Den kompliserte kjærlighetssorg. Hvordan gripe fatt i slikt?

[AnonymBruker]

Gå inn i deg selv og tenk etter: 

«Hva ønsker jeg å oppnå med alle disse gjentatte trådene og innleggene mine, og på hvilken måte hjelper det meg?»

Anonymkode: e06de...b88

[Gjest Mina1]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er to grøfter her. Det ene er å forakte sine egne svakheter og skamme seg over psykiske plager. Det andre er å la psykiske plager bli ens identitet og stadig ville ha bekreftelser på det. Da jeg gikk i terapi fikk jeg hjelp til å gi slipp på ting. Jeg snakket om det samme igjen og igjen. Jeg måtte få help til å stoppe dette tankekjøret. For det er tankekjør du har. Det er slitsomt og ikke så lett å hanskes med alene. Ved en angstlidelse er det alltid noe som plager en. Hvis du slutter å tenke på ekskjæresten vil det raskt komme noe annet. Jeg var veldig sårbar for andre sine tilbakemeldinger om mine plager. En terapaut kan være tolmodig men også streng og konfronterende. Jeg ble dypt ulykkelig om noen sa meg imot. Følte da på skam og uverdighet og følte behov for å forsvare meg. Trengte så veldig å bli hørt og forstått. Uroen og jaget på innsiden gjorde meg forvirret og litt selvopptatt. Mitt lave selvbilde gjorde at jeg kunne oppfatte alt som kritikk. Så ville jeg henge meg opp i å gruble på ALT. Det kan for utenforstående virke irriterende og overdrevet men for den som lever med dette er det en lidelse. Du trenger hjelp rett og slett. 

Anonymkode: 7c162...ddd

Det er en lidelse. Men det er ikke alle som forstår det. Men dette er ikke noe jeg ønsker å slite med. Eller bevisst går inn for å slite med. Det er sant det du sier... Og jeg har tidligere hatt to kjærlighetssorger hvor den ene varte i 4 år og den andre i 3 år. Men jeg kom over det men det var tøfft. 

[Gjest Mina1]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler ikke at et finnes regler for noen typer sorg. Det bunner stort sett ned til at folk kommer fort over ting som ikke betydde så mye og bruker lang tid på de som betydde noe. Noen har kjærlighetssorg livet ut over noen de elsket, andre bruker 3 dager på å komme over noen de sa de elsket. Men uansett er nok den mest effektive måten og skyfle noen ut av systemet å forelske seg på ny..men det er ikke så lett å tvinge sånt frem når man trenger det da.

Anonymkode: 8f928...e71

Godt du forstår. Jeg fikk mye kritikk da jeg ikke kom over de forrige forelskelsene mine. De varte i 3 og 4 år med sorg. Kritikken hjalp meg ikke. Men det som hjalp var da jeg aksepterte sorgen. Jeg tenkte : jaja så kan den vare livet ut da... lev med det... Og da fikk jeg det bedre. 

Å forelske seg i en ny er ikke lett. For jeg er redd for å forelske meg igjen. Jeg har datet en god del og blant de 17 jeg har truffet på i etterkant av bruddet så er det kun 3 av de som jeg kunne blitt forelsket i. Men de 3 var ikke interessert i meg. Og jeg har blitt så trist av dating og det å lete etter ny at jeg dropper det i perioder. 

Takk for bidrag. 

Og til de som ikke har forståelse for at det kan være tungt å komme over noen kan bare forlate tråden. Jo mer følelser jeg hadde jo tyngre er det for meg å komme over det. Det har jeg erfart fra tidligere. Desverre. Og ja jeg er livredd for å begi meg inn i noe nytt og forelske meg igjen. Jeg har hatt det så vondt med dette og redd for å bli skuffet igjen. 

Endret 15. november 2017 av Mina1

[emilie321]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Godt du forstår. Jeg fikk mye kritikk da jeg ikke kom over de forrige forelskelsene mine. De varte i 3 og 4 år med sorg. Kritikken hjalp meg ikke. Men det som hjalp var da jeg aksepterte sorgen. Jeg tenkte : jaja så kan den vare livet ut da... lev med det... Og da fikk jeg det bedre. 

