Har bestillt legetime, men føler jeg burde bare tatt meg sammen..

[Gjest Mina1]

Jeg har bestillt legetime anngående OCD / angst som jeg lider sterkt av. Men jeg føler at jeg burde fikset det selv. Jeg kan jo bare forsøke å leve normalt og ikke gjøre de ritualene jeg holder på med... men samtidig det er så vanskelig å ikke gjøre de..Og hva om legen bare tror at jeg kommer der for å syte ifra meg uten at jeg har et problem. 

Hva mener dere? Kan man av og til bare ta seg sammen, og så er man bra igjen? Jeg tenker at jeg kan det, men det er vanskelig.. 

Endret 30. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Gargamel]

10 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg har bestillt legetime anngående OCD / angst som jeg lider sterkt av. Men jeg føler at jeg burde fikset det selv. Jeg kan jo bare forsøke å leve normalt og ikke gjøre de ritualene jeg holder på med... men samtidig det er så vanskelig å ikke gjøre de..Og hva om legen bare tror at jeg kommer der for å syte ifra meg uten at jeg har et problem. 

Hva mener dere? Kan man av og til bare ta seg sammen, og så er man bra igjen? Jeg tenker at jeg kan det, men det er vanskelig.. 

Jeg synes det er veldig bra du har bestilt legetime.

Jeg synes du bør fortelle om alt du sliter med, inkludert det at du dveler ved et gammelt brudd 24/7. Det virker som det går sterkt ut over livskvaliteten din.

Angst og OCD er ganske vanlige lidelser (evt proffe her får korrigere meg om jeg tar feil.) 

Det et ikke noe pinlig å gå til lege med dette. Du kan heller være stolt av at du tar tak i livet ditt for å få det bedre.

Endret 30. oktober 2017 av Gargamel

[Gjest Xtra]

15 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg har bestillt legetime anngående OCD / angst som jeg lider sterkt av. Men jeg føler at jeg burde fikset det selv. Jeg kan jo bare forsøke å leve normalt og ikke gjøre de ritualene jeg holder på med... men samtidig det er så vanskelig å ikke gjøre de..Og hva om legen bare tror at jeg kommer der for å syte ifra meg uten at jeg har et problem. 

Hva mener dere? Kan man av og til bare ta seg sammen, og så er man bra igjen? Jeg tenker at jeg kan det, men det er vanskelig.. 

Jeg tror absoutt du trenger å snakke med noen, ikke minst om ditt dårlige selvbilde, som har kommet frem i andre tråder. Det er ikke noe man kan fikse opp i ved å ta seg sammen.

[Gjest Mina1]

10 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg synes det er veldig bra du har bestilt legetime.

Jeg synes du bør fortelle om alt du sliter med, inkludert det at du dveler ved et gammelt brudd 24/7. Det virker som det går sterkt ut over livskvaliteten din.

Angst og OCD er ganske vanlige lidelser (evt proffe her får korrigere meg om jeg) tar feil.

Det et ikke noe pinlig å gå til lege med dette. Du kan heller være stolt av at du tar tak i livet ditt for å få det bedre.

Jeg fikk høre i en annen tråd at det virker rart ut det med OCDen min siden jeg løper. Men jeg er nødt å løpe, for ellers blir jeg gal, for jeg har OCDen og ritualene uansett hvor jeg enn er. Og jeg kan jo ikke bare parkere. Jeg føler meg friskere om jeg forsøker å leve normalt tross OCDen. Derfor løper jeg. Jeg hadde en lang periode der jeg bare parkerte og satt mye helt i ro eller lå i sengen på fritiden. Det gjør jeg ikke lenger, for jeg ble sykere av det. Men noen sier på forumet at det er rart at jeg kan løpe når jeg har det. Men jo jeg må det.. for hvis ikke rabler det helt for meg med enda mer tvangstanker og bilder. Men mulig jeg burde sitte helt stille for å bli trodd liksom.. men det gjør jeg ikke for da blir jeg bare enda sykere.  

