Bilder i hodet hvor en ikke klarer å skille

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

De kommer sikkert til å si det om meg også. Hos meg er det angst som gjør at jeg får opp "drømmene - marerittene" i hodet... Altså jeg vet at angsten har skylden for det, men jeg vet ikke hva man kan kalle tilstanden i sin helhet... Men jeg er redd å gå til lege med det, for jeg er redd at han innlegger meg på sykehus  . hehe. 

Nei de legger deg vel ikke inn om ikke du vil det selv  Sykepleieren kaller det psykoseutløst angst, tror det var det han sa. 

[Gjest Mina1]

9 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei de legger deg vel ikke inn om ikke du vil det selv  Sykepleieren kaller det psykoseutløst angst, tror det var det han sa. 

Ja , slike ting er ganske dype ting egentlig. For jeg tror at slike tilstanden kan ha mange årsakssammenhenger. Foreks med meg så føler jeg at opplevelser i livet har virket inn på meg til å få slike symptomer, men jeg vet ikke.... Jeg kan også eie en slags sårbarhet i meg som er medfødt eller noe i tillegg. Nei umulig å diagnosere seg selv ;). Men du har et poeng: mulig disse filmene og bildene er en slags psykoseutløst angst.... 

Men ved psykose så mister man realitetssansen, men jeg mister den gjerne for 2-3 sekunder for så å finne meg selv med en gang, og så forstår jeg at det var bare tankene mine som ble til film. Altså jeg forstår at det er tankene, og ikke sannhet i det jeg ser ganske fort. Men jeg blir redd og skremt allikevel. 

Jeg kan foreks sitte ved siden av en jeg kjenner på bussen. Sitte å prate med vedkommende. Mens jeg prater med personen så får jeg gjerne en eller annen slik drøm i hodet og blir redd, men vedkommende merker det ikke, for jeg spiller som om alt er helt okey. Jeg forstår raskt: ja jeg satt jo i ro.. ingenting skjedde, men forstår at det er tankene / hodet mitt som skremmer meg.  Den personen som sitter ved siden av meg merker ingenting. Den vet ikke hva som skjer i meg. Mens jeg sitter der lamslått av skrekk, men jeg viser det ikke. Spiller skuespill selv hvor vondt det er. 

Men det er flere jeg kjenner som sier at jeg burde jobbe mer enn jeg gjør. Altså søke nye jobber, og jobbe mer, men da vet ikke de hvordan jeg har det, og hvor vanskelig det er å være i jobb med den tilstanden jeg befinner meg i. ...Det er vanskelig å bare jobbe ca 65 - 75 prosent.  Men du forstår det nok: du som har det selv vet sikkert at det må være vanskelig å være i jobb når man har det sånn? 

Endret 10. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja , slike ting er ganske dype ting egentlig. For jeg tror at slike tilstanden kan ha mange årsakssammenhenger. Foreks med meg så føler jeg at opplevelser i livet har virket inn på meg til å få slike symptomer, men jeg vet ikke.... Jeg kan også eie en slags sårbarhet i meg som er medfødt eller noe i tillegg. Nei umulig å diagnosere seg selv ;). Men du har et poeng: mulig disse filmene og bildene er en slags psykoseutløst angst.... 

Men ved psykose så mister man realitetssansen, men jeg mister den gjerne for 2-3 sekunder for så å finne meg selv med en gang, og så forstår jeg at det var bare tankene mine som ble til film. 

Ok. Ja traumer kan gi psykotiske symptomer, det hørte jeg en psykolog snakke om så ofte er det sånn. Og en sårbarhet har de alltid sagt jeg har "Du er født med en sårbarhet", jeg tenker sensitiv da. De finner nok ut av det  

Ok, da går jeg mer inn i det enn deg. Og jeg tenker annerledes hele tiden, mener det er rett jeg da. Men mange som ikke tror på det da, respekterer det. 

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Ja traumer kan gi psykotiske symptomer, det hørte jeg en psykolog snakke om så ofte er det sånn. Og en sårbarhet har de alltid sagt jeg har "Du er født med en sårbarhet", jeg tenker sensitiv da. De finner nok ut av det  

Ok, da går jeg mer inn i det enn deg. Og jeg tenker annerledes hele tiden, mener det er rett jeg da. Men mange som ikke tror på det da, respekterer det. 

Ja jeg vet at traumer kan gi det. Traumer står for noen belastninger som jeg har opplevd? 

Jeg føler at jeg er verre når jeg har mye belastninger i livet mitt, og at noen belastninger har gjort meg sykere enn jeg hadde vært uten dem. Men jeg har ikke svaret på alt, men jeg vet at når jeg har følt meg glad og fornøyd så har jeg det bedre, men når det har oppstått noe som virkelig går innover meg så blir jeg langt verre, og får mye mer slike marerittdrømmer - film i hodet.  Ja jeg blir verre av belastende hendelser. 

