daglig, ble medisinert med svært ille medikamenter som var å kaste bensin på bålet, og gjorde min situasjon verre. Etter å ha prøvd ut 13-15 forskjellige medikamenter av typen antidepressiva og antipsykotika valgte jeg å ikke bruke dem mer, og gikk umedisinert i flere år.

 

Jeg fikk tidlig symptomer lignende PTSD, det samme gikk igjen og igjen. Søvn var ikke-eksisterende. Hele denne perioden har skapt en slags ubalanse hos meg. Jeg får perioder der jeg er svært oppspillt, der jeg føler sorg, glede og paranoia/frykt om hverandre. Jeg kan under disse periodene gå 3-5 døgn uten søvn, altså et eneste minutt. Det føles for meg ut som hele nervesystemet er ekstremt overstimulert og jeg responderer ikke på beroligende midler, eller hypnotika. Jeg føler jeg har prøvd alt av medikamenter vi har reg. her til lands. Både psykolog og psykiater stiller seg undrende til dette, men det er en mulighet for at jeg har utviklet en bipolar forstyrrelse. Noen som kjenner seg igjen, og hvilke medikamenter kan hjelpe meg?

[ColaZero]

35 minutter siden, selitex skrev:

Heisann, mitt første innlegg her håper jeg poster i rett underforum.

Jeg har i snart 10 år slitt med en grusom angst, en følelse som er så bunnløs og sterk. I starten hadde jeg 15-20 panikkanfall daglig, ble medisinert med svært ille medikamenter som var å kaste bensin på bålet, og gjorde min situasjon verre. Etter å ha prøvd ut 13-15 forskjellige medikamenter av typen antidepressiva og antipsykotika valgte jeg å ikke bruke dem mer, og gikk umedisinert i flere år.

 

Jeg fikk tidlig symptomer lignende PTSD, det samme gikk igjen og igjen. Søvn var ikke-eksisterende. Hele denne perioden har skapt en slags ubalanse hos meg. Jeg får perioder der jeg er svært oppspillt, der jeg føler sorg, glede og paranoia/frykt om hverandre. Jeg kan under disse periodene gå 3-5 døgn uten søvn, altså et eneste minutt. Det føles for meg ut som hele nervesystemet er ekstremt overstimulert og jeg responderer ikke på beroligende midler, eller hypnotika. Jeg føler jeg har prøvd alt av medikamenter vi har reg. her til lands. Både psykolog og psykiater stiller seg undrende til dette, men det er en mulighet for at jeg har utviklet en bipolar forstyrrelse. Noen som kjenner seg igjen, og hvilke medikamenter kan hjelpe meg?

Du poster under rett underforum. Og om det ikke alltid blir rett er det ingen krise.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Men når det gjelder diagnosene så ble de stilt i en annen rekkefølge. Jeg opplevde det samme som du beskriver med tanke på perioder med oppstemthet og stor lykkefølelse. Ble mer sosial, ringte masse til venner, sov ikke etc. Disse periodene ble avløst med nedstamthet og depresjon/angst. Bipolar lidelse var diagnosen som ble satt.

Senere ble diagnosen fjernet og erstattet med PTSD med dissosiasjon og tilknytningsforstyrrelse. Og for meg (og min psykiater som er "ekspert" på traumer) er det soleklart at denne diagnosen er rett. 

Har gjennom årene forsøkt er rekke antidepressiva og også antipsykotisk medisin uten effekt, som du.

Nå er jeg satt på Lamictal, vet ikke om du kjenner til denne medisinen? Den er stemningsstabiliserende. I tillegg Selo-zok som er en betablokker. Lamictalen holder meg mer i vater og Selo-zok fjerner en del av de fysiske symptomene ved angst. Slik som f.eks. hjertebank etc. I tillegg bruker jeg Vival. Sovemedisin (Imovane i svært vanskelige perioder). Psykiateren min kunne også tenke seg at jeg gikk på antidepressiva, men det har ikke funket og da kan jeg dessuten ikke kjøre bil (kombinasjonen av medisiner er ikke forenelig med bilkjøring). Psykiateren min sier at denne kombinasjonen av medisiner er riktig ifh PTSD.

Sier ikke at dette er det du skal bruke, men gir deg svar på hva jeg bruker.

Dette er interessant. Jeg skal drøfte det med min behandler. 