Det med bruddet orker jeg ikke helt å ligge så mye vekt i lenger. Jeg har slitt med det, men jeg føler at det som er verst er OCD-en. Bruddet er ikke noe å dvele ved annet enn å tenke at han ikke var interessert i meg. Jo det var en vond måte det ble brudd på og det påvirket OCDen og angsten til å bli langt verre, men jeg vet at eksen er ingenting å dvele på lenger, for han kan umulig ha vært nok glad i meg. Jeg har i etterkant blitt flink å verne om meg selv når det gjelder interesse, følelser og menn. 

 

Endret 30. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

10 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg tror absoutt du trenger å snakke med noen, ikke minst om ditt dårlige selvbilde, som har kommet frem i andre tråder. Det er ikke noe man kan fikse opp i ved å ta seg sammen.

Jeg vet ikke helt om det bare er selvbilde, men jeg tenker at det må være kanskje en sannhet i at jeg ikke er noe attraktiv og pen selv om jeg kan føle meg pen, hvis du forstår, og at det er derfor jeg har blitt dårlig behandlet , altså fordi jeg må ha et utseende som ikke er likt. . Derfor er jeg forsiktig nå anngående menn og verner veldig bra om meg selv slik jeg ikke føler ubehag.  

Endret 30. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Kanuttius]

Du har godt av å snakke med legen Mina. Du skal ikke bare ta deg sammen hele tiden, det blir du bare sykere av. Bedre nå enn senere.

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, BamseLiten skrev:

Du har godt av å snakke med legen Mina. Du skal ikke bare ta deg sammen hele tiden, det blir du bare sykere av. Bedre nå enn senere.

Jeg føler det er belastning bare å fortelle dette. Derfor tok jeg å ba om en time på en fridag, for det er tungt for meg å måtte sitte å si det. Greit at jeg har skrevet om det her, men jeg har problemer å snakke om det i virkeligheten for det er ganske vondt for meg alt som har skjedd. Mulig jeg skal skrive ned noen av plagene mine på et ark og gi legen.. , slik at jeg slipper å sitte å måtte si så mye, for det er tungt å måtte fortelle om plagene. Jeg har lettere for å skrive det, slik som her. Men jeg har ikke lett for å snakke om det. 

Endret 30. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

43 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg synes det er veldig bra du har bestilt legetime.

Jeg synes du bør fortelle om alt du sliter med, inkludert det at du dveler ved et gammelt brudd 24/7. Det virker som det går sterkt ut over livskvaliteten din.

Angst og OCD er ganske vanlige lidelser (evt proffe her får korrigere meg om jeg tar feil.) 

Det et ikke noe pinlig å gå til lege med dette. Du kan heller være stolt av at du tar tak i livet ditt for å få det bedre.

Du har rett i det med dvelingen. Den har vært ekstrem. I dag er den ikke så ekstrem, men det kan jo komme tilbake på fullt speed igjen. Og det er ikke bra. Og måten jeg drev å dvelte på uten å klare å kaste det ifra meg var ikke sunn for meg. Og dvelingen har nok litt med den psykiske helsetilstanden min å gjøre også. For når jeg sitter her nå så forstår jeg ikke plutselig hvordan det går ann å dvele så mye. Men så plutselig så kommer jeg inn i sirkelen: hvorfor? var det noe jeg kunne gjort anderledes? er alt min feil? var jeg for stygg? eller var det han? eller var det begge ? eller var det situasjoner rundt det hele? hva var det egentlig? Også går jeg i repeat med de samme spørsmålene og må spørre dere gjentatte ganger om det samme altså om hva dere mener om saken og hva som er årsaken ..  osv osv.. man kan gå i sirkel ja.  Jeg blir en stor repeat....  . Jeg får ta det opp med legen. 

Endret 30. oktober 2017 av Mina1

[frosken]

1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg har bestillt legetime anngående OCD / angst som jeg lider sterkt av. Men jeg føler at jeg burde fikset det selv. Jeg kan jo bare forsøke å leve normalt og ikke gjøre de ritualene jeg holder på med... men samtidig det er så vanskelig å ikke gjøre de..Og hva om legen bare tror at jeg kommer der for å syte ifra meg uten at jeg har et problem. 

Hva mener dere? Kan man av og til bare ta seg sammen, og så er man bra igjen? Jeg tenker at jeg kan det, men det er vanskelig.. 