Endret 10. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Ja jeg vet at traumer kan gi det. Traumer står for noen belastninger som jeg har opplevd? 

Jeg føler at jeg er verre når jeg har mye belastninger i livet mitt, og at noen belastninger har gjort meg sykere enn jeg hadde vært uten dem. Men jeg har ikke svaret på alt, men jeg vet at når jeg har følt meg glad og fornøyd så har jeg det bedre, men når det har oppstått noe som virkelig går innover meg så blir jeg langt verre, og får mye mer slike marerittdrømmer - film i hodet.  Ja jeg blir verre av belastende hendelser. 

Ja det er jo belastninger du har opplevd. Kjenner jeg blir verre av belastninger og stress jeg også, skal ikke så mye til nå. Men det er jo alltid ting å tenke på, bekymre seg for. Aldri blir noengang helt bra, men sånn er livet. 

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er jo belastninger du har opplevd. Kjenner jeg blir verre av belastninger og stress jeg også, skal ikke så mye til nå. Men det er jo alltid ting å tenke på, bekymre seg for. Aldri blir noengang helt bra, men sånn er livet. 

Ja, du har hørt hva jeg har vært igjennom. Jeg sier ikke alt her inne. Det er verre enn hva jeg sier, men jeg føler at jeg må milde det ned for ellers ville dette vært helt ekstremt å høre på.. . Men av det jeg sier så vil du si det slik at det er naturlig at jeg oppfatter det som belastende , altså det jeg har opplevd? Jeg mener at det er naturlig at det jeg har opplevd fører til psykiske reaksjoner. Og det er mulig det som har hendt. Jeg føler at det er et sår inni meg, et sår som ingen ser, men et sår som jeg forsøker å lege selv, men det er ikke lett å lege det, og så får jeg "drømmer-marerittfilm i hodet" pga at såret ikke vil gro igjen. Og det er sikkert et slags traume. 

 

Endret 10. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Ja, du har hørt hva jeg har vært igjennom. Jeg sier ikke alt her inne. Det er verre enn hva jeg sier, men jeg føler at jeg må milde det ned. Men av det jeg sier så vil du si det slik at det er naturlig at jeg oppfatter det som belastende , altså det jeg har opplevd? Jeg mener at det er naturlig at det jeg har opplevd fører til psykiske reaksjoner. Og det er mulig det som har hendt. Jeg føler at det er et sår inni meg, et sår som ingen ser, men et sår som jeg forsøker å lege selv, men det er ikke lett å lege det, og så får jeg "drømmer-marerittfilm i hodet" pga at såret ikke vil gro igjen. 

 

Ja det er naturlig at du føler det som belastende, har opplevd ting jeg og i livet og den sårbarheten gjorde det ikke bedre. Det er hele tiden vondt inni ja.

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja det er naturlig at du føler det som belastende, har opplevd ting jeg og i livet og den sårbarheten gjorde det ikke bedre. Det er hele tiden vondt inni ja.

Ja, kanskje vi er født med en sårbarhet også, og når vi opplever beslastende ting så kan det sitte på oss, og skade oss. Og det er da vi behøver hjelp for å få bukt med skadene. Det er som å ramle... Man får et sår, men de sårene vi får er vanskelig å få til å gro. Og da får vi ytterligere komplikasjoner i oss selv med plager pga såret. 

[stjernestøv]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Ja, kanskje vi er født med en sårbarhet også, og når vi opplever beslastende ting så kan det sitte på oss, og skade oss. Og det er da vi behøver hjelp for å få bukt med skadene. Det er som å ramle... Man får et sår, men de sårene vi får er vanskelig å få til å gro. Og da får vi ytterligere komplikasjoner i oss selv med plager pga såret. 

Ja det er vel noe i den duren ja, livet er skadelig  Men føler jeg har blitt sterkere nå enn før, jeg tåler mer nå...mye mer. 

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja det er vel noe i den duren ja, livet er skadelig  Men føler jeg har blitt sterkere nå enn før, jeg tåler mer nå...mye mer. 

Vi blir robuste med årene   hehe

Endret 10. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Vi blir robuste med årene   hehe

Ja sant det, til slutt går det ikke an å såre oss  

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja sant det, til slutt går det ikke an å såre oss  

Helt sant. Vi blir tøffere fordi vi har vært gjennom mye tøfft.  . Og ja snart så klarer ingen å såre oss lenger  

Endret 10. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Helt sant. Vi blir tøffere fordi vi har vært gjennom mye tøff.  . Og ja snart så klarer ingen å såre oss lenger  

 

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Helt sant. Vi blir tøffere fordi vi har vært gjennom mye tøff.  . Og ja snart så klarer ingen å såre oss lenger  

Nei ingen kan knekke oss da, styrke kommer av mye motgang  

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

 

Nei ingen kan knekke oss da, styrke kommer av mye motgang  

Jeg sitter allerede inne i min egen verden. Ser ut vinduet.. og ser at det er litt lett med snø utenfor  . hahahaha. Huff det har kommet snø...  . 