[selitex]

Godt å vite at jeg ikke er alene :)! Jeg er bærer av langt flere symptomer men det er disse som er mest dominante og som virkelig sliter meg ut. Det er fysisk smertefullt, etter time 48, og noen ganger tidligere uten søvn oppstår det hallusinasjoner. Ikke noe som plager meg veldig, men disse hallusinasjonene øker i hyppighet for flere timer som går.

 

Men hos meg bytter følelsene og mitt synspunkt langt mer hyppig, det kan bare gå noen få minutter, til noen timer mellom hver gang, altså opp og ned, opp og ned. Jeg glemte forøvrig å nevne medikamenter, står fast på tolvon(120mg/døgn) Valium, Xanor og stilnoct ved behov. De brukes sjelden, men i høye doseringer. Enkelte ganger har dem ingen effekt, da mener jeg 0 virkning. For bare 3-4 uker siden når jeg hadde vært våken i ca 3 døgn tok jeg 6mg Xanor, fullstendig effektløst. noe jeg synes er merkelig, men ikke noe nytt fenomen hos meg.

 

Jeg er på utkikk etter et preparat som kan ta livet av denne uroen jeg føler, har lenge tenkt på en betablokker. Det eneste derivatet av benzodiazepin familien jeg ikke har prøvd er Rivotril, men er skeptisk til medikamentet.

[ColaZero]

8 minutter siden, selitex skrev:

Godt å vite at jeg ikke er alene :)! Jeg er bærer av langt flere symptomer men det er disse som er mest dominante og som virkelig sliter meg ut. Det er fysisk smertefullt, etter time 48, og noen ganger tidligere uten søvn oppstår det hallusinasjoner. Ikke noe som plager meg veldig, men disse hallusinasjonene øker i hyppighet for flere timer som går.

 

Men hos meg bytter følelsene og mitt synspunkt langt mer hyppig, det kan bare gå noen få minutter, til noen timer mellom hver gang, altså opp og ned, opp og ned. Jeg glemte forøvrig å nevne medikamenter, står fast på tolvon(120mg/døgn) Valium, Xanor og stilnoct ved behov. De brukes sjelden, men i høye doseringer. Enkelte ganger har dem ingen effekt, da mener jeg 0 virkning. For bare 3-4 uker siden når jeg hadde vært våken i ca 3 døgn tok jeg 6mg Xanor, fullstendig effektløst. noe jeg synes er merkelig, men ikke noe nytt fenomen hos meg.

 

Jeg er på utkikk etter et preparat som kan ta livet av denne uroen jeg føler, har lenge tenkt på en betablokker. Det eneste derivatet av benzodiazepin familien jeg ikke har prøvd er Rivotril, men er skeptisk til medikamentet.

Vet ikke om Rivotril vil hjelpe deg om ikke Xanor gjør det...Jeg brukte Rivotril en liten periode. I stor dose. Virket verken beroligende eller søvndyssende. Ble bare sløv og dopa. Det gikk heldigvis helt greit å slutte! Jeg slår et slag for Lamictal og prøve å bruke minst mulig benzo. Du bruker mye av det, selv om det ikke er fast som du sier. Kan være at det er både Valium, Xanor og Stilnoct som gir deg noe av uroen. Jeg får økt angst dagen etter bruk av Imovane. Xanor er det verste jeg noen gang har vært borti. Tok en tablett og ble svært urolig, masse angst og dissosiasjon. Småparanoid også. Har aldri rørt en eneste tbl igjen. Leverte hele pakka tilbake til apoteket.

Snakk med legen din. Som du ser har jeg forsøkt mye forskjellig. For meg er stemningsstabiliserende det eneste riktige. Deilig å ikke føle seg sløv og dopa. Og kunne kjøre bil!

[selitex]

Takk for svar igjen ColaZero

 

Nei, du sier noe der, mitt syn på benzodiazepinene er at dette er usedvanlig gode medikamenter om brukt riktig, katastrofe om brukt feil, eller om man er overdosert og bruker for høye doser. Jeg har brukt benzodazepiner av og på i snart 3 år. Både zolpidem og zopiklon ser jeg som "sterkere" men med mindre avhengighetsrisiko. Du kan godt kalle zolpidem og zopiklone benzodiazepiner, selvom de ikke tilhører gruppen. De binder seg til samme reseptorkomplekt med i en høyere grad, uten å være BZD. Vi er alle forskjellige, og responderer ulikt, jeg har aldri blitt "dopa" som du selv sier. Selvom jeg har tatt over forskrevet dosering. Det eneste jeg erfarer er at selve angst/uro forsvinner. Fikk utskrevet sobril, men hos meg var det nyttesløst å anvende, hjernen eller kroppen min krevde mellom 125-150mg av sobril før angsten dempet seg, men ble ikke sløvet av denne mengden.