Så fint at du har bestilt legetime, slik at du kan drøfte med fastlegen om det vil være hensiktsmessig med behandling. Jeg tror det som regel er slik at man både må ta seg ganske mye sammen her i livet _og_ bør søke hjelp med det, som til tross for egenaktivitet, oppleves som svært belastende. Og selv når det gjelder "ta seg sammen", så kan det ofte være bra med en sparringpartner slik at man tar seg sammen i forhold til de rette tingene. 

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, frosken skrev:

Så fint at du har bestilt legetime, slik at du kan drøfte med fastlegen om det vil være hensiktsmessig med behandling. Jeg tror det som regel er slik at man både må ta seg ganske mye sammen her i livet _og_ bør søke hjelp med det, som til tross for egenaktivitet, oppleves som svært belastende. Og selv når det gjelder "ta seg sammen", så kan det ofte være bra med en sparringpartner slik at man tar seg sammen i forhold til de rette tingene. 

Ja, sånn som med løpingen min, og at jeg forsøker å være aktiv.... det er jeg fordi jeg har tidligere bare ligget meg ned på hele fritiden min pga OCD og angsten, og det gjorde at jeg ikke hadde et liv. Var en her inne som var forundret over hvorfor jeg kunne løpe når jeg har den type OCD-rituale som jeg har, men når jeg forklarer det så er det fordi jeg har sunt av å ta meg inn å løpe, og det gjør at jeg ikke får tid å tenke så mye og konsentrere meg. Løpingen har vært utrolig bra for angsten og ritualene mine, for den knekker mye av dem pga jeg blir sliten og får ikke tid til å tenke på ritualene på samme måte. 

Jeg vet at OCDen er et stort problem selv om jeg har skrevet mer om kjærlighettsorg eller hekta-sorg eller hva det enn er her inne. Men OCD-en og angsten er nok forsterket pga livssituasjonene mine ja. Og det er noe jeg må få orden med. Jeg føler at jeg ser litt lys og håp iblant, og jeg jobber med det, men det er tungt, og jeg blir fort stresset, og da blir jeg verre igjen. Men det er nok fornuftig som du sier å oppsøke råd fra legene om hvordan jeg kan gripe fatt i alt på best mulig måte selv om det er pinlig å si det. 

[Gjest Xtra]

49 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg vet ikke helt om det bare er selvbilde, men jeg tenker at det må være kanskje en sannhet i at jeg ikke er noe attraktiv og pen selv om jeg kan føle meg pen, hvis du forstår, og at det er derfor jeg har blitt dårlig behandlet , altså fordi jeg må ha et utseende som ikke er likt. . Derfor er jeg forsiktig nå anngående menn og verner veldig bra om meg selv slik jeg ikke føler ubehag.  

Jeg tenker at for mye av selvbildet er knyttet direkte opp mot hvor attraktiv og pen du føler deg. Du vil antakelig ha nytte av å jobbe med deg selv uavnhengig av dette. Et godt selvbilde betyr IKKE at man er fornøyd med utseendet sitt og har drag på menn.

Endret 30. oktober 2017 av Xtra

[frosken]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja, sånn som med løpingen min, og at jeg forsøker å være aktiv.... det er jeg fordi jeg har tidligere bare ligget meg ned på hele fritiden min pga OCD og angsten, og det gjorde at jeg ikke hadde et liv. Var en her inne som var forundret over hvorfor jeg kunne løpe når jeg har den type OCD-rituale som jeg har, men når jeg forklarer det så er det fordi jeg har sunt av å ta meg inn å løpe, og det gjør at jeg ikke får tid å tenke så mye og konsentrere meg. Løpingen har vært utrolig bra for angsten og ritualene mine, for den knekker mye av dem pga jeg blir sliten og får ikke tid til å tenke på ritualene på samme måte. 

Jeg vet at OCDen er et stort problem selv om jeg har skrevet mer om kjærlighettsorg eller hekta-sorg eller hva det enn er her inne. Men OCD-en og angsten er nok forsterket pga livssituasjonene mine ja. Og det er noe jeg må få orden med. Jeg føler at jeg ser litt lys og håp iblant, og jeg jobber med det, men det er tungt, og jeg blir fort stresset, og da blir jeg verre igjen. Men det er nok fornuftig som du sier å oppsøke råd fra legene om hvordan jeg kan gripe fatt i alt på best mulig måte selv om det er pinlig å si det. 