Ingen skal knekke oss  . 

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

 

Nei ingen kan knekke oss da, styrke kommer av mye motgang  

Ja vi bygger opp styrke  

[stjernestøv]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Jeg sitter allerede inne i min egen verden. Ser ut vinduet.. og ser at det er litt lett med snø utenfor  . hahahaha. Huff det har kommet snø...  . 

Ingen skal knekke oss  . 

Nei ingen skal knekke oss  

Var litt snø i lufta her og, var sønnen min som sang "Det snør det snør..."

[Gjest Mina1]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Nei ingen skal knekke oss  

Var litt snø i lufta her og, var sønnen min som sang "Det snør det snør..."

Ja det gjelder å være tøff, og man ser jo at selv om man sliter psykisk så er vi like godt oppegående i topplokket som alle andre. Det er jo slik at før så tenkte jeg at dersom man slet psykisk så var det noe i veien. Men man funker på en måte normalt, men man sliter hardere pga visse plager osv. 

Men stjernestøv: er det filmene og bildene du får opp som gjør at du er uføre og sliter på en måte? Eller er det andre ting i tillegg? 

[stjernestøv]

2 timer siden, Mina1 skrev:

Ja det gjelder å være tøff, og man ser jo at selv om man sliter psykisk så er vi like godt oppegående i topplokket som alle andre. Det er jo slik at før så tenkte jeg at dersom man slet psykisk så var det noe i veien. Men man funker på en måte normalt, men man sliter hardere pga visse plager osv. 

Men stjernestøv: er det filmene og bildene du får opp som gjør at du er uføre og sliter på en måte? Eller er det andre ting i tillegg? 

Ja vi er jo bare vanlige mennesker vi og,hadde barnebarnet mitt litt i dag...så kos <3 

Når jeg ble ufør hadde jeg diagnosen schizofreni og var veldig dårlig,psykologen sa jeg ble ikke bedre heller omvendt. Men de har altså forandret diagnosen til schizoaffektiv. 

[Gjest Mina1]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja vi er jo bare vanlige mennesker vi og,hadde barnebarnet mitt litt i dag...så kos <3 

Når jeg ble ufør hadde jeg diagnosen schizofreni og var veldig dårlig,psykologen sa jeg ble ikke bedre heller omvendt. Men de har altså forandret diagnosen til schizoaffektiv. 

Mener de at det er shizofrenien som gir bildene og filmene i hodet? 

Jeg pratet med min sønn i dag om dette. Har ikke pratet med han om dette før. Han er voksen nå. Fortalte at jeg har bestillt legetime, fordi jeg sliter litt med angst, og slikt. Spurte om hvordan han registrer min adferd. Han sa at jeg merker ingenting. Du oppfører deg helt normalt mamma. Men jeg har merket en ting: det er at du spør ofte: "om alt går bra med meg.. Du virker så bekymret iblant" Men ellers merker jeg ingenting. Du virker glad og godt humør, er aldri hissig og veldig grei og enkel å ha med å gjøre. Jeg sa: ja det sees ikke utenpå, men innvendig så har jeg det bra, men jeg sliter med angst og så får jeg bilder i hodet av det jeg tenker på , og det kan være veldig vanskelig for meg. Det kan ikke være så ille, for jeg ser at du fungerer perfekt... sa han. Det er ikke så ille sa jeg. For jeg fungerer jo.. men det er kun det at jeg har noe angst som ikke vil slippe taket som jeg må få behandling for. Men jeg er glad og lykkelig og har et bra liv. Det har jeg. 

Så sønnen ser heller ingenting galt med min adferd annet enn at han har registrert at jeg er bekymret ofte for han og søsteren. 

Mulig jeg kan ha det samme som deg stjernestøv: og det skjules jo mest på innsiden gjerne.... Jeg vet ikke men jeg må gå på legetimen og høre  

[Gjest Mina1]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja vi er jo bare vanlige mennesker vi og,hadde barnebarnet mitt litt i dag...så kos <3 

Når jeg ble ufør hadde jeg diagnosen schizofreni og var veldig dårlig,psykologen sa jeg ble ikke bedre heller omvendt. Men de har altså forandret diagnosen til schizoaffektiv. 

Koselig med barnebarn  Du er heldig som har opplevd å bli bestemor  . Barn og barnebarn er det viktigste som fins!!!!