Å forelske seg i en ny er ikke lett. For jeg er redd for å forelske meg igjen. Jeg har datet en god del og blant de 17 jeg har truffet på i etterkant av bruddet så er det kun 3 av de som jeg kunne blitt forelsket i. Men de 3 var ikke interessert i meg. Og jeg har blitt så trist av dating og det å lete etter ny at jeg dropper det i perioder. 

Takk for bidrag. 

Og til de som ikke har forståelse for at det kan være tungt å komme over noen kan bare forlate tråden. Jo mer følelser jeg hadde jo tyngre er det for meg å komme over det. Det har jeg erfart fra tidligere. Desverre. Og ja jeg er livredd for å begi meg inn i noe nytt og forelske meg igjen. Jeg har hatt det så vondt med dette og redd for å bli skuffet igjen. 

Jeg opplever at mange har forståelse for din kjærlighetssorg selv om de gir råd du ikke liker. Har selv flere sorger, den siste store sorgen er å ha mistet et kjært familiemedlem i selvmord for få år siden. Jeg tror ikke min sorg hadde blitt bedre hvis jeg skulle skrevet om det hele tiden her inne på DOL, den hadde nok da vedvart i styrke. 

[Gjest Mina1]

14 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg opplever at mange har forståelse for din kjærlighetssorg selv om de gir råd du ikke liker. Har selv flere sorger, den siste store sorgen er å ha mistet et kjært familiemedlem i selvmord for få år siden. Jeg tror ikke min sorg hadde blitt bedre hvis jeg skulle skrevet om det hele tiden her inne på DOL, den hadde nok da vedvart i styrke. 

Uff, forstår deg. Det er vondt med sorg, og å miste et familiemedlem i selvmord er forferdelig. Jeg har selv mistet en person i nær familie i selvmord for en del år tilbake. Det er noe man aldri kommer over. Noe man desverre må leve med også. 

Jeg er enig med deg at det hjelper ikke å skrive om det. Det gjør det vondt verre. Jeg er veldig overfølsom, og inni meg så "bobler" det til jeg sprekker helt over iblant... og så skriver jeg om dette her som en trang for å få ut alt det jeg surrer på... men det blir feil.. jeg må gjøre noe annet .. trene foreks... . Men jeg skal forsøke å la den "boblen" ikke sprekke på den måten... Ja jeg leste over innleggene i tråden på nytt, og iblant så føler jeg at ingen forstår meg, men når jeg leste de på nytt så ser jeg jo at det virker som om noen forstår at en sorg er ikke selvpåført, og det er ikke noe jeg ønsker å ha, men jeg har det. Men jeg skal forsøke å ikke prate om det her inne, og gjøre andre tiltak for å ta tak i de vonde følelsene. Da er det gjerne bedre å gå ut å trene. Få de vonde følelsene ut i form av trening. 

Jeg forstår hva du mener. Sorg er vanskelig, og å bare finne en ny "erstatter" er ikke akkurat en lett sak. Det kan godt være mulig at jeg aldri finner han. Jeg har truffet 17 menn siden han, og man kan ikke akkurat si at jeg ikke har jobbet med det. Men jeg har ikke høy tro om at noen vil like meg heller, og av de som likte meg så var det ikke den typen mann jeg blir forelsket i... desverre.... Det er ikke lett å bare finne en ny forelskelse som erstatter for en sorg... Hadde det vært lett så hadde han ringt på døren min i dette øyeblikk  . Men så enkelt er det ikke. De eneste som sender meg meldinger i dette øyeblikk er menn som jeg ikke blir forelsket i.... .. så ja det fins menn som er interessert i meg .. men jeg er ikke forelsket eller interessert tilbake... 

Iblant må man bare akseptere at en sorg kan vare. Gjorde det tidligere og først da ble alt lettere. Men man må gjøre det beste ut av sorgen. Aksepterer man sorgen er det mye bedre, istedet for å sammenligne seg med de som kom over sorgen i løpet av 2 uker - 3 måneder, og å trykke seg ned for at det skal ta så lang tid. Det gjelder å akseptere seg selv. 

Endret 15. november 2017 av Mina1