Folk med tvangsritualer er vel omtrent like ulike som andre mennesker:-) Jeg kjenner for eksempel en svært flink lege som fungerer godt i jobb til tross for sin OCD, så jeg synes ikke det er overraskende at du får til mange ting på ulike livsområder, selv om du også plages av ritualene dine. 

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, Xtra skrev:

Jeg tenker at for mye av selvbildet er knyttet direkte opp mot hvor attraktiv og pen du føler deg. Du vil antakelig ha nytte av å jobbe med deg selv helt uavnhengig av dette. Et godt selvbilde betyr IKKE at man er fornøyd med utseendet sitt og har drag på menn.

Takk for de ordene. Jeg var på en date i går, tiltross for at dating gir meg ekstra OCD, og at jeg blir ekstra nervøs, så gjorde det allikevel godt for meg. Fordi jeg så at jeg kom meg igjennom det, og våget det. Men jeg vil at han skal ta kontakt om han er interessert. Jeg vil det ikke, for jeg føler på meg at jeg ikke fikk nok signaler som tydet på interesse, og samtidig så håper jeg på at han har mot til å ta kontakt om han vil noe mer. Normalt pleier mennene å ta kontakt om de er interessert. Om de ikke er interessert så tar de ikke kontakt etter daten. Altså det er min erfaring.  Men jeg våget selve daten iallefall.  . Men jeg er redd for selvbilde mitt ja ..... Og selvbilde mitt føles helt knust ut av tidligere opplevelser. Men det jeg må gjøre er å ikke tenke så  mye på om jeg har drag eller ikke, bare leve, og følge magefølelsen min.. Samt forsøke å få livet på rett spor  

[Gjest Xtra]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Takk for de ordene. Jeg var på en date i går, tiltross for at dating gir meg ekstra OCD, og at jeg blir ekstra nervøs, så gjorde det allikevel godt for meg. Fordi jeg så at jeg kom meg igjennom det, og våget det. Men jeg vil at han skal ta kontakt om han er interessert. Jeg vil det ikke, for jeg føler på meg at jeg ikke fikk nok signaler som tydet på interesse, og samtidig så håper jeg på at han har mot til å ta kontakt om han vil noe mer. Normalt pleier mennene å ta kontakt om de er interessert. Om de ikke er interessert så tar de ikke kontakt etter daten. Altså det er min erfaring.  Men jeg våget selve daten iallefall.  . Men jeg er redd for selvbilde mitt ja ..... Og selvbilde mitt føles helt knust ut av tidligere opplevelser. Men det jeg må gjøre er å ikke tenke så  mye på om jeg har drag eller ikke, bare leve, og følge magefølelsen min.. Samt forsøke å få livet på rett spor  

Som også sagt i andre tråder tror jeg ikke det er noen god idé å date når du er så sårbar.

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, frosken skrev:

Folk med tvangsritualer er vel omtrent like ulike som andre mennesker:-) Jeg kjenner for eksempel en svært flink lege som fungerer godt i jobb til tross for sin OCD, så jeg synes ikke det er overraskende at du får til mange ting på ulike livsområder, selv om du også plages av ritualene dine. 

Jeg ønsker å beholde den jobben jeg har  . Det er målsetningen min. Men største ønske er å slippe å ha sånn angst og ha så mye OCD. Bra du forstår at jeg kan få til å løpe selv med OCD. OCDen min går på steg... jeg er opptatt av bevegelser. Den går også litt på andre bevegelser som kontroll over kroppen min... tanker over hver bevegelse jeg tar osv.. er helt sykt... Men løpingen er terapi for den begynte jeg med fordi jeg var helt oppgitt ... følte jeg ble alvorlig deprimert, og den tar bort depresjon, og gjør meg mindre opptatt av bevegelser fordi jeg orker ikke å tenke på det hele tiden når jeg løper. Komplisert å forklare men tror du forstår at det ikke hjelper å bare ligge seg ned slik jeg gjorde i tyveårene. Min ekssamboer var vitne til at jeg lå i sengen ganske mye eller satt mye stiv i sofaen pga OCD. Og jeg fant ut at det gjorde meg faktisk verre. Man må holde seg i gang. 