 

Når det gjelder økt ubehag i mine symptomer er det ikke denne medikamentgruppen som har noe med saken å gjøre da jeg har 3 leger og 1 psykiater i familien som har gitt meg en undervisning i hvordan disse medisinene fungerer. Har ikke utviklet noen som helst tolleranse eller avhengighet av noe slag, det kan gå ukesvis uten at jeg tar en eneste tablett. Begynner å tro jeg trenger et medikament av en annen klasse for å temme dette. Er svært skeptisk til lamictal selvom det er det mest brukte. Har faktisk vært innom en helt annen gruppe, bestående av enteogener. Det viser seg at selve signalstoffet serotonin har en såpass sterk innvirkning på ikke bare det psykiske men også fysiske. Usikker på hvor mye kunnskap du har om dette men det består av gruppen psykedeliske midler, da de mest kjente er LSD eller psilocybin. Lenge fryktet, men de har egenskapen til å forandre, eller jevne ut ubalanse i flere nevrotansmittere, eller ytterligere skape ubalanse. Det er som dem sier en russisk rulett, men til tider om kun 1 av 6 kulehull er lastet med et dødelig skudd er sjansen kanskje verdt å ta?

 

[ColaZero]

20 timer siden, selitex skrev:

Takk for svar igjen ColaZero

 

Nei, du sier noe der, mitt syn på benzodiazepinene er at dette er usedvanlig gode medikamenter om brukt riktig, katastrofe om brukt feil, eller om man er overdosert og bruker for høye doser. Jeg har brukt benzodazepiner av og på i snart 3 år. Både zolpidem og zopiklon ser jeg som "sterkere" men med mindre avhengighetsrisiko. Du kan godt kalle zolpidem og zopiklone benzodiazepiner, selvom de ikke tilhører gruppen. De binder seg til samme reseptorkomplekt med i en høyere grad, uten å være BZD. Vi er alle forskjellige, og responderer ulikt, jeg har aldri blitt "dopa" som du selv sier. Selvom jeg har tatt over forskrevet dosering. Det eneste jeg erfarer er at selve angst/uro forsvinner. Fikk utskrevet sobril, men hos meg var det nyttesløst å anvende, hjernen eller kroppen min krevde mellom 125-150mg av sobril før angsten dempet seg, men ble ikke sløvet av denne mengden.

 

Når det gjelder økt ubehag i mine symptomer er det ikke denne medikamentgruppen som har noe med saken å gjøre da jeg har 3 leger og 1 psykiater i familien som har gitt meg en undervisning i hvordan disse medisinene fungerer. Har ikke utviklet noen som helst tolleranse eller avhengighet av noe slag, det kan gå ukesvis uten at jeg tar en eneste tablett. Begynner å tro jeg trenger et medikament av en annen klasse for å temme dette. Er svært skeptisk til lamictal selvom det er det mest brukte. Har faktisk vært innom en helt annen gruppe, bestående av enteogener. Det viser seg at selve signalstoffet serotonin har en såpass sterk innvirkning på ikke bare det psykiske men også fysiske. Usikker på hvor mye kunnskap du har om dette men det består av gruppen psykedeliske midler, da de mest kjente er LSD eller psilocybin. Lenge fryktet, men de har egenskapen til å forandre, eller jevne ut ubalanse i flere nevrotansmittere, eller ytterligere skape ubalanse. Det er som dem sier en russisk rulett, men til tider om kun 1 av 6 kulehull er lastet med et dødelig skudd er sjansen kanskje verdt å ta?

 

Jeg har lest om og sett dokumentarer om bruk av psykedeliske midler i terapi. Og som du skriver, det er russisk rulett å bruke dette, selv om det er en del av en behandling. Hadde du evt tenkt å bruke dette på egenhånd uten noen form for veiledning? Når jeg tenker meg om er det vel ingen her i Norge som kan gi deg veiledning. Og hvordan skal du få takk i stoffet? Nei, jeg må si at jeg er tilbakeholden. Hva sier legene og psykiateren i din familie om dette?

Også lurer jeg på hvorfor du er så skeptisk til Lamictal?