[frosken]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg ønsker å beholde den jobben jeg har  . Det er målsetningen min. Men største ønske er å slippe å ha sånn angst og ha så mye OCD. Bra du forstår at jeg kan få til å løpe selv med OCD. OCDen min går på steg... jeg er opptatt av bevegelser. Den går også litt på andre bevegelser som kontroll over kroppen min... tanker over hver bevegelse jeg tar osv.. er helt sykt... Men løpingen er terapi for den begynte jeg med fordi jeg var helt oppgitt ... følte jeg ble alvorlig deprimert, og den tar bort depresjon, og gjør meg mindre opptatt av bevegelser fordi jeg orker ikke å tenke på det hele tiden når jeg løper. Komplisert å forklare men tror du forstår at det ikke hjelper å bare ligge seg ned slik jeg gjorde i tyveårene. Min ekssamboer var vitne til at jeg lå i sengen ganske mye eller satt mye stiv i sofaen pga OCD. Og jeg fant ut at det gjorde meg faktisk verre. Man må holde seg i gang. 

Kjempebra at du løper, hold godt fast ved det på den måten du har gjort den senere tiden:-)

[Gjest Mina1]

9 minutter siden, Xtra skrev:

Som også sagt i andre tråder tror jeg ikke det er noen god idé å date når du er så sårbar.

Jeg føler at jeg hadde sunt av å forsøke å gå på den ene daten . Jeg traff en mann jeg følte tiltrekning til, men jeg følte at han var ulik meg som person, men det vet man jo ikke egentlig på en første date... men men... . Jeg har funnet ut at jeg ikke skal ta kontakt med han nå. Hvis han vil ha kontakt så må han gjøre det. Altså jeg synes at han er kjempetiltrekkende , men tør ikke ta kontakt med han for jeg er vant til at hvis menn liker meg så tar de kontakt.  Jeg er sårbar, og jeg må nå tenke mer på meg selv med å verne om mitt følelsesliv også. Noe jeg ikke har gjort tidligere, og det har kjørt meg selv rett i veggen...som dere har fått med dere  Og ta å heller rådføre meg med psykolog / lege om dette. Jeg skal til lege i løpet av måneden som kommer. Har fått time så jeg får heller se hva som de mener er best i situsjonen min. For jeg er uhyre sårbar ja... og det er litt skummelt for jeg kan grense over lett til å kunne bli alvorlig deprimert tror jeg.. så ja viktig å ikke utsette seg for ting som kan være for vanskelig i situasjonen. Enig i den   

Endret 30. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

13 minutter siden, frosken skrev:

Kjempebra at du løper, hold godt fast ved det på den måten du har gjort den senere tiden:-)

Ja, jeg mener faktisk at det er lurt å holde fast i å gjøre det, for jeg må jobbe med OCDen og når tvinge meg selv til å ikke bli opptatt av å tenke så mye på ritualene mine... Derfor er løpingen ganske bra. Jeg må gjøre ting som jeg ikke liker pga OCDen - bevege meg... ta mange steg.... osv... Men jeg bør gjøre det, for jeg må våge å slippe meg løs litt.. Den slipper meg løs litt fra å konsentrere meg og tenke på OCDen. Jeg er sikker på at jeg hadde vært sykere den dag i dag dersom jeg ikke hadde drevet med løpingen  

OCDen min har med at jeg er redd å miste kontroll på en måte., selv om jeg vet at jeg har kontroll så må jeg gjøre meg 100 prosent sikker på at alt er bra hele tiden. Plagsomt.  Om det er noen andre som har det samme så gjerne fortell om det. 

Endret 30. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Gargamel]

1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg vet ikke helt om det bare er selvbilde, men jeg tenker at det må være kanskje en sannhet i at jeg ikke er noe attraktiv og pen selv om jeg kan føle meg pen, hvis du forstår, og at det er derfor jeg har blitt dårlig behandlet , altså fordi jeg må ha et utseende som ikke er likt. . Derfor er jeg forsiktig nå anngående menn og verner veldig bra om meg selv slik jeg ikke føler ubehag.  

På sidelinjen: Hva om du rett og slett er omtrent gjennomsnittlig pen? Er det i så fall et problem? Det vanligste er tross alt å se vanlig ut.

[AnonymBruker]

Det er fullt mulig både å få hjelp av legen og samtidig ta seg sammen :-)

Anonymkode: d5375